tirsdag 30. august 2011

Postkassemoro

Man får jo ikke mer moro enn det man lager selv, men i det siste har det faktisk dumpet et par ting ned i postkassa nesten helt uten min hjelp.


Anne Kari med bloggen QuilteFia har vært så snill å sende meg et hespe av Kampes entråds-garn. Det er 600 meter på 100 gram kjennes som et veldig godt garn. Jeg gleder meg til å prøve det, det må vel bli et sjal av et eller annet slag. Det var bare det å bestemme seg for hvilket som er fint nok.

I tillegg har jeg vært så heldig å vinne en liten premie fra Mitt litt om mere også.


En fin heklet eplefrisk bit som passer akkurat på et nøkkelknippe. Foreløpig har den havnet i den litt slunkne settekassen jeg kjøpte i fjor.

Den sikreste måten å få overraskelser i postkassen på er selvfølgelig å bestille noe selv. Da Pickles hadde portofri dag var jeg ikke vanskelig å be. Siden sønnen har bestilt lue hadde jeg jo også en god unskyldning.


Abuelita-garnet er veldig velegnet til luer, veldig mykt og kløfritt. Tre hesper er kanskje litt i meste laget til en lue, men det er jo alltid godt å ha litt på lager når det ubønnhørlig går mot kaldere tider. Garnet til venstre er det nye garnet til Pickles: Cash kid. Supermykt med 85 % kasjmir og resten kid-mohair. Lurer på om det ikke må bli pulsvanter etterhvert.

Ikke nok med det, men jeg har også fått en forsendelse fra Holst garn.


Jeg trengte to mørkegrønne nøster til et pågående prosjekt, og da er det jo lurt å fylle opp tollkvoten. Så da har jeg også  bestilt flere 25 grams nøster i forskjellige farger. Det skal bli en stripejakke etterhvert. Garnet kom i går og nå har jeg drømt om stripejakken i hele natt, så nå har jeg bestilt flere små nøster i forskjellige farger, så jeg kan få startet opp.

Det ble mye til sammen når jeg startet å ramse opp, så da teller vel nesten ikke det jeg har kjøpt i butikk?


To nøster av sokkegarnet Sandnes fantasy og et 50 grams hespe av det nydelige Manos lace, innkjøpt i garnbutikken på Lambertsetersenteret. Jeg ble så begeistret over å finne lace-garn at jeg ikke kunne gå hjem uten. Sokkegarnet har jeg allerede strikket sokker av, to stykker også faktisk. Altså to sokker, ikke to par.


Mønsteret heter Nemesis og er et gratismønster. Mine to nøster Fantasy hadde samme farge og innfargning. Likevel var de ganske så forskjellige og jeg føler virkelig at jeg har fått to ulike sokker. En med striper og en uten. Det er mer forskjell i virkeligheten enn på bildet også. Jeg pleier ikke å være så nøye når det gjelder sokker, men dette irriterer meg litt. Note to self: sjekk fargene bedre i butikken.

Nå siste forsendelse fra Holst kommer i hus, er det nok kjøpestopp for en stund. Det er gjerne sånn det blir her i huset med perioder med og uten innkjøp av garn. Å ha litt garn på lager er viktig, jeg vet jo aldri når jeg får inspirasjon til et nytt prosjekt og da er det veldig praktisk å ha litt å velge i og få startet raskt.

Har du et stort garnlager eller kjøper du inn til spesielle prosjekter?

Her er det visst begge deler.

Ha en fin uke! :)


onsdag 24. august 2011

Frangipani-sjal og genser til liten herremann

Takk for alle oppmuntrende kommentarer i forrige innlegg. Begge skjerfene er rekt opp og tilbake på nøstene. I stedenfor har jeg vært flink og strikket ferdig Frangipani-sjalet.


Det ble ingen perler siden de første jeg kjøpte var for små og siden har jeg ikke fått somlet meg til å reise til en butikk som har større perler. Dessuten skal dette være et hverdagssjal, så da er det i grunnen like greit uten.


Rent bortsett fra at jeg måtte strikke sjalet to ganger siden jeg ikke fant midten ved første forsøk og at glattstrikkdelen ble litt ujevn siden jeg brukte opprekksgarn, er jeg veldig fornøyd med dette.

Kitman lager fine og spesielle sjalmønstre synes jeg. og selv om lace-delen krever litt konsentrasjon så går til gjengjeld glattstrikkdelen raskt unna.


Jeg er sikker på at jeg blir mer fornøyd med dette sjalet enn Herbivore som jeg brukte garnet til først.

Det jeg er aller mest fornøyd med er at jeg akkurat oppdaget at designeren har valgt å bruke bilde av mitt Frangipani-sjal på toppen av mønstersiden sin. Moro! :)


Fakta
Mønster: Frangipani av Kitman Figueroa
Garn: Wollmeise 100% i fargen Förster's Glück
Forbruk: 140 gram
Pinner: 4 på lace-delen og 3.75 på glattstrikk. Her kunne jeg med hell ha brukt 3.5 for å få det litt jevnere.
Prosjektside på Ravelry


Ellers har jeg begynt med barnehagestrikk til bonusbarnebarnet. Første plagg ut er Fisherman's pullover av Veera Välimäki.


Veldig kjapp og grei strikk med tykt garn og liten størrelse. Genseren strikkes ovenfra og ned og mønsteret er veldig enkelt. Feltet med ribbestrikk gir en fin effekt og gjør genseren litt spesiell.  Jeg brukte Cascade Yarns Ecological wool som jeg hadde på lager.


Genseren ble strikket på pinne nr 5 som det stod i oppskriften, men jeg synes sluttresultatet ble litt tett og stivt. Skulle jeg strikket på nytt ville jeg nok gått litt opp i pinnetykkelse. På den annen side strikket jeg minste størrelse som er to år til en ettåring, så med tykkere pinner ville den kanskje blitt for stor.

Ingen tråder er festet, for jeg aner i grunnen ikke hvor stor genser en femten måneders tass trenger. Satser på å få prøvd den på først for å se om jeg må gjøre noen justeringer.

Prosjektside på Ravelry


Bildene er tatt fra øvre del av hagen, på steintrappen og steinmuren. Vi ble veldig fornøyd med denne delen og jeg liker kjempegodt natursteinstrappen med timian rundt. Planen er at timianen skal vokse tett rundt trappen, sånn at det dufter når man går på den. Det blir nok ikke i år.


Vi har også fått en flott spiseplass her oppe og vi har allerede kost oss med flere gode måltider her.


Utsikten er heller ikke så verst og sannelig fikk jeg ikke lurt med et bilde til av Frangipani-sjalet. Flere bilder av hagen kommer etterhvert, men nå tror jeg dette innlegget er mer enn langt nok som det er.

Ha en fortsatt fin uke! :)

fredag 19. august 2011

Hva er det med skjerf?

Ja hva er det med skjerf? De er jo helt umulige å strikke! Etter fadesen med Frangipani-sjalet, trengte jeg litt trøst. Belønningen ble å finne fram noe av det fineste garnet jeg har, Gaia Lace fra The Sanguine Gryphon, og starte på et skerf i nydelig bladmønster.
 

Garnet er helt nydelig og består av 60% kashmir og 40% silke, ren luksus med andre ord. Det hjalp likevel ikke stort, for etter noen runder med skerfstrikking ble jeg overmannet av den store kjedsomheten. Det ble vel litt verre av at det var mønster på begge sider og det var lite logikk i mønsteret, så jeg måtte følge med på det hele tiden.

Det var bare å rekke opp hele sulamitten (nåja, det var ikke så veldig mye da...) å legge garnet på is til et mer inspirerende prosjekt. Jeg har jo strikket veldig mange sjal i det siste, så behovet er ikke overhengende akkurat. Tanken var derfor at et skjerf brukes litt anderledes og hadde vært mere nyttig.

Ny skjerfplan ble prøvd. Tykkere garn og tykke pinner skulle gjøre susen og få skjerfet til å vokse såpass raskt at jeg ikke mistet piffen.


Også her ble det brukt fint garn: Shelter fra Brooklyn tweed og mønsteret er Guernsey wrap. Det gikk ikke bedre denne gangen, noen runder ble strikket og kjedsomheten satte inn. Jeg har rett og slett ikke lyst til å fortsette. Det må være en god dose lyst og inspirasjon i strikkeprosjektene jeg har ellers går det tydeligvis ikke, uansett hvor lyst jeg har på skjerf.

Ett forsøk til skal jeg gi Shelter-garnet, siden det er innkjøpt til å bli skjerf. Jeg skal prøve på Wayfarer, som er smalere og kortere og da får jeg nok garn til lue og votter også. Jeg håper det skal være litt motiverende, men altfor optimistisk er jeg ikke...

I frustrasjon har jeg lagt opp til et par sokker! Siden jeg i grunnen ikke har noe akutt behov for hverken sjal eller jakker så prøver jeg å strikke noe fornuftig.


Jeg strikker i Fantasy fra Sandnes og som det tydelig vises fra bildene er nøstene ganske forskjellige til tross for lik farge og innfargning på magebeltet. Det blir to ganske ulike sokker, og det irriterer meg litt, men jeg skal jo bare tråkke på dem uansett.

Det var mine strikkefrustrasjoner for denne uken. Ellers så er høsten kommet plutselig og dette er første høsten hvor jeg ikke jobber, men bare er hjemme på grunn av helsa. Det er ganske tungt og jeg har litt problemer med å få fasong på dagene for tiden. Det går seg nok til og over jul skal jeg prøve meg på bittelitt jobbing igjen heldigvis. Satser også å få dreis på strikkeprosjektene igjen etter hvert også, jeg har noen planer i bakhodet.

Ønsker alle som er innom en god helg! :)

tirsdag 16. august 2011

Flaggermusjakke?

Den grønne Vitamin D-jakka som jeg var litt i tvil om fasongen på er ferdigstrikket!


Vidden kan jeg hvertfall ikke klage på, det ser jo nesten ut som flaggermusvinger når jeg holder den utspent. Det var ganske drøye runder på slutten, men alt i alt gikk den overraskende greit å strikke.

Garnet: Madelinetosh Pashmina er fantastisk mykt og behaglig, spesielt etter vask. Jeg har ikke vært borti noe lignende og at fargene er flotte gjør det ikke dårligere. Det var litt stivere før vask, men absolutt behagelig å strikke med, i grunnen en udelt positiv erfaring så langt. Det inneholder i tillegg til merinoull, både kashmir og silke noe som antagelig er årsaken til mykheten og at den faller pent.

Både ermene og selve jakka ble en del lengre etter vask. Det passet meg bra, for jeg er mye mer fornøyd med fasongen når det er litt lengde på den. Etter oppskriften skulle lengden foran være omtrent på magen, og det er ikke en lengde jeg liker. For å unngå det strikket jeg den ca 5 cm lengre i tillegg til at den vokste.

Denne jakka er strikket ovenfra og ned og mønsteret er veldig klart og godt forklart. Utfordringen for meg i dette mønsteret var short rowsene eller de forkortede radene som det heter på norsk. Jeg har aldri greid å få det pent tidligere, men nå ble det ikke så verst synes jeg. Det skyldes dels at det var godt forklart i mønsteret og dels at jeg fikk det vist i praksis på Strikkekafé. Takk til Linda for privatundervisningen!

Det er de forkortede radene som gir jakka den spesielle fasongen, at den svinger opp foran og er lengre bak. Jeg var så opptatt av short rowsene mens jeg strikket at jeg ikke la merke til at jeg økte på feil side av midtmasken midt oppi det hele. Så da jeg endelig var ferdig så var det bare å rekke opp alle forkortede radene og starte på nytt. Så da har jeg fått mye trening i det minste.

Fargen er litt grønnere enn bildene viser. Ingen av de fire nøstene jeg hadde var helt eksakt like, så jeg alternerte mellom to nøster annenhver rad mens jeg strikket. Unntaket er der de forkortede radene er, der kom jeg jo aldri ut til kanten igjen så jeg fikk skiftet farge. Det synes ganske godt, men jeg tror ikke det kommer til å plage meg noe større.

Alt i alt er jeg overraskende fornøyd med denne jakka, mest fordi den er så usannsynlig deilig å ha på.

Fakta
Mønster: Vitamin D av Heidi Kirrmaier - en av mine desiderte favorittdesignere på Ravelry. Tidligere har jeg strikket Atelier, Peasy, Buttercup og Grapevine etter hennes oppskrifter.
Garn: Madelinetosh Pashmina, kjøpt på Little knits
Garnforbruk: 350 gram
Pinner: Harmonywoodpinner i str 3.75
Tid: En knapp måned.
Prosjektside med flere bilder på Ravelry

torsdag 11. august 2011

Batik - sjalet som ble ferdig

Selv om jeg måtte rekke opp Frangipani-sjalet på grunn av en idiotfeil, fikk jeg faktisk ferdig et annet Kitman-sjal før sommerferien. Det kan jo komme av at i det mønsteret stod det nøyaktig i oppskriften hvor midtmaskemarkørene skulle være, i motsetning til på Frangipani der jeg måtte telle selv...


Dette er Batik, også designet av Kitman Figueroa. Jeg liker veldig godt en del av sjalene hun har designet og Batik er intet unntak. Mønsteret er vakkert og litt intrikat, uten at det er spesielt vanskelig. Litt konsentrasjon må man imdilertid regne med, men resultatet er vel verdt innsatsen etter min mening.

  
Sjalet har jeg strikket med Wollmeise 100 % i fargen My old blue jeans. Det skal være en gave til svigermor, som er veldig glad i blått. Fargen er nydelig synes jeg og må være veldig anvendelig. Jeg ønsker meg i grunnen et i samme farge, for jeg har faktisk ingen blå sjal selv om skuffen er full.


Sjalet strikkes nedenfra og opp, noe som innebærer opplegging av masse masker og veldig lange runder i starten. Jeg liker likevel ganske godt denne måten å strikke sjal på, selv om det er litt vel spennende å se om første omgang med mønsterrepetisjoner faktisk stemmer med maskeantallet. Dessuten er jo belønningen at rundene blir behagelig korte etterhvert.

En annen ting jeg liker er at alle radene med mønsterrepetisjon er med i oppskriften både skrevet og på kart. Alt er tegnet opp fra rad 1 til 150 og når du er ferdig med et kart er det ingen repetisjoner, man går videre til neste kart. Det liker jeg for da kan jeg se progresjonen i alle radene som er ferdig strikket, og streket over i mønsteret med gul tusj.


Sjalet er strikket i størrelse medium, og det er ikke veldig stort. Tror nok ikke jeg vil anbefale noen å strikke størrelse small med mindre man bare skal ha det som et tørkle i halsen.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med kombinasjonen garn, farge og mønster i dette sjalet.

De som ønsker enda mer info, kan sjekke prosjektsiden på Ravelry.

Ellers har jeg faktisk fått lagt opp til et nytt Frangipani-sjal, med midtmasken på riktig sted denne gangen. For å holde motivasjonen oppe har jeg skumle planer om å debutere med perler i strikketøyet.

Ha en fortsatt fin uke! :)




tirsdag 9. august 2011

Feriebilder

Å ha feriebilder som overskrift er vel kanskje den sikreste måten å skremme bort potensielle lesere på? Hvem har vel ikke blitt utsatt for venners og slektningers uredigerte og mangfoldige billedsamling fra diverse ferier. Spesielt etter at digitalkameraene ble vanlige har bildeantallet nådd uante høyder hos de fleste.

Første uka var det ferie ved Mjøsa. Vakker byggåker i kveldssol.

Selv er jeg oppvokst med lysbilder og filmfremkalling. En 24 bilders film varte hele sommerferien og vel så det. Det var rene høytidsstunden da familien samlet seg i mørket foran lerretet  for å se bildene fra ferien. Det ble gjerne mange overraskelser og så man teit ut på et bilde ble det likevel ubønnhørlig bevart for ettertiden.

Når man er på ferie på landet hører det med et bilde av søte kalver

Nå er det heldigvis mulig å ta flere bilder og å slette de som ser altfor ille ut. Ulempen er at det har lett for å bli mange bilder, altfor mange. Selv om jeg prøver å være selektiv og flink til å slette, har jeg snart 9000 bilder på hardisken!

Geiterams i kveldssol
Det hjelper jo ikke stort at både mannen og jeg er glade i å fotografere. Mannen er den tålmodige, han skifter objektiver, bruker stativ og drar på fotosafari. Jeg er den lettvinte som tar bilder rett utenfor husveggen og satser på at det blir bra. I det siste har vel ca 90% av bildene mine i tillegg hatt et strikkerelatert motiv.

Bildet er tatt på en av mannens fotosafarier. Her syklet han ut på Hvaler i før klokka seks en morgen! Nydelig morgenlys blir morgenfuglene til del.
I de siste årene har vi begynt å lage årsalbumer, altså ett album for hvert år med de viktigste begivenhetene. Da får vi hvertfall noen av bildene ut fra pc-en, men det er virkelig vanskelig å velge hvilke bilder som skal få være de spesielt utvalgte.

Fortsatt tidlig morgensafari på Hvaler

Antallet bilder fra ferien i år er 180 og da er det allerede slettet en del. Jeg synes det er mange bilder, men har likevel vanskelig for å kvitte meg med flere for de er jo fine og interessante hver på sin måte.

Solnedgang over Kråkerøy
 Er det bare meg eller er det flere som har problemer med at de drukner i billedmengden? Gode tips mottas med takk! :)

P.S. Samtllige bilder er tatt av mannen. Bilder tatt av meg med strikkerelaterte ting på kommer snart! ;-)

lørdag 6. august 2011

Opp på hesten igjen

Ferien nærmer seg slutten, vi har vært hjemme nesten en uke. Planen var å blogge med en gang jeg kom hjem, men hver dag har jeg utsatt det. Det har rett og slett vært litt tungt å komme i gang igjen etter de tragiske hendelsene 22. juli, jeg har ikke visst hva jeg skulle skrive siden jeg mangler ord for det som har skjedd.


Nå prøver jeg altså å komme meg opp på "blogghesten" igjen likevel og siden det meste er sagt mye bedre enn det jeg kan gjøre, går jeg over på den vanlige hverdagslige bloggingen.


Over til strikking med andre ord. Det har blitt litt strikking i ferien, først og fremst på den grønne Vitamin D-jakka, som jeg startet så vidt på før ferien. Linda i Huset i midten skrev om sin rare, grønne jakke i går og her kommer rar, grønn jakke nr 2.

Til venstre før vask (og med dårlig bekledning), til høyre etter.
 Fasongen er litt spesiell på denne jakka, den er kortere foran enn bak og ganske vid. Meningen er at den skal falle i pene folder foran. Før vask var den bare rar og kort, og den var veldig nær opprekking.

Etter vask eller bløtlegging ble den en god del lenger og jeg bestemte at den skulle få leve videre. Etter at jeg har plukket opp masker langs siden og nakken og strikket ribbekant er den blitt kortere igjen og jeg tviler atter. Jeg liker nok egentlig best streite jakker som bare går rett ned, men det er så mange som har skrytt uhemmet av denne på Ravelry så får vel gi den en sjanse.

Uansett opprekking eller ikke så har jeg hvertfall lært meg å strikke short rows på en nesten anstendig måte. Fikk øvd meg litt ekstra, siden jeg oppdaget at jeg hadde økt i på feil sted da short rowsene var fullført og måtte rekke opp å gjøre det hele en gang til.

Det er ikke den eneste strikkefadesen i sommer. Jeg startet friskt på et Frangipani-sjal, designet av Kitman Figueroa.


Garnet var fra Herbivore-sjalet som ingen av gutta i familien tør å bruke og som jeg ikke liker fasongen på. Garnet ble strikket rett fra Herbivoren uten å gå veien om opprekking. Ganske fiffig i grunnen. Jeg hadde kommet langt, og var ferdig med mønsterdelen før jeg oppdaget idiotfeilen. Til tross for alle sjalenen jeg har strikket hadde jeg klart å sette maskemarkørene skjevt i sjalet. Midten var slett ikke på midten, snakk om amtatørfeil! Så nå har jeg verken Herbivore eller Frangipani, bare et garnnøste. Tredje forsøk går forhåpentligvis bedre.

Ha en fortsatt fin helg! :)