torsdag 24. oktober 2013

Strikkefadeser eller ulltøy som ikke er i bruk

Ulltøy i skammekroken ble etterspurt etter forrige innlegg. Siden jeg har strikket så mye til meg selv de siste årene, så er det en del skapfyll også. Mye av det er de eldste plaggene, som jeg lagde da jeg tok opp strikkingen for fullt i 2008/2009 og ikke visste bedre.

Førstemann ut er Kragejakka til Nøstebarn. Dette var den første jakka jeg strikket til meg selv på årevis.


Denne burde jeg nesten finne fram igjen, for jeg er litt usikker på hvorfor den ikke blir brukt. Kanskje den har blitt fortrengt av nyere modeller rett og slett. Den er litt slapp i kraven og glir ned over skuldrene så vidt jeg husker. Knappene er for tunge, og får jakka til å sige i knappestolpene. Den ble strikket tidlig i 2009, og her tok jeg i bruk heklemetoden før jeg klipte opp jakka foran for første gang. Her var jeg nesten forut for min tid.

Neste er Jakke i retrostil


Denne ble også strikket i 2009, og for første gang med garn bestilt fra det store utland: Cascade220. Mønsteret fant jeg i boka: "Strikk i en fei", og den har isydde ermer, noe jeg vanligvis unngår, men da visste jeg ikke bedre.

Denne har også krave som siger utover skuldrene, så den har aldri sittet helt godt. I tillegg er det for få knapper i forhold til hvor trang den er, så knappestolpen buler. Siden det i tillegg har seget på noen kilo siden denne ble strikket,ble den for trang og den har gått videre til Fretex.

Ribbestrikket vest av Lene Holm Samsøe er også i skammekroken.


Mitt første alpakkaprosjekt, og da jeg var ukjent med alpakkaens noe sigende egenskaper, ble denne strikket på for store pinner. Fargen er fin og vesten er søt, men ribbestrikken er slapp og jeg føler meg tønneformet med denne på. I tillegg har jeg problemer med vester, armene blir jo kalde! Det er kanskje noen dager i overgangen mellom sommer og høst jeg kan ha de på før jeg må ty til jakker og gensere.

Så er det Folklore.


Denne skjærer det litt i hjerteroten at jeg ikke kan bruke. Den er så fin i farger og mønstre og lett som en fjær. Men, den er alt for trang i armene og alt for vid over bringen, så den sitter ikke pent og er ubehagelig å ha på. Jeg antar at dette problemet kunne vært løst ved å fordele flere masker fra bolen til armene før deling siden dette er rundfelling. Etter opp-klipping er det ikke så lett å endre på dette. Kanskje jeg skulle laget en ny?

Det er visst ingen ende på plagg som ikke blir brukt, og neste jakke ut er Hybrid-Tempest


Akk så vakker jakke, men alt for, alt for liten. Totalt feilberegning av størrelse ved forandring og dels egenkomponering av originalmønsteret. Datteren har fått overta denne, men den har nesten ikke blitt brukt dessverre.

Det er fortsatt et par ting som skal med. Genseren Mandel er neste på lista.


Mønsteret var fint, passformen veldig god, så her var det garnvalget som ble feil. Drops Alpakka-silk nupper grusomt på meg, så etter kort tids bruk så den rett og slett ikke ut. Det hender jeg tar den på til hjemmebruk, for den er myk og god. Jeg kunne gjerne strikket en ny genser etter dette mønsteret, men i et annet garn!

Sistejakke ut er Aidez.


Igjen er det garnvalget som ble feil, for jakka er i grunnen både elegant og fin. Drops Alaska er et tungt garn og det nupper! Masse! Fargen er også litt trist, typisk nettkjøp. Datteren bryr seg ikke like mye om nupping, så hun forsvant lykkelig med denne.

Det var faktisk flere plagg enn jeg trodde på ikke-i-bruk-lista, så det er godt at lista over strikkeplagg i bruk er enda lenger. Det er enda nok til et par bloggposter til, så jeg tror jeg seriøst må skaffe meg et liv. ;)

 Det beste med å ha strikket litt feil, er at jeg faktisk har lært. Både garntabber og størrelsestabber har det blitt adskillig mindre av etter hvert, og jeg har lært å prøve strikkeplagg underveis. Jeg føler jeg har lært kjempemasse siden 2008, og har øket strikkeferdighetene betraktelig. Skulle bare mangle kanskje, så mye tid jeg har brukt på å strikke.

Har du noen strikkefadeser gjemt i bunnen av klesskapet?

lørdag 19. oktober 2013

Ull hele året

Monstermønster har laget innlegg på bloggen sin om ulltøy i bruk, og oppfordrer andre til å gjøre det samme. Den utfordringen tar jeg gjerne, jeg har nemlig vært så ivrig med strikkepinnene de siste årene, at jeg har ulltøy i bøtter og spann.


Pinneguri har også blogget om ulltøy i bruk, men mens hun mener vi nå skal bruke ulltøy de neste seks månedene, bruker jeg ull hele året. Det er nok en og annen varm og ulløs dag i løpet av sommersesongen, men som regel er ikke ulljakka langt unna likevel.

Siden jeg har så mange ullplagg å velge mellom, så er det "sommerulla" som blir presentert her, altså ullplagg som har blitt brukt mest i løpet av det siste halvåret. Så får de tykke ullplaggene få et eget innlegg senere, og kanskje burde jeg ha et for de som er i skammekroken  og ikke blir så mye brukt også.


Wollmeise er skikkelig sommerull synes jeg. Det er ikke særlig varmt og er så behagelig og mykt at det kan bæres rett på huden. Jeg har strikket to jakker i samme mønster: Honeybee cardigan. Disse har vært en desidert suksess og har vært mye brukt siden jeg strikket de i 2011. Den fiolette har vært en god del mer brukt en den gulgrønne, og det er fordi jeg synes det er lettere å matche lilla til den øvrige garderoben. Dette er jakker jeg gjerne pynter meg med, og føler meg fin. Pent sitter de også. Disse er blogget tidligere her og her.

Genseren Lavender Honey, strikket jeg i våres og den er også blitt brukt mye. Fin å ha på når jeg skal ut av huset og se litt ordentlig ut. Wollmeise holder seg veldig pent i bruk, det nupper ikke og plaggene ser nesten like fine ut nå som da de ble strikket.


Selv om Wollmeise holder seg godt, så er det superwash-behandlet og jeg har en svakhet for ren, ubehandlet, tynn ull. Disse plaggene på bildet over luner mer, men er samtidig tynne og lette å slenge på seg når det kommer kjølige sommervinder. De har nok litt mer hverdagspreg, men så er det jo de dagene det er flest av også.

Fra venstre: den desiderte favoritten det siste halvåret: Hverdagsjakka. Passe tykk (eller tynn), fine farger, ganske kroppsnær uten å være for trang. Denne jakka blir stadig vekk foretrukket framfor de andre. Når mønsteret dukker opp i bladet Familien i løpet av høsten, så sier jeg bare: Løp og kjøp!

Hverdagsjakka fikk være med på sommerferie og et besøk til vakre Urnes stavkirke
Den stripete jakka i lysebrunt og hvitt er Hverdagsjakke nr 2. Foreløpig ublogget. Den er strikket i tweedgarn, som er litt mindre spenstig enn Pickles pure wool og ble derfor en større jakke enn den første. Veldig god å slenge på seg, og den er deilig nøytral i fargene. Ikke fullt så god som nr 1, men slettes ikke verst og mye brukt den også.

En genser har sneket seg med her også. En tettsittende Buttercup-hybrid i Geilsk tynd ull. Den veier bare 170 gram og er derfor et plagg som fint kan brukes tidlig vår og høst.

Sinnasaujakka er også strikket i tynn ull, Holst supersoft. Jeg er veldig glad i tynt ullgarn, for jeg synes plaggene blir så anvendelige. De er fine å ha under jakker av de fleste slag og ikke er de tunge å ha med seg i reserve i veska heller. Sinnasaujakka kunne med hell vært litt mer romslig over armene og brystet, men sånn går det når man strikker med tynnere garn enn i mønsteret uten å justere tilstrekkelig for det underveis.


Siden det går mot kaldere tider, så har også det tykkere ulltøyet så smått blitt tatt i bruk. I dag har jeg på stripete genser i dobbel Holst supersoft. Denne strikket jeg i sommer, så den har ikke vært så mye i bruk foreløpig, men jeg absolutt optimist på vegne av denne genseren utover vinteren.

Og ja jeg er virkelig blitt helt avhengig av ull, og akkurat denne avhengigheten skal jeg ikke prøve å venne meg av med. Det kommer til å bli ulltøy hver dag framover nå, i stadig tykkere varianter. Klesskapet er sprengt fylt til randen av hjemmestrikk, så hvis jeg fryser i vinter er det min egen feil.


Ha en fortsatt god helg og fortell gjerne om egne erfaringer med ullplagg i bruk. :)

søndag 6. oktober 2013

Teppe til en liten ny en

Jeg har litt problemer med bloggen for tiden. Den er veldig motvillig til å bli oppdatert i blogglistene, både her og på blogger rundt om kring har jeg forstått. Det gamle blogginnlegget blir stående langt nede i blogglistene, også oppdateres det kanskje etter et døgn eller to hvis jeg er heldig. Er det noen som har forslag til en løsning på dette så blir jeg glad, siden jeg føler at jeg blogger nesten bare for meg selv for tiden. Ikke for det, da har jeg jo ihvertfall én interessert leser.


Vi venter på et nytt barnebarn på mannen sin side, og et bonusbarnebarn for meg. Siden mottakeren ikke kan posere foreløpig, steppet Ulla velvillig inn som modell.

Jeg har strikket rilleteppet som det er oppskrift på i boka Strikk til Nøstebarn. Jeg har ikke boka dessverre, men det er ikke rakettforskning å strikke et teppe på diagonalen. Jeg la opp fire masker og strikket en runde. Så strikket jeg to masker lagde et kast og strikket pinnen ut. Dette gjentas på hver runde til teppet er så bredt som ønsket. Jeg økte til 196 masker før jeg snudde.


Fellingene strikket jeg sånn: strikk en maske, så to sammen, et kast og så to sammen igjen og rett pinnen ut. Dette gjorde jeg til jeg hadde fire masker igjen før jeg felte av.


Teppet er strikket i Holst supersoft i fargene Flannel grey og Glacier, en rille av hver farge i striper. Pinnenummer 5.5 ga et  mykt, luftig og og ikke minst stort teppe på ca 1x1 meter. Tipper det holder en god stund selv om de vokser fort disse små.


Det var litt langtekkelig tålmodighetsstrikk, men fint til tv og lydbok. Med litt iherdig innsats ble det ferdig på ca en uke. Nå håper vi mottakeren bestemmer seg for å hilse på verden snart, og kan ta i bruk teppet.

Prosjektside på Ravelry

torsdag 3. oktober 2013

Inspirert

Det hender ikke så sjelden at jeg dumper borti inspirasjon på Ravelry, en blogg, Pinterest eller andre steder, og starter opp et helt annet prosjekt enn det jeg opprinnelig hadde tenkt. På Ravelry har jeg laget meg en kø av ting jeg har tenkt til å strikke, men ofte er det noe helt annet som havner på pinnene istedenfor.

Nytt par pulsvanter i Hifa Pelsull

Dette skjedde igjen før helgen, da jeg ble minnet på Annepålandets pulsvanter på bloggen hennes. Jeg har strikket et par til sønnen tidligere, og de ble så gode at var jeg fast bestemt på å strikke et par til i det samme garnet.

"Gamle" pulsvanter i Abuelita 3-tråds merino fra Pickles
Det er to år siden og siden det stadig dukker opp nye fristelser gikk puslvantene i glemmeboken. Garnet ble dessuten brukt opp på et en lue jeg ble inspirert til å strikke i mellomtiden. 

Myk lue som ble til av restene etter pulsvantene
Og sånn har det antagelig gått i en runddans fra det ene prosjektet til den neste inspirasjonen, til jeg nylig satt og lette etter mønster til pulsvanter som skulle matche denne lua:

Skinner hat i det fine garnet Malabrigo sock i fargen Persia, innkjøpt i Barcelona
Et par pulsvanter i Malabrigo-garnet ble startet opp, men forkastet siden de ble for vide. Jeg fant ikke noe annet mønster som var midt i blinken, så da pulsvantene til Anne på landet dukket opp igjen, forkastet jeg derfor tanken på matchende lue og vanter, og gikk for mismatch med tykkere garn og pinner. 


Garnet er deilig pelsull fra Hifa, som jeg har hatt lyst til å prøve siden jeg kjøpte garnet i fjor vinter. Dette er litt loddent, men likevel glatt garn og det virker veldig varmt. Dette er rask strikk på pinne 4-4.5 og oppskrift finner du her. Jeg strikket hele på pinne 4, men pelsullen hadde nok hatt det endra bedre på pinne 3.5. Drøyt viste garnet seg å være også, for det gikk kun med 45 gram til et par pulsvanter.

Matcher kanskje ikke lua, men det passer jammen godt til resten av bekledningen likevel.
Pulsvantene ble strikket på biltur til Kristiansand og der fikk jeg sannelig anledning til å øke garnbeholdningen igjen etter en tur innom butikken Den blaa dør. Der hadde de veldig mye fint Isager-garn.


Det lysegrå og mørkegrå garnet er allerede på pinnene, for i butikken ble jeg inspirert til å strikke genser til mannen i huset, som ønsker seg en spettete genser. 

Og pulsvantene i det blågrønne Malabrigo-garnet? De er lagt på is, for jeg ble inspirert til å strikke sundagsvotter av garnet i stedet. Hvis det ikke ender opp som noe helt annet til slutt da. 

Strikker du alltid det du har planlagt eller blir du ofte inspirert til å strikke noe helt annet?

Pulsvantene matcher høsten ganske bra også