Om Kaizers Orchestra, matte og genser-photoshoot

Heisann Sveisann på Degsann!

Som de fleste oppegående lesere kanskje har fortsått allerede, er det ikke Vibeke, men hennes 17-år gamle datter som skriver dette inlegget her. Jeg syntes dette er en selvfølge i og med at jeg ikke fikk noen betaling for modelljobben jeg har prestert (som dere ser på bildene er det ikke Vibeke som er modell, det er meg hehe). Jeg spurte derfor om jeg ikke kunne få skrive følgende inlegg på bloggen noe som jeg fikk lov til.

Jeg ble veldig glad. Her er et bilde av meg med en genser mamma har strikket til meg.

Se så glad jeg ble!

Ellers så syntes jeg egentlig å ta disse bildene (og blogge) er en veldig fin avlastning fra å øve til mattetentamen.. i p-matte.. Ja jeg vet hva dere tenker "Trenger man øve til p-matte tentamen?" Ja det trenger jeg.. SHUT UP.. Det er egentlig det helgen min har bestått av, øving til mattetentamen altså. Som dere kanskje har skjønt er jeg ikke så god i matte, derfor trenger jeg å øve masse på det. Ellers har denne helgen har vært ganske betydningsløs i og med at jeg har sittet inne 24/7 og øvd og øvd og øvd. To høydepunkt er verdt og nevne da. På lørdag dro jeg og en vennine til løkka og tok en kaffe, det var selvføgelig veldig koselig. Mamma ble bare litt snurt siden jeg ikke kom hjem når det var lyst, da måtte vi vente med å ta bilder av genseren til i dag(søndag)

Applaus, applaus for nå braker det laus

 OG et også helt fatastisk høydepunkt var at jeg på fredag etter norsktentamen, stakk en tur til pappa for å hente et par greier så jeg at jeg hadde fått post... Og ikke hvilken som helst post heller. Kaizers Orchestra hadde nemlig sendt meg den signerte blu-ray DVDen de hadde lovet. Personlig var jeg 80% sikker på at de hadde glemt det eller bare ikke gadd å sende den, men kudos til Kaizers som aldri svikter!! Jeg ble forresten så glad at jeg glemte å hente det jeg egentlig dro til pappa for.

Og ja resten av helgen har jeg tilbrakt forever alone oppe på rommet mitt sammen med potenser og pytagoras og andre gode venner. Jeg har hatt selskap fra Tore, Bjarte og Steinar fra radioresepsjonen på øret, men det viser seg at det er litt vanskelig å både følge med på det RR snakker om og matten. Så da prøvde jeg å høre på Kaizers istedet, men det funker rettt og slett ikke sånn ekstremt bra å synge med av full hals mens man driver med matte. Til slutt fant jeg ut at Foo Fighters er gull verdt å pugge matte sammen med.


For å hylle Kaizers Orchestra siden de var så greie å sendte meg dvden bestemte jeg meg for å pose som Janove Ottesen på de resterende bildene. Så her:

En av mine forsøk på den velkjente Janove-posen

Er ikke helt perfekt, men you know how you get to Carnigde Hall? Practice! Husk at Janno tross allt har hatt 19 mer år enn meg å øve seg på. Er forresten veldig verdt å nevne at Kaizers Orchestra vekket meg en mandagsmorgen, en nettsak om det finner du her:
Kan godt vekkes slik hver dag

Det var jo mildt sagt en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Dere trenger ikke se på videoen da, ser helt dust ut i den..

Dype tanker kreves for en god pose

Det skad ikkje å prøva

Men selvfølgelig vil jag aldri bli noen Janove Ottesen akkurat, og man skal jo være glad for at det bare fins en Janove hæ?

Fra venstre: Geir Zahl og Janove Ottesen

Dere får bedømme om jeg er noe flink på posen eller om jeg å øve mer :):)
 Legger med et siste bilde fra da Kaizers vekket meg.

Fra Venstre: Rune Mink Kaizer, Geir Hellraizer Kaizer, Crazy Stalkerfan Nr.1 Starstruckesen og Janove The Jackal Kaizer

Håper dere likte blogginnlegget mitt, men hvis dere ikke gjør det, har det ikke nooeee å si fordi jeg gir dette blogginlegget 99RRer av hundre mulige SUCKERS!

BTW hvis dere vil ha flere innlegg fra meg og færre fra mamma er det helt forståelig, bare å si i fra hehe! 

Sincerely Idunn <3

Slow motion

Akkurat da jeg trodde jeg skulle klare å skli gjennom ubemerket, kom november og tok nakkegrep på meg. Da går alt litt tungt og i sakte fart. Det blir lite å vise fram, for ingenting blir ferdig. Det hjelper ikke på ferdigstillelsen at jeg har startet opp på mange prosjekter heller, men noe moro skal man jo ha.

Det mest oppsiktsvekkende er at jeg hekler! Det skjer ikke ofte, siden jeg aldri har blitt helt venn med fastmaskene, stavene og heklenålen.

Det fine hekleteppet til Garnstudio i det fargeskiftene garnet deres Drops Delight, var det som fikk meg til å forsøke. Da jeg i tillegg fant en vennlig sjel på Ravelry som hadde laget et diagram, som gjorde det mye lettere å tolke mønsteret, var jeg i gang. Det er ikke så verst å hekle disse rutene faktisk. Jeg tar en nå og da, og har det som langtidsprosjekt.

Tepper som langtidsprosjekt har jeg lang erfaring med. Dette teppet kan jeg faktisk ikke huske når jeg begynte på, men noe sier meg at et ti-årsjubileum meget mulig kan være forbigått i all stillhett. Nå nærmer det seg slutten, det gjenstår "bare" ca åtte meter med fin håndsøm, for å feste lukkekanten bak. Dette er virkelig slow motion i praksis.

I tillegg strikker jeg jo også selvfølgelig.

Tunikaen Irish coffee startet jeg opp med i helgen. Den strikkes i Cascade 220 Heathers, i fargen Turqoise pebble, bestilt hos Yarns. com.

En stund før det igjen, begynte jeg å strikke på ermene på flettejakka Aidez, i den litt triste og feilbestilte fargen av Drops Alaska, som jeg kjøpte på salg i våres. Jeg tenkte at fletter ville live den opp litt, men jeg er ikke sikker. Fargen er mer gråbrun enn på bildet.

Av en eller annen pussig grunn, har ikke Miralda-sjalet vokst så mye i det siste. Skikkelig slow motion her også med andre ord.

Julegaver sa du? De har jeg ikke sett. Det ser faktisk ikke ut som det blir så mange strikkete julegaver i år. Med mindre jeg får ånden over meg og tempoet opp noe grassalt i desember.

Heldigvis nærmer november seg slutten og til helgen er det første søndag i advent. Da blir det opphengig av lys ute og inne og det hjelper vanligvis på humøret.

Ha en fortsatt fin november uke! :)

Bedford-genser til datteren

Hjemmestrikk står ikke så høyt i kurs lenger hos tenåringjentene i huset, så da 17-åringen ønsket seg hjemmestrikket genser var jeg ikke så vanskelig å be. Dessuten ønsker hønemorgenet i meg at hun alltid skal være varm og god, og en ullgenser er et godt tilskudd i så måte.

Etter litt leting på nett, ble vi enige om Bedford fra Brooklyn tweed. Fargen kunne gjerne være grå som i mønsteret med tweed-effekt. Originalgarnet er Shelter, som jeg akkurat har strikket skjerf og lue i. Garnet er relativt dyrt og med frakt og moms i tillegg, var det fristende å finne et litt rimeligere alternativ. Garn med strikkefasthet 20 masker per 10 cm er vanskelig å finne i Norge, men siden jeg strikker løst gikk for Rowan felted tweed med strikkefasthet på 22 masker per 10 cm.

Nydelig garn, lett og godt å strikke med og det frister til gjentagelse. Til tross for tynnere garn og et halvt nummer tynnere pinner (4,5), var det ikke noe problem å strikke bolen i passe størrelse. Dette til tross for at jeg valgte minste størrelse.

Ermene derimot var ikke like vellykket. Første forsøk kom ut for trangt og jeg måtte strikke på nytt med flere økninger. Kjedelig å strikke tre ermer, når det er så lite morsomt i utgangspunktet.

Mønsteret var litt kronglete og tidkrevende å strikke, men lett å lære seg. Ermene skulle strikkes med vrangsiden ut, men jeg strikket rett til sammenkoblingen med bolen og vrengte de så vrangmaskene kom ut da. Mønsteret har også flere vrangmasker enn rettmasker så det ble mange vrangmasker til sammen.

Det blir spennende å se om den passer for den er ikke prøvd på enda. 17-åringen kommer hit på mandag, men det blir vel neppe dagslysbilder med genseren på før til helgen igjen. I mellomtiden ble det bilder i rimfrosten som var i hagen i forigårs. Utrolig hvor kald man blir på fingrene under fotograferingen etterhvert.

Jeg er fornøyd med resutatet så langt, men mønstret var litt for tidkrevende og kjedelig til at jeg kommer til å strikke denne igjen. Garnet derimot skal jeg definitvt strikke av flere ganger.

Prosjektside på Ravelry

Her står kino på programmet. Min første 3D-film og jeg som for tiden er skeptisk til kino generellt og 3D spesielt lurer litt på hvordan dette går. Jeg er var for lyder og bevegelse, og det er jo ikke til å unngå på kino. Men av og til må jeg prøve meg og teste ut grensene litt. Kan jo hende det går bra også.

Ha en fin helg! :)

Et sort får og tilskudd til garnlageret

Etterhvert som jeg har flere prosjekter på gang samtidig, oppstår nye behov for oppbevaring. Strikkekurven er allerede full og begge strikkemappene opptatt. Da var det på tide å ta fram sauestoffet fra Stoff og stil og sy en ny. At en annen løsning på "problemet" ville vært å gjøre noe ferdig, snakker vi ikke om.

Nå er jeg ikke så god på logistikk, og jeg er derfor veldig fornøyd med å få et helt sort får på strikkemappen. Akkurat som sist gang jeg sydde en sånn, brukte jeg Quiltefias gode bruksanvisning, med bilder av de forskjellige trinnene i prosessen.

Etter å ha forsøkt meg på å sy plagg, må jeg si at dette gikk lekende lett i forhold. Så greit gikk det at jeg har sydd litt mer på energiteppet mitt også, men enda er det langt til ferdigstillelse der.

Oppi strikkebagen ligger starten på Miralda-sjalet mitt. Bare en tynn tarm foreløpig, men det blir nok fint etterhvert. Jeg strikker med Kampes entrådige ullgarn, som også kommer fra Quiltefia. Det er litt ujevnt spunnet, men jeg tror det blir en fin effekt på dette sjalet.

Ellers har jeg vært en tur i Lillestrøm denne uka og fått en ny dose av Myers cocktail. Dette var tredje gangen og jeg skal ta det en gang til før jeg gjør en evaluering av effekten. Foreløpig er det ingen entydig, klar forbedring av dagsformen.

På turen var jeg også så heldig å treffe Linda fra Huset i midten. Hun introduserte meg for Lillestrøms garnbutikker. På Mauds garn var det godt tilbud på Evilla, og den sjansen kunne jeg ikke la gå fra meg.

Det ble ett nøste med blå lace 6/1 og to nøster med en angorageit- og ullblanding i 6/2, dobbelt så tykt som lacen. Med en gang jeg kom hjem angret jeg på at jeg ikke hadde kjøpt mer, men sånn er det vel når man er garnavhengig, man kan aldri få nok.

Jeg har også fått garn i posten, et hespe med fint lace-garn fra Sanguine Gryphon:

Mithril heter dette, i fargen Evening star og det er kjøpt uten mål og mening, så det er foreløpig uvisst hva det skal bli, men vakkert er det hvertfall. Det er 100% merinoull og lengden er hele 685 meter på hespet.

Denne nettbutikken skal snart legges ned i nåværende form, så da fik jeg en unnskyldning for å kjøpe et siste nøste.

Jeg venter også på en annen forsendelse med garn fra USA, men det er til et bestemt prosjekt. Det tar gjerne et par uker i posten, lenger hvis det skal innom tollen, så her er det bare å smøre seg med tålmodighet og strikke videre på prosjektene som fyller opp i kurver og mapper så lenge.

Ha en fortsatt fin uke! :)

To ferdige votter!

Det hjelper å være litt streng mot seg selv. Så da jeg ga meg selv beskjed om at det ikke ble noen oppstart på nytt sjal før vottene var ferdige, så var det bare å sette i gang. Rart at det som regel er verre å utsette vott eller sokk nr 2 enn faktisk å strikke den. Den første enslige votten uten tommel har ligget og skult anklagende på meg i strikkekurven. Når jeg først fikk startet var strikkingen unnagjort på ganske kort tid. Det var også fordi jeg jukset litt.

Jeg startet å strikke votter etter oppskriften Woodruff mittens av Jared Flood. Mansjetten på vottene er fra denne oppskriften. Da jeg skulle begynne med flettene oppdaget jeg at det krevdes to flettepinner til flettene og i tilegg var det nupper på midten. Jeg liker forseggjorte mønstre det er ikke det, men jeg var ikke motivert for så avanserte votter akkurat nå. Det var viktigere å bli ferdig.

Løsningen ble å bruke en variant av flettene i oppskriften Bittas mittens, tilpasset maskeantallet på mine votter. Dette mønsteret er forresten gratis på Ravelry. Jeg er i grunnen fornøyd med min latskapsløsning, spesielt kombinasjonen mellom mansjetten og flettene liker jeg godt.


Nå har jeg for første gang et matchende vintersett med votter, skjerf og lue og er forberedt på kaldere vær.

Fakta:
Oppskrift: Woodruff mittens og Bittas mittens
Garn: Shelter
Pinner: nr 4 Knitpro harmony wood
Prosjektside på Ravelry

Siden jeg fikk ferdig vottene har jeg startet opp med Miranda's triangular shawl som har stått på ønskelista lenge. Bilde kommer når jeg har noe å vise fram. Det strikkes nedenfra og opp så nå har jeg over 300 masker på pinnene og det går derfor sakte framover.

Ha en fin uke! :)

Ugler!

For å slippe å strikke på vott nr 2 (den første kan beskues her), har jeg strikket et lite uglesjal i stedet.

Jeg har lenge vært svak for de flettede uglene, som jeg først så på denne fine uglegenseren. Dette sjalet heter Hogwarts express og det er rimelig express-raskt å strikke også siden det er så stort felt med rettmasker. Sjalet eller skjerfet, for det er ganske langt og smalt, ble strikket med Fin fra Du store alpakka.

Hm, ugler! Veldig interessant. Jeg klarer nok å fange en av disse ganske kjapt. De virker ikke så spretne akkurat.

Fin er et veldig deilig, mykt og litt blankt garn, med halvparten hver av silke og alpakka. Ikke det mest velegnede til rettstrikk kanskje, siden fiberinnholdet gjør at garnet er lite elastisk og ujevnheter synes godt. Det blir nok uansett et behagelig sjal å surre rundt halsen i vinter.

Til øyne har jeg brukt Rocailles perler i str 6/0, også de fra Du store Alpakka. De er festet på underveis med heklenål.

Og vottene? De er faktisk ferdige de også. Kryss i taket og fortsettelse følger. 

Ha en fin dag! :)

Vintersett i lilla

I vinter skal jeg matche skikkelig når jeg er ute i kulda. Det blir en ny opplevelse, siden jeg aldri har hatt lue og skjerf strikket av samme garn tidligere. Tilfeldighetene har fått råde, og jeg har stort sett rasket til meg lue og skerf/sjal som har ligget nærmest på vei ut.

Nå må jeg bare sørge for at det matchende settet ligger nærmest døra, så jeg får brukt det sammen. Det er mulig at andre har forskjellig oppfatning av matche enn meg, siden mønsteret på skjerf og lue er ganske forskjellig. Det er imidlertid likt nok for meg, så jeg er fornøyd.

Begge deler er strikket i garnet Shelter i fargen Thistle fra Brooklyn tweed. Garnet ble innkjøpt i påsken på Purl Soho i New York av mannen i huset, etter nøye anvisninger. Nydelige farger på dette garnet, men litt trått og stivt å strikke med synes jeg. Etter vask ble det atskillig mykere og var vel verdt strevet.

Skjerfet Wayfarer ble påbegynt først og har vært en seig affære å få ferdig. Ingen grunn til det egentlig, siden det er forholdsvis tykt garn og tykke pinner. Årsaken har nok mer å gjøre med at jeg synes skjerf er fryktelig kjedelig å strikke og det har stadig måttet vike for andre prosjekter.

Lua heter Bramble beret og er et gratismøntser. Jeg strikket samme lua i fjor og det fristet til gjentagelse. Lua er kledelig på og flettemønsteret gir fin effekt. På samme måte som i fjor, ble bremmen litt løs. Hvis det blir en neste gang skal jeg legge opp færre masker og heller øke mer på selve lua.

Så nå er jeg nesten klar for en kjøligere værtype enn det vi har hatt i Oslo de siste dagene. Men, for all del det haster ikke, jeg er en frysepinn og kan godt vente på kuldegradene. Dessuten er jeg jo ikke ferdig, vottene mangler.

Påbegynt er de, men for tiden lider jeg av nr 2-syndromet noe som innebærer vegring av å påbegynne andre vott. Tommel på disse hadde vel gjort seg også, så det er bra at kulda holder seg borte foreløpig.

Nå har forresten Brooklyn tweed kommet med en lillesøster til garnet Shelter, nemlig garnet Loft som er tynnere (fingering) og i enda flere vakre farger. De har også kommet med en egen kolleksjon til garnet. Nydelige bilder og fristende mønster, vel verdt en titt. Jeg har hvertfall fått både nytt garn og flere nye oppskrifter på ønskelisten.

Prosjektside på Ravelry på skerf og lue.

Genseren Brownstone

Da var november brått kommet, og skrinla mitt forsett om et siste oktoberinnlegg i år. Slutten av oktober har vært travel, med feiring av mannen i husets femtiårsjubileum. Fortsatt har vi  den store feiringen til gode, siden den blir i desember. Fortsatt litt tid til å lade opp til ny dyst heldigvis.

Det er ikke så lett å vite hva man skal gi til en mann som påstår at han har alt og ikke ønsker seg noe. Hjemmestrikket genser hadde  han imidlertid ikke, så da var dette en gylden anledning til å gi han det. At årsaken til at han ikke har hjemmestrikk, er at han stort sett holder koken for egen maskin og stort sett ikke trenger tykke lag, valgte jeg å overse. Det kommer nok iskalde dager denne vinteren også.

Fotografering av genseren Brownstone og den heldige mottaker, skulle foregå i Botanisk hage på Tøyen, i det nydelige søndagsværet. Speilreflekskameraet var med, denne gang skulle det bli skikkelige bilder, ikke noe mobiltøys. Litt kjedelig var det da, at batteriet til speilreflekskameraet lå igjen hjemme. Ingen bønn med andre ord, mobilbilder eller ikke noe.

Genseren ble prøvd på underveis, og den ble rekket opp en gang fordi den ble for stor. Nå ble den overraskende passelig og det er jeg selvfølgelig veldig fornøyd med. Fargegengivelsen på bildenene er ikke i nærheten av virkeligheten. Genseren er mørkegrønn med meleringer av flere andre farger.

Jeg tror ikke jeg har vært i Botanisk hage på høsten før, men det var vel verdt en tur. Det var vakkert med trærne som hadde pyntet seg i sin vakreste høstskrud.

Litt strikkefakta:

Garn: Holst supersoft, farge Mallard. På dette bildet vises fargespillet litt bedre, men den er grønnere i virkeligheten. Fargen er dessverre utgående hos Holst, men fortsatt er det litt igjen . Genseren ble strikket med dobbel tråd. på pinne 4 (vrangbord) og 4,5.

Mønster:  Brownstone fra Brooklyn tweed. Et veldig greit og godt forklart mønster, ingen uklarheter underveis. Jeg strikket størrelse S (egentlig M siden jeg strikker løst) og bolen og ermene litt lenger. Jeg hevet også halsåpningen litt. Det var dels for å slippe så mye fram- og tilbakestrikking før det var helt nødvendig og dels fordi jeg synes det var finere med en litt kortere åpning.

Prosjektside på Ravelry

Etter turen i Botanisk hage spiste vi lunsj på den koselige lille kafeen Det grønne kjøkken, som tidligere het Torgerstuen.

Deilig mat og hyggelig stemning.

Skogsoppsuppa smakte fortreffelig.

Da krysser jeg fingrene for at det snart blir noen fine novemberdager også. Det er ikke min yndlingsmåned vi er inne i akkurat med eskalering av mørketiden. Godt det finnes stearinlys! Ha en fortsatt fin uke! :)