tirsdag 23. oktober 2012

På siste verset i hagen

Nå synger det på siste verset for høststaudene i hagen. De begynner å bli preget av mye regn og en lang blomstringssesong.


Siden vi hadde en stor oppgradering av hagen i fjor, var det spennende å se hva som trivdes av det vi plantet på sensommeren i fjor. Høststaudene har vært overraskende flotte og villige, men den aller største gledelige overraskelsen er sedumtaket vi la på boden.


Det har blomstret i forskjellige farger i hele sommer, det er tydeligvis blomster med ulik blomstringstid i sedumblandingen. Utenfor nå, med utsikt fra kjøkkenvinduet, har det virkelig sin storhetstid med et oppkomme av blomster i  gule og lilla nyanser.


Jeg hadde vært fornøyd bare det var grønt, så dette er en stor bonus.


Bildet over er fra juli, da var taket overstrødd med hvite blomster, som humlene elsket. Jeg tror nok sedumtaket er noe av det jeg er mest fornøyd med at vi bestemte oss for i hagen.


Margeritter er takknmelige, disse ble plantet tidlig i juni og har blomstret siden uten noe særlig annet enn litt vann og gjødsel i ny og ne. De siste to månedene har de visst ikke fått noen av delene. De rosa slyngpetuniane (tror jeg det er), ble plantet i fjor, og bestemte seg plutselig for å komme til overflaten og blomstre igjen nå på høstparten. Sånt liker vi.


Stokkrosen har visst misforstått årstiden litt, for mens andre artfrender blomstret for flere måneder siden, er denne klar til blomstring nå. Den har stått i rosa knopp i flere uker og er tydeligvis ikke helt fornøyd med temperaturen for den nøler fortsatt med å blomstre. Nå spørs det om ikke frosten kommer den i forkjøpet.


Blomkarsen blomstrer fortsatt, et tegn på at første ordentlige frostnatt ikke har vært enda. Spørs om den overlever det kalde været som er meldt mot slutten av uka.

Ha en fortsatt blomstrende uke! :)

søndag 21. oktober 2012

Vi venter...

Vi venter på et nytt tilskudd til familien. Mannen i huset skal bli farfar igjen, og jeg får et bonusbarnebarn.


Mens vi venter har jeg strkket babyjakke. Oppskriften heter Hansemanns hentesett og er fra boka Brukt på nytt av Katrhrine Gregersen.


Kjønnet foreløpig ukjent, så derfor valgte jeg en nøytral lys gråfarge jeg hadde liggende av Flicolana New Zealand lammeull fra 123knit. Tanken er å hekle en kant rundt i passende farge når babyen ankommer.

Ribbestrikk er ikke min favoritt å strikke, jeg synes den stadige vekslingen mellom vrang og rett gjør at det går usigelig seint. Samtidig er jeg veldig glad i det ferdige resultatet av ribbestrikk, og til babyjakker er det veldig praktisk at det er så tøyelig. Ikke er den uoverkommelig stor å strikke heller, mens den ribbejakka jeg ønsker meg selv antagelig aldri blir strikket.

Jeg fant også en minst 20 år gammel oppskrift fra Askeladen på babylue. Rettstrikk denne gangen, best å ikke utfordre ribbestrikkmotstanden for mye. En veldig god lue så vidt jeg kan huske, men den ble større enn jeg hadde forespeilet meg. Den tilsvarer nok heller seks måneder enn nyfødt gjetter jeg på.


Ulempen med å strikke med restegarn er at det tar slutt, og dermed er det ikke nok til en mindre versjon av lua. Apropos garnet, så ble det supermykt og nesten litt loddent etter en vask, og jeg skjønner at denne type garn er mye brukt til baby og barn.

Og da er det vel bare å fortsette å være tålmodig og vente litt til. Ha en fortsatt god søndag! :)

mandag 15. oktober 2012

Seine kalver å ale?

Dette uttrykket har jeg fra min tidligere svigermor fra Hardanger og det henspiller på at det tar ganske lang tid før disse menneskebarna er klar for å forlate redet. I hvertfall hvis man setter det opp mot kalver og andre likesinnede dyr.



Likevel har jeg litt vanskelig for å fatte hvordan denne ett-åringen plutselig har gått hen å blitt atten år? Hvor ble det av tiden liksom? Ja, jeg vet det er litt patetisk og likevel ganske vanlig å ha det på den måten. En stor trøst er at attenåringen slett ikke er så verst hun heller, og atskillig mer selvstendig en ettåringen.

Og best av alt er at mors hjemmestrikk er populært igjen. Siden datteren allerede hadde stukket av med Dorthe-genseren, ble det litt nistrikking av diverse småplagg i anledning dagen.


Selbuvotter stod på ønskelisten og disse er strikket etter dette gratismønsteret. Garnet er 3-tråds  årgangsgarn fra Rauma etter denne opprekte Setesdalsgenseren.


Pulsvantene "Fru Terje Vigen" som Pinneguri har laget mønster til. Strikket i rester av Wollmeise. De ble veldig gode, og det frister å lage et par til meg selv etterhvert også.


"Wood Hollow hat" strikket i Drops Alaska, rester etter Aidez-jakka. (Den jakka er blitt mektig populær og lånes i stor skala av tenåringene). Jeg lagde en repetisjon ekstra på lua, men siden Alaska er tykkere enn originalgarnet ble den for lang. For å slippe å rekke opp alt for mye, valgte jeg å  felle litt mer hardhendt enn oppskriften, istedenfor å ta opp den ekstra repetisjonen. Nå har den også fått dusk, men det rakk jeg ikke å avbilde før lua var ute av huset.


Siden jeg ble så i tvil om den første lua var passe, så strikket jeg likegodt en til mens jeg var i farta. Denne er også "overraskende" nok strikket i restegarn, denne gangen en rest Nøstebarns to-tråds ull , som jeg har hatt liggende siden tidenes morgen. Lua ble strikket med to tråder sammen og fikk også en repetisjon ekstra, men ble i motsetning til den andre passe siden garnet er tynnere. Tanken var at attenåringen skulle få velge hvilken hun ville ha, men ikke uventet foretrakk hun begge.

Attenåringen er forresten såre fornøyd med nylig oppnådd alder, og stiller seg naturlig nok helt uforstående til mors sentimentale følelser om at hun er blitt så stor. Det er en tid for alt, og jeg får nok bare venne meg til tanken om at ett-åringen faktisk er atten enten jeg vil eller ikke.

Ha en fin uke! :)

onsdag 10. oktober 2012

Kom skal vi klippe sauen...

Tid for saueklipp! Hvis Sinnasaujakka skal bli til en jakke, må saksen til pers.


Som vanlig har jeg brukt heklemetoden som er forklart på siden See Eunny Knit. Ved å hekle to maskerader, låses maskene, så det er trygt å klippe. Vel og merke hvis det gjøres riktig.  Jeg har tidligere gjort dette med hell (det kan du lese om her og her).


Det var litt mer komplisert å låse maskene der det var strikket mønster med to tråder, men med noen ekstra masker tror jeg det gikk bra.


Det er alltid litt skummelt å klippe, og her må det klippes nøye, så ingen tråder fra heklekanten blir brutt. Bordene nede på bolen og ermene er fra et gammelt mønster til Setesdalskofte. Jeg vurderte først å gjenta saueborden, men fant ut at det ville bli litt mye med to rader av sauer. Samtidig hadde jeg lyst til å gjenta den brune fargen, så da ble det enklere border isteden.


Snart bare sauene igjen å klippe nå. Litt nervepirrende er denne prosessen alltid.


Der var vi igjennom, og sauene ser så fornøyde ut som sinte sauer kan være.


Noe av det jeg liker best med heklemetoden, er at det blir en pen kant etter klipping og det er ikke nødvendig å lage belegg på baksiden, eller sy inn klippekanten bak.

Vrangborden på ermene ventet jeg med, siden jeg var usikker på om de 50 grammene jeg hadde med utgått brunt garn, holdt til både knappestolpe og ermer.


Heldigvis holdt det til begge deler, det er en stor fordel at det tynne shetlandsullgarnet er så drøyt. En annen fin ting er hvor mye finere jakka blir etter en vask. Det gjelder spesielt for Holstgarnet som er innsatt med spinneolje som gjør det blir ekstra tynt og lite "fluffy". Etter en vask folder det seg ut og maskene blir jevnere og hele plagget mykere. Den litt ujevne jakka, som jeg var litt i tvil om, ble superfin etter vask.

Jeg er kjempefornøyd med både farge- og garnvalg. Dette var et resteprosjekt, men resultatet ble overraskende bra. At jakka muligens er litt trang gjenkneppet, får være et problem først når knappene kommer på plass. Strengt tatt trenger den jo ikke kneppes helt ned heller.

Garnvalget gjorde at jakka kun veier 190 gram, så dette er en tynn ulljakke og erfaringen tilsier at det er de som blir brukt mest her i huset.

Fakta
Mønster: Pinneguris: Sinnasaujakka. Mønsteret er godt skrevet og anbefales gjerne.
Garn: Holst supersoft (diverse rester) og et brunt (utgått) nøste i tynn uld fra Geilsk. Tilsammen 190 gram.
Pinner: 2.5 på vrangborder og 3 på bolen. Første forsøk på ermer ble for trangt, så derfor ble de strikket på pinne 3.5 for å få de videre.

Modifikasjoner: Som nevnt pinne 3.5 på ermene, og i tillegg rokerte jeg litt på maskeantallet før deling, slik at jeg fikk litt flere masker på ermene og litt færre på bolen. Dette for å tilpasse det min kropp, og siden tidligere erfaringer tilsier at ermene ofte blir for trange på meg. Ekstra mønster nederst på ermer og bol er heller ikke i det opprinnelige mønsteret.

(For spesielt interesserte så kan mange fine, gamle border til Setesdalskofta finnes i boka til Annemor Sundbø: Lusekofta fra Setesdal : Setesdalskofta i strikkehistoria. )

Prosjektside på Ravelry

Snart kommer det forhåpentligvis bilder med knapper også, knappene må bare kjøpes inn først (og syes på). :)

mandag 1. oktober 2012

Aksjon varme tenåringer - del 2

Ikke før var Skappel-genseren så vidt ferdigstrikket, vasket og nesten tørr, så forsvant den ut av huset. Jeg hadde en idé om at den skulle være bursdagspresang til veldig nesten attenåringen, men da måtte jeg sittet på den en uke.


Ikke var det så enkelt å få tatt bilder heller, men søndag fikk jeg endelig booket tid til en fotoseanse. Denne gangen måtte jeg ta bildene selv, og da ble det selvfølgelig ikke 300 bilder som sist, men sånn ca 15.


Fotomodellen er fornøyd med genseren, jeg skulle gjerne strikket på 10 cm foran. Jeg var litt for opptatt av at den skulle være lenger bak enn foran, så det ble litt mye av det gode.


Fakta
Mønster: Mammas hjemmestrikkete genser, populært kalt Skappelgenseren
Garn: Dobbelt tråd Holst supersoft, farge Silver grey og en tråd Blackhill Kid Mohair silk i fargen mellomgrå
Pinner: 6 på vrangbord og 7 på rettstrikken.
Tidsforbruk: I underkant av to uker, men den kan nok strikkes en god del raskere. Jeg hadde litt forskjellig annet jeg strikket på samtidig.
Strikkeutfordringer: Ingen tekniske, men måtte kjempe mot kjedsomheten av å strikke rett fram og tilbake i det uendelige.


Modifikasjoner: det ble en del av dem. Jeg så knapt nok på originaloppskriften, men skjelte heller til andres endringer på Ravelry

  • La opp ti masker mindre på bolen: 70 i stedet for 80.
  • Strikket bakstykket og forstykket i ett. Felte 22 masker i midten for nakke og strikket så hver side av halsen for seg. Økte fire masker mot halsen i hver side. La så opp 14 masker midt foran igjen og strikket resten av bolen foran.
  • Plukket opp masker på sidene av genseren oppe til ermene, 50 på hver side. Strikket så ermene fram og tilbake nedover til passende lengde.
  • Sydde sammen i sidene og festet tråder

Det er sikkert ingen noen som har oppdaget at jeg har prøvd å snike inn bilder av hagen sammen med Skappelgenseren. Jeg er nemlig veldig fornøyd med at jeg omsider har fått en hage der det er blomster på høsten også, ikke bare i mai-juni. Da benytter jeg anledningen til å pøse på med noen flere hagebilder.

Purpursolhatt og Praktsolbrud har blomstret siden midt i august. Skikkelige takknemlige blomster å ha i hagen. 

Praktsolbrud


Det var visst alt for denne gang. Blogger streiker og vil legge resten av hagebildene øverst i innlegget. I tillegg insisteres det på liten skrift, så da tar jeg hintet og avslutter for denne gangen, og fortsetter heller med hagespammingen i neste innlegg.

Ha en fin uke! :)
Ps! Faktisk ble det kake på meg når ermene var så godt som ferdigstrikket. Datteren bakte kake til forestående bursdag, og da ble det smaksprøve på undertegnede. Tilfeldig? Neppe. :)