torsdag 30. juni 2011

Fjærlett

For første gang har jeg strikket et sjal i skikkelig tynt lace-garn. Det ble en florlett sak!
IMG_6217_edited-1
Mønsteret heter Laminaria og er inspirert av estlandske sjal. Mønsteret er gratis og størrelsen kan varieres etter ønske og garnmengde. Dette ble ganske stort med åtte repetisjoner av stjernemønsteret øverst og seks repetisjoner av blomstermønsteret. Det var litt utfordrende med uvante måter å strikke mønster på. To masker skal økes til ni i en jafs for eksempel. Ikke vanskelig, bare nytt.
IMG_6229_edited-1
Garnet jeg har brukt er nydelige Silken Mystic fra Impulse of Delight. 50% silke og 50% merinoull og hele 846 meter på 110 gram. Til tross for at det var såpass tynt, var dette garnet godt å strikke med likevel. Jeg regner med at det er merinoulla som gjør det såpass elastisk og “fluffy” til tross for antall løpemeter.
IMG_6243_edited-1
Da garnet ankom fra Canada, ble jeg litt overrasket. Jeg trodde jeg hadde bestilt en farge som var mørkegrå, nesten svart. Isteden var den ganske lys, med lilla spetter. Når jeg går inn på nettbutikken og ser på fargen i ettertid, så er den  jo nettopp grå med lilla spetter. Noen ganger tror jeg at jeg ser det jeg vil se, og det gjør jo ikke nettshopping av garn enklere!
Dette sjalet er overlevert til min mor i fødselsdagspresang. Må si jeg fikk veldig lyst på et florlett sjal i lace-garn selv også, og jeg har jo nesten ingen sjal fra før .*host*
Prosjektside på Ravelry
Ellers så skjer det masse i hagen for tiden. Det meste medfører en del støy, som saging og sliping, så jeg holder meg innendørs for det meste.  I går ankom det imidlertid en anseelig mengde hageplanter og nå virrer jeg rundt og prøver å få en slags oversikt.
IMG_6296_edited-1
Det er ikke helt enkelt, siden noe som ikke var å få tak i er byttet ut med andre planter. I noen tilfeller har jeg ikke vært nøyaktig nok med plantenavn, så det er ikke akkurat det jeg hadde tenkt. I tillegg er det blitt forandringer i hagen underveis, så alt passer ikke der det opprinnelig var tenkt. Attpåtil ser det ut til at det er veldig mye av noe og for lite av andre ting.
Det blir nok bra til slutt, men akkurat nå surrer det litt mye oppe i hodet og jeg fant ut at det var best å avreagere med et blogginnlegg så lenge.
Ha en fin dag! Smilefjes

mandag 27. juni 2011

Dansk dille på rømmen

Det er jeg som har vært på rømmen, ikke den danske dillen. Bare så det er oppklart. Forrige mandag kuliminerte bråket i forbindelse med hageoppgraderingen her i en sånn grad, at jeg synes det begynte å gå på helsa løs. Saging av steinheller er ikke noe sjakktrekk når man har ME og er "bittelitt" var for lyder.


Resten av uka ble derfor tilbragt på hytta, men gjett hva naboene rett over bukta drev med? Nettopp: saging av steinheller der også! Snakk om uflaks, men tross alt litt bedre enn hjemme, der de holdt på helt inntil husveggen.

Hva gjør man når man tilbringer nesten en uke alene på en hytte uten nettilgang? For min del ble det selvfølgelig strikking, og denne gangen kastet jeg meg på den danske sjaldillen Camomille.


Dette sjalet er veldig enkelt å strikke med rillestrikk hele veien ned til borden. Det eneste man må huske på er økninger og skifte fra dobbelt til enkel tråd hver fjerde runde og omvendt. Perfekt strikk i solveggen med lydbok til.

Borden er langdryg for å si det mildt, men lett å memorere og det er den som gjør sjalet spesielt. Det skulle visst vært to dusker på også i endene, men jeg avventer litt for jeg tror ikke jeg er så duskete av meg egentlig.


Sjalet ble strikket på fem dager,det er utrolig hvor mye strikketid man får når man plutselig har ferie. At jeg hadde greid å glemme å ta med sjal og vinden til dels var kald var også motiverende for rask ferdigstillelse.

Garnet er dansk det også og fra lageret. Rasmilla luksusgarn med 25% silke og 75% ull. Det gikk med ca 150 gram.

Planen var å begynne å bruke det uvasket og ublokket på hytta, men sauelukten tvang fram en aldri så liten vask. Man tager hva man haver, så da ble det grønnsåpevask og kombinert tørking og blokking utendørs på tørkesnora.

Hytteblokking på enkelt vis
Det fungerte supert siden det var et ganske så robust sjal i rillestrikk. Resultatet ble et lett og mykt sjal med en duft av frisk sjø, hvertfall hvis man legger godviljen til. Prosjektsiden på Ravelry har flere opplysninger for den som måtte være interessert.

Nå er jeg hjemme igjen og satser på å holde fortet her denne uken, siden de er ferdige med steinhelleskjæringen.

Ønsker alle en god juniuke! :)

fredag 17. juni 2011

Funderinger om ull på en regntung junidag

Ja, jeg er litt i overkant opptatt av ull, og i det siste er det faktisk to ting jeg har fundert på når det gjelder temaet.


Først lurte jeg på hvem som hadde stukket av med ullvatten min. Jeg mente jeg hadde ganske mye og jeg skulle bruke det som fór i teppet jeg syr på. Teppet har forresten fått navn, Sylvia kalte det Energiteppet i en kommentar og det navnet adopterete jeg straks. Takk Sylvia!

Tilbake til ullvatten. Jeg fant posen til slutt, men kun med noen sørgelige rester i. Siden det går lenge mellom hver gang jeg syr og i tillegg er den eneste i huset som driver med den slags sysler, er nok synderen meg selv eller min dårlige hukommelse.

Ny ullvatt måtte kjøpes inn altså, og der røyk mitt første forsett om at jeg kun skulle bruke materialer jeg hadde. Etter at vatten var i hus, begynte jeg å fundere igjen. Vatten kommer i et tynt flak i størrelse dobbeltseng og vel så det og er derfor flatklemt i en pose. Veldig så tynn og flat den var også, og jeg kunne ikke huske at det var sånn sist gang.Kunne den bli mer fluffy etter en runde med spruteflasken?


Det kunne den definitivt, den økte volumet ganske så kraftig, som vist på bildet. Da begynte jeg å fundere på om det var så lurt. Det viser seg at det ikke er spesielt lett å sy tre lag pent sammen, når fóret er så fluffy. Det er omtrent like lett som å sy pene, rette sømmer i en dyne.


Selv om jeg har teppet i tre deler, er det fortsatt ganske store og uhåndterlige størrelser vi snakker om. Det er da jeg husker hvorfor jeg liker å sitte i fred og ro i sofaen og strikke i stedenfor å bakse med symaskinen. Fortsettelse følger forhåpentligvis etterhvert.

Jeg har fundert litt mer om ull, så de som har tålmodighet kan fortsette å lese, mens andre kan jo gjøre noe annet hyggelig.

Det strikkes for tiden på to sjal med garn av lace-kvalitet her i huset. Det ene er Rock Island-sjalet i Drops lace. Dette garnet har 800 meter per 100 gram og er i 30% silke og 70% alpakka.

Det turkise garnet er fra Drops, det grå er Silken Mystic

Det andre sjalet strikkes i Silken Mystic fra Impulse of Delight og består av 50% merinoull og 50% silke. Dette garnet har 860 meter per 100 gram.

Da trodde jo jeg at det garnet med mest løpemeter var det tynneste, men det er slettes ikke riktig i dette tilfellet. Garnet med  50 % merinoull virker tykkere og er langt mer spenstig å strikke med, til tross for flere meter. Drops lace derimot oppfører seg mer som sytråd og mangler elastikk.

Her kommer forskjellen på alpakka og merinoull veldig tydelig fram synes jeg, og jeg må si jeg heller veldig mot å ha merinoulla som en klar favoritt.


Drops-sjalet blir veldig mykt og deilig, det skal det ha. Selv om sjalet oppfører seg litt som en vaskefille.

Silken mystic sjalet blir fjærlett og mykt og garnet er godt å strikke med. Dette skal bli en gave, så mer informasjon om dette kommer senere.

Ellers så regner det ute, som det i grunnen har gjort mye i det siste. Alle bildene er derfor tatt inne og det er kun innesysler som blir begått her i dag.

Krysser fingrene for letter vær og ønsker alle en god helg! :)

mandag 13. juni 2011

Ullgenser i sommervarmen

I fjor på disse tider skrev jeg et blogginnlegg der jeg lurte på når sommerstrikkingen begynte. Det ble ikke strikket en eneste sommertopp i bomull eller lin i løpet av sommeren, og det ser ikke ut til at det vil skje i år heller.

Sommeren er kort og garnlageret består nesten 100 % av ull. Frossen av meg er jeg også, så det er ikke noe problem å bruke ull i den varme årstiden. Selvfølgelig ikke på de varmeste dagene, men tidlig på dagen i går var det ikke noe problem.


En tur i skyggefulle Svartdalen var derfor en fin-fin anledning til å få luftet og fotografert den nye hybrid-genseren Buttervine. Borden i halsåpningen og nede på genseren, er fra Buttercup. Resten av mønsteret er etter Grapevine. Begge mønstrene er laget av Heidi Kirrmaier.

Sjalet er Calais shawl i Wollmeise Amethyst dark og er et mye brukt sommersjal.
Garnet er det deilige Geilsk tynd uld, som er mykt og har fine melerte farger. Det ligner til forveksling på Holst supersoft, men er mye mykere å strikke med. Jeg antar det er fordi spinneoljen er vasket ut i Geilsk i motsetning til Holst, det blir hvertfall ganske likt etterpå.

Garnet er tynt og veldig drøyt. Til denne genseren har det kun gått med 150 gram på pinne 3,5. I og med at den ble litt trang og litt kort, kunne jeg nok med hell ha kostet på meg å bruke litt mer garn. Det kan nok hende jeg forlenger den litt til høsten, hvis jeg får ånden over meg. Mer på Ravelry.


Ellers går det framover med hagen. Noen elementer er på plass, men det er enda en stund til vi kan ta den i bruk.


Persille benytter anledingen til å bli enda mer skitten en vanlig. I tillegg til rullerunder i støv og grus, har hun tydeligvis et sted hvor hun fyller på kvister og løv i hale og bakpart. Jeg er ganske glad for at vi ikke investerte i den lyse sofaen vi vurderte i fjor. Skinnsofaen fra 1976 er det liksom ikke så farlig med.

onsdag 8. juni 2011

Skumle planer

I helgen var jeg på kurs. Det var ikke sykurs, selv om det kan se sånn ut på bildet under. Det var et kurs som heter: ESP I: Fra magefølelse til målrettet selvutvikling og det ble holdt av Deborah Borgen fra Unique mind ESP. Et veldig morsomt og interessant kurs, som ga jordnære verktøy til bruk i hverdagen. Kurset varte i ti timer både lørdag og søndag og jeg er fortsatt i sjokk over at jeg klarte å gjennomføre det og endatil ha relativt godt med energi i dagene etterpå. Det kaller jeg skikkelig påfyll og kan anbefales!

Gulvbilde på mørkt rom gir definitivt også mørke bilder!

En bivirkning av kurset er at jeg har fått overskudd til å finne fram en gammel lappeteppe-UFO. Sist gang jeg sydde på dette tror jeg var i 2007. Sying har krevd for mye energi, men nå har jeg faktisk skumle planer om å få det ferdig.


Grunnen til at det har blitt liggende, er at jeg ikke har orket å lage nok lapper til å få sengeteppestørrelse på det. Planen nå er å sy sammen de lappene jeg har og ferdig med det. For å unngå et stort teppe som må fores og quiltes til slutt, så skal jeg lage 3-4 deler som jeg gjør ferdig for seg og så syr sammen.

Alt skal skje i et rolig og pent tempo, så det er derfor meningen at det skal ta den tiden det tar.



Ellers er dette uka for ferdigstillelser. Endelig har Buttercup/Grapevine-hybriden min blitt ferdig. Den har blitt liggende langt bak i køen og har lenge bare manglet litt på det andre ermet. Skal prøve å  få tatt bilder med meg inni, men først må jeg ha noen til å ta bilde også må det slutte å regne.

Tror jeg skal prøve å hekle litt rundt halskanten, for den er litt vid. Dessverre er den ikke vid rundt magen, der er den heller litt trang. Jeg får satse på utvidelse ved bruk, eller det mindre sannsynlige alternativet slanking.

mandag 6. juni 2011

Honeybee cardigan nr 2

Utrolig nok er jeg allerede klart å bli ferdig med jakke nr 2 til tross for min repetisjonsvegring.

Fototur til Botanisk hage i mangel på egen brukbar hage for tiden.

Lange ermer denne gangen, litt variasjon må det jo være tross alt. Siden det ikke er lenge siden jeg strikket den første Honeybee-jakka, så trodde jeg at jeg skulle huske det meste av hvordan den ble strikket.

Selve bie-mønsteret husket jeg sånn cirka, så de var det fort gjort å memorere, men da jeg kom til det punktet hvor ermer og bol skulle settes sammen var det blankt. Ikke sånn å forstå at jeg strikket uten oppskrift, men jeg husket lite av hvordan jeg gjorde det med den første. Så mye for å strikke to like ting rett etter hverandre altså.

Turen ble veldig kort, da vi ble overrasket av regn straks vi var innenfor porten!

Det jeg fikk fikset opp litt i forhold til sist var halskanten. Denne gangen plukket jeg opp flere masker rundt halslinningen før jeg strikket I-cord, og dermed fikk jeg halsåpning uten snurping denne gangen.

Vi søkte ly under et tre, før vi løp til bilen og ble skikkelig våte!
Jeg strikket en størrelse større, siden Wollmeise 100% er litt tynnere enn Wollmeise twin som jeg brukte sist. De virker like store, men det vil jeg finne bedre ut av når jeg får tak i knapper og får kneppet den igjen. Jeg er veldig fornøyd, og synes denne modellen blir kledelig på. Jeg lurer på om det skyldes elasiteten som lace-mønsteret gir, slik at den liksom former seg om kroppen, samtidig som det er litt å gå på til knappingen.

Fakta:
Mønster: Honeybee cardigan
Garn: Wollmeise 100 % merinoull i fargen Lila Ludmilla
Pinnenr 3.5
Garnforbruk: 185 gram - rett under to hesper.
Tidsforbruk: Tre uker
Prosjektside på Ravelry