torsdag 23. februar 2012

Tverrstrikket poncho

 I noen av kommentarene i forrige innlegg, ble det ytret ønske om at jeg skulle vise fram hva jeg hadde på meg under fotoseansen av hekleteppet. Det var selvfølgelig planen og jeg hadde den nettopp på meg for å utnytte at jeg hadde fotohjelp. To fluer i ett smekk liksom.

Mønsteret heter Tverrstrikket Poncho av Lene Holm Samsøe, og det stod i  Alt om Håndarbeides strikkemagasin nr 10, 2011. Ponchoen eller genseren som jeg kaller den, har en veldig enkel konstruksjon. Det strikkkes først en vrangbord til erme, så legges det ut x antall masker og man strikker fram og tilbake til halsåpningen. Der deles arbeidet og det strikkes vrangbord på hver side til halsåpningens slutt. Da møtes arbeidet igjen og det strikkes rettstrikk til vrangbord på den andre armen.

Til slutt syes det hele sammen i sidene.

Sømmene burde nok vært dampet og presset litt for et jevnere resultat
Jeg har strikket denne i en tråd alpakka og en tråd Kid silk, begge fra Garnstudio. Kombinasjonen fungerte overraskende bra. Det var godt å strikke med og det ble akkurat passe loddent og mykt i teksturen.

Genseren gikk også overraskende greit å strikke, det var ikke så kjedelig som forventet med alle de lange vrangomgangene. Det kan være fordi jeg strikket på ferie og sikkert også fordi garnkombinasjonen var ok. Pinne nr 5 var nok også medvirkende til at det gikk relativt raskt.

Problemene oppstod da jeg gikk tom for garn. Alpakka var ikke å oppdrive, det var utsolgt etter Drops-salget før nyttår, og Kid silken hadde ny innfarging som var mye mer rosa enn den jeg opprinnelig brukte. Etter en god del ukers venting fikk jeg omsider tak i alpakka, men for Kid-silken måtte jeg bite i det sure eplet og ta den rosa varianten.


Det pussige er at i dagslys så synes det nesten ikke at den ene armen er mer rosa, men i lampelys synes det godt. For å prøve å se det positive i det, så er det hvertfall enkelt å se hva som er foran og bak, det er bare å huske at den høyre armen er rosa. Ellers kan det nemlig være litt vanskelig, siden halsåpningen bare såvidt er litt større foran.

I følge oppskriften skulle det strikkes høy hals, men det droppet jeg. Både fordi jeg har plenty av sjal å ha i halsen, men også fordi den ville blitt mer rosa enn resten av genseren den også.

Hadde jeg vinger så ville jeg fly...men jeg har jo vinger!
Jeg er litt ambivalent til den ferdige ponchoen. Stort sett bruker jeg ganske ettersittende plagg, så dette er litt uvant. Det er et superdeilig koseplagg for en dag i sofaen. Nesten som et ullteppe, så lun og varm. Når jeg skal gjøre noe mer aktivt synes jeg ikke den er like genial, jeg blir litt hemmet av flaggermusarmene og blir dessuen veldig varm.

Den har allerede blitt brukt ganske mye likevel. Den er så enkel å slenge av og på ettersom man skal jobbe eller sitte i ro. Så tross sin litt rare fasong, får nok denne ikke ligge i ro i skuffen lenge om gangen.


Skulle jeg strikket den igjen, ville jeg nok lagd den med lenger armer før jeg la ut til full vidde, for å få litt mer bevegelsesfrihet, men alt i alt så blir nok dette en hit til hjemmebruk tipper jeg.

Prosjektside på Ravelry

søndag 19. februar 2012

Omsider presenteres: Hekleteppet!

Noen ganger tar ting mye lenger tid en fortusatt, så også fotograferingen av hekleteppet. Enten så var været for dårlig, tidspunktet var feil på dagen i forhold til sola eller formen passet bedre til sofaen enn til fotosession.


Sola har såvidt stukket hodet fram over Ekebergåsen etter vinterdvalen, men å ta bilder mens den er på sin korte visitt er en kamp mot klokka. Fortsatt ligger den så lavt i terrenget, at hus, trær og busker fortsatt lager skygger ned til oss. Dermed er intervallene vi har for solfotografering korte.

I dag var det sol og jeg fikk benyttet anledningen. Her er det i hele sin lengde og bredde, ca 115 x 165 cm. Det er veldig passe slumreteppestørrelse med 13 lapper på langs og ni på tvers, tilsammen 117 lapper.


Teppet er heklet etter oppskrift fra Drops, men jeg hadde stor hjelp av et tegnet diagram av mønsteret som jeg fant på Ravelry.

Garnet som er brukt er Drops Delight fra Garnstudio og jeg brukte ca 13 nøster i mange forskjellige farger. Det er vel ganske typisk at garnet kom på salg akkurat da jeg var ferdig med både innkjøp og hekling. Til lappene har jeg brukt heklekrok nr 5.


Til sammenheklingen og kanten rundt har jeg brukt Sisu fra Sandnes garn og heklenål nr 4. Jeg fikk det for meg at det var lurt å bruke garn som kunne vaskes på samme måte på både teppe og kant. Sannsynligheten for at det blir vasket veldig ofte og intenst er vel heller liten, men hvis jeg får ånden over meg og kaster det i vaskemaskinen så skal det etter sigende gå bra.

Litt over to nøstser Sisu gikk med til sammenhekling og kant.

Kanten rundt er laget på en annen måte enn oppskriften. Jeg klarte ikke å få de ti stavmaskene i samme maske pent, så jeg lagde en alternativ bord med en fastmaske, to stavmasker og en fastmaske i samme maske isteden. Jeg syntes det ble bra, sånn passe bordete liksom. Siden teppet hverken er vasket, blokket eller dampet, så krøller kantene seg litt oppover. Det får de nok heller bare gjøre, jeg har visst ikke tiltak til å gjøre noe mer med teppet nå.

Ikke noe som å sole seg i den gode "varme" februarsola på snøen...

Så måtte det selvfølgelig masse risting til for å få løs all snøen ettrpå...

 Jeg startet å hekle på teppet i begynnelsen av november og tre måneder senere var der ferdig. Det har i grunnen gått ganske radig synes jeg og det har vært veldig greit å hekle en lapp nå og da. Ypperlig å ha med bort og ikke minst på fly, siden det tar minimalt med plass å ta med seg et nøste og en heklekrok.

Det var litt mer krevende å hekle teppet sammen, det slet jeg litt med siden jeg har lite hekleerfaring fra før, men jeg er fornøyd med resultatet.

Alt i alt har dette vært et morsomt og fargerikt prosjekt som frister til gjentagelse med tid og stunder. Da bør jeg nok dukke ned i restelageret istedenfor å kjøpe nytt garn.


Prosjektside på Ravelry.

onsdag 15. februar 2012

Den aller fineste kråkebolla

Det som jeg er sikker på må være den aller fineste kråkebolla, har jeg nylig vært så heldig å få i postkassen. Jeg har nemlig hatt superflaks og vunnet dette nydelige halssmykket i blogglotteri hos Lone med bloggen Flowermouse design.

Smykket er laget i Fimo og er fantastisk naturtro og ikke minst veldig vakkert.

Jeg må vise et bilde av innpakningen også, alt var så flott og gjennomtenkt til minste detalj. Skikkelig lekkert, sånn som jeg aldri får til selv og derfor blir desto mer imponert over.

Jeg anbefaler absolutt et besøk hos Lone og Flowermouse design-bloggen. Den er som pakken jeg fikk: gjennomført og flott med fine bilder og kreativ fargebruk.

Ellers går det naturligvis en del tid til jobb for tiden. Selv om jeg ikke jobber så mye, så må det i tillegg lades opp før jobb og hviles etter. Det blir helt klart mindre tid til strikking, men det er også helt klart godt å variere aktivitetene litt også.Snart får jeg nok tid til å fotografere hekleteppet også...

Ha en fortsatt fin uke! :)

lørdag 11. februar 2012

Jålehals og nytt garn

Det var veldig godt å høre at jeg ikke var alene om å starte på nye og uplanlagte prosjekter. Det er nok viktig å la kreativiteten blomstre og ikke begrense seg for mye.

Planen var å vise fram hekleteppet i all sin prakt denne helgen.Siden vi deler på ett speilreflekskamera  og mannen i huset har dratt på jobbkosetur til Firenze med kameraet, så utgår det. Mobilkameraet erstatter definitivt ikke speilrefleksen, som er det eneste jeg har til rådighet nå.


I steden viser jeg fram jålehalsen jeg har strikket og den har faktisk stått i strikkekøen en stund og ventet på tur.

Jeg synes det er så godt å ha noe rundt nakken innendørs, vi bor tross alt i et gammelt og litt trekkfullt hus. Da trenger jeg noe som er relativt tynt og som ikke klør. Et halvt nøstse Madelinetosh Pashmina jeg hadde igjen etter Vitamin-D-jakka var øremerket formålet, siden det er en deilig blanding av merino, silke og kasjmir.

Denne halsen tar jeg ikke av meg igjen, utrolig myk og deilig.
Mønsteret her Elanor cowl og er et gratismønster fra Knitty. På Ravelry så jeg at flere hadde brukt Pashmina og at den resten jeg hadde igjen nok skulle holde til halsen. Jeg gikk tom for garn 3-4 runder før mønsteret sluttet, men det tror jeg ikke det er en sjel som legger merke til.

Dette mønsteret var umulig å lære seg utenat for meg, så jeg måtte sitte med nesa i oppskriften hele tiden. Forsåvidt greit nok med et såpass lite prosjekt. Resultatet ble en fin pyntehals, som er utrolig myk og behagelig på. Et nytt innendørs yndlingsplagg kan jeg si med ganske stor sikkerhet.
Mer på prosjektsiden på Ravelry.

I anledning jobbstart, så benyttet jeg anledingen til å feire med en garnbestilling. Her brukes alle unskyldninger for å utvide lageret.

Fra venstre mot høyre: Black, Gossamer dark, French grey dark, Cove pale og Fig

Fem vakre hesper med Madelinetosh merino light fra Little Knits. Jeg bestilte en pakke med fem hesper i nøytrale farger, uten å vite eksakt hvilke jeg fikk. Jeg synes Madelinetosh har veldig flotte farger på garnet sitt, og jeg er veldig fornøyd med disse bortsett fra det svarte. Jeg bruker lite svart, men det har absolutt gavepotensiale.

Her lukter det stripeprosjekter etterhvert. Jeg har aldri strikket med merino light-garnet, men fargene og strukturen er veldig tiltalende. Snart skal jeg se om jeg har hjerte til å ta hull på de tre hespene med Thyme, som jeg fikk i påsken i fjor, og strikke en tynn genser.

Madelinetosh merino light i fargen Thyme
Ellers så er det visst også noen her i huset som har gått litt amok på Tanums salg av bøker til 49 kr.

Når det i tillegg er gratis frakt og bøkene kom dagen etter bestilling, føles det som litt av et kupp. Det er fortsatt tilbud for den som er interessert.

Strikkeplanene for helgen er å omsider få strikket ferdig den tverrstrikkete ponchoen min, som jeg endelig har fått tak i garn til, og komme litt lenger på sjalet som jeg viste fram i forrige innlegg. Her er det lange omganger, så det vil ta tid å få ferdig.

Jeg ønsker alle som er innom en fin og kreativ helg! :)

tirsdag 7. februar 2012

Uimotståelige fristelser

Jeg er mye på Ravelry og der er det et oppkomme av strikkemønstre og inspirasjon. For at jeg skal holde litt styr på mer enn tusen favorittmønstre, har jeg lagt de oppskriftene jeg har mest lyst til å strikke i strikkekøen min der inne. Ofte har jeg også puttet på garnforslag fra lageret til de forskjellige oppskriftene.

Med jevne mellomrom får jeg det for meg at jeg kun skal bruke garn jeg har på lager. Ingen dum tanke selvfølgelig, siden jeg både har mye fint garn og det er jo i grunnen litt øknomisk å bruke av det innimellom.

Eksempel på fint garn fra lageret: Wollmeise-rester i fargene Lila Ludmila, Arlene og Feldmaus

Tilbake til strikkekøen, selv om jeg har rangert hva jeg skal strikke i ønsket rekkefølge, er det sjelden det blir som planlagt. Plutselig er det noe som inspirerer over evne og jeg faller for fristelsen og lar planer være planer og legger opp til noe helt nytt. Siden jeg synes strikking skal være lystbetont, har jeg ikke så mye skrupler med å la meg styre av lyst og inspirasjon.

For å omsider komme til poenget, så har jeg selvfølgelig startet på noe nytt, som jeg absolutt ikke trenger og som er helt utenom planen.

Jeg har en stund siklet på det nye sjalet Color affection til designeren Veera Välimäki, med striper i  tre farger. Mønsteret ble først tilgjengelig i februar og jeg har tenkt at jeg ikke hadde noe garn som passet og avventet en ny bestilling av garn fra USA (og der røyk visst forsettet med å bare bruke fra lageret). Dessuten trenger jeg overhodet ikke flere sjal, jeg har allerede flere enn jeg klarer å bruke.

Da jeg i går tok en titt i garnlageret og innså at jeg faktisk hadde tre store restenøster med Wollmeise, som kunne passe sammen og brukes i sjalet, ble fristelsen for stor. Her kunne jeg få strikket et sjal jeg synes er flott og atpåtil få brukt opp restegarn, en vinn-vinn situasjon med andre ord.

Eksempel på påstartet sjal, helt utenom planen.
Jeg har inntrykk av at jeg ikke er helt alene om å falle for fristelsen med å starte opp med uplanlagte prosjekter. Hvordan er det med dere der ute, holder dere dere strengt til planen eller dukker det "plutselig" opp noe på pinnene, som dere ikke ante at dere hadde tenkt til å starte på?

Og hekleteppet? Det er faktisk ferdig! Jippi! Bilde kommer når vær og føreforhold tillater det.

Ha en fin uke! :)


fredag 3. februar 2012

Ny måned - nye utfordringer

Februar har avløst januar og dagene blir lysere, men også kaldere. Vinterkulda har plutselig kommet, den har ikke vært savnet og må gjerne gå sin vei like raskt som den kom.

Siden det var flere som mente den røde lappen måtte få være med i teppet, så ble den tatt til nåde og innlemmet i fellesskapet.

Da er det godt å ha et varmt hekleteppe på fanget, samtidig som jeg hekler det sammen. Det er månedens ene utfordring. Jeg har heklet veldig lite, og aldri heklet sammen noe tidligere, så jeg synes dette er både litt vanskelig og plundrete. Heldigvis så fikk jeg veldig god hjelp av Anne Kari som viste meg flere alternative metoder.

Metoden som stod i Drops-oppskriften ble litt klumpete, hvertfall da jeg prøvde å få det til.


Jeg endte opp med å hekle sammen i annen hver maske av lappene med en kjedemaske,og  med en luftmaske imellom hver kjedemaske. Det gir en liten sikk-sakk-effekt, som ikke ser så verst ut. Mer avanserte teknikker får heller komme hvis når jeg får mer erfaring.

Det kommer til å ta sin tid, teppet har 117 lapper. Foreløpig har jeg heklet sammen på langs, og har så vidt begynt på de tolv tversover-radene. Av en eller annen grunn virker det som disse tar mye lenger tid enn på langs, enda det er færre lapper.


Teppet blir i tillegg digert. Jeg ante ikke at lappene ville strekke seg så mye når de ble heklet sammen. Til slutt skal det også hekles noen runder rundt teppet, så jeg har i grunnen satt av hele februar til dette. Siden sammenheklingen krever en framoverbøyd sittestilling, blir det også korte økter om gangen.

Månedens andre og desidert største utfordring blir jobbstart.

Hamsteren i bakgrunnen er hverken levende eller min. Koppen derimot har fulgt meg i mange år, etterhvert med noe redusert hank.

Første dag på jobb på ett år i går, og jeg krysser fingre og tær for at formen holder til de få prosentene jeg skal gjøre en innsats i uka. Veldig godt å være tilbake, og føle at jeg er "med i samfunnet" igjen. Selv om jeg ikke er blitt direkte bedre på det året jeg har hatt permisjon, har jeg hvertfall klart å stabilisere formen og vet mye mer om hva jeg tåler og når jeg må stoppe opp. Det tror jeg er gode forutsetninger til å få hverdagen til å fungere med to korte jobbdager i uka.

Da var det vel på tide med en økt på teppet igjen. Det blir innedag med noe varmt i koppen, så får kulda klare seg selv utendørs.


Persille er helt enig i det med å være inne og sammen ønsker vi alle som er innom en god helg! :)