søndag 25. november 2012

Byttehandel

En kollega ønsket seg pulsvarmere som kunne beskytte mot trekk fra det tidvis overivrige klimaanlegget på jobb. Riktignok har jeg jo en del å strikke fra før på julegavefronten, men et par pulsvanter tar ikke så mange timene at det har avgjørende betydning for om de andre strikkegavene blir ferdig til jul.



Mønsteret er "gammelt" og velprøvd, det heter Blonde(pulsvanter) og er et gratismønster på norsk fra Pinneguri. Svart er en farge jeg bruker lite av, og også har lite av i garnskuffen. Et hespe fin Madelinetosh merino light hadde jeg imidlertid på lur, og det egnet seg godt til formålet, mykt og kløfritt som det er.


Siden mottaker har smale håndledd, valgte jeg å strikke fem repetisjoner av "blonden" istedenfor seks og den ble nesten mer enn stor nok likevel. Ikke noe stort garnsluk dette, kun 25 gram garn gikk med til pulsvantene.


I 2009 strikket jeg to par pulsvanter etter samme mønster. Det var nok mitt første møte med lace-strikking og jeg husker at jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle få til "kanten" eller den raden med rettmasker som markerer hvor mønsteret begynner. Nå skjønner jeg nesten ikke hvordan det var mulig å ikke få det til, så øvelse gjør mester og pulsvantene har fungert godt uten kant også.

Tilbake til kollegaen, som forøvrig ble særdeles fornøyd med pulsvantene og insisterte på at jeg skulle ha noen kroner for arbeidet. Jeg foretrekker i grunnen å strikke gaver, siden jeg synes prissetting er så og si umulig.

Siden dette er første gang jeg har fått betalt, så passet det å omsette pengene i litt lys i mørketiden.


Et nytt lyshus i serien Urbania fra Kähler har stått på ønskelisten siden i fjor jul, og dette var en fin anledning til å skaffe et nytt hus til det ene jeg hadde fant jeg ut. Litt måtte jeg spytte i kassen selv også, men fin byttehandel var det, siden jeg fikk lys og hun fikk varme.

lørdag 17. november 2012

En dyd av nødvendighet

Bloggen går for lut og kaldt vann om dagen, og sender stadige små stikk og minner på at den er forsømt på det groveste. Julegavestrikk av den overambisiøse typen i både antall og type prosjekter, gjør at det meste av hobbytiden går med til det. Hemmelige julegaveprosjekter er ikke helt forenlig med blogging, siden mottakerne kan finne på å snuse innom her.

Et par småting utenom har jeg klart å få ferdig, og det aller viktigste og helt nødvendig, var et nytt setetrekk til sykkelen.


Jeg hadde to tidligere i høst, men da det ene ble stjålet og det andre mistet i løpet av en snau uke, måtte det handles. Eller hekles rettere sagt. Kalde bakender ved sporadisk vintersykling vil vi unngå og som vanlig skuffet ikke Ravelry på mønsterfronten. Mønsteret jeg fant var med et hjerte innfelt, men med mine begrensede hekleferdigheter holdt det lenge å forme et setemønstret trekk.

Underveis tilpasset jeg det sykkelsetet mitt og under heklet jeg mange omganger ekstra for å få det til å sitte uten strikk.


Garnet er Drops Eskimo, nesten to nøster gikk med. Ikke den lekreste fargesammensetningen kanskje, men det er godt gammelt årgangsgarn og det tykke garnet fungerer kjempefint til formålet. Jeg tror jeg må hekle litt oftere, for jeg blir så utrolig fornøyd når jeg faktisk får til noe, og setetrekket sitter veldig godt på. Riktig så kjapt gikk det også på heklekrok 5.5.

Ellers, så ble det en lillebror som skulle ha babyjakken så da måtte jeg hekle litt igjen. Da ble det en  lyseblå kant på jakke og lue. Det var rart å se hvor stor den lille jakka var til mottageren foreløpig.


Et lite tips til andre som har mange julegaver å strikke: Ikke begynn med et stort prosjekt til deg selv samtidig, som i tillegg er mye mer fristende å strikke på. "Noen" jeg kjenner har visst gått i den fella.

"Noen" som ikke strikker julegaver
Ha en fin helg i novembermørket! Tenn lys! :)