onsdag 30. mars 2011

Fint skal det være...

Jeg surrer fortsatt rundt med småstrikk om dagen og i den anledning fikk jeg en strålende nyttig idé. Endelig skulle jeg få strikket noen flere kjøkkenkluter. Jeg liker hjemmestrikkete sådanne, men er dårlig til å prioritere og lage så vi har et fornuftig antall i skapet.


For en stund siden fikk jeg overta en pose med restegarn fra min eks-svigermor. Der var det mye ymse og diverse fra 90-tall, men jeg fant noe garn jeg trodde ville egne seg ypperlig til kjøkkenkluter. En bomull- og linblanding kjentes det ut som.

Jeg skred til verket og strikket ikke mindre enn tre (ja det er mange til å være meg!) kluter på rappen etter Ulla-Bellas oppskrift.


Etterhvert som strikkingen skred fram, var det et eller annet med kosistensen på klutene som ikke stemte helt med bomull/lin. Det var en slags treghet eller motstand i garnet som jeg ikke helt kjente igjen. Jeg var sikker på at det ikke var ull eller syntetisk, så jeg strikket trøstig videre på "bomull/lin"-klutene mine.

Da det nærmet seg slutten på den tredje kluten, var det også nesten slutt på garnet. Det var da jeg oppdaget magebeltet til garnet, som samvittighetsfullt var lagt innerst i nøstet.


48% silke, av det ville slaget viste det seg at garnet inneholdt! Da klarte jeg selvfølgelig også å gjenkjenne silkefølelsen, som jeg ikke hadde klart å bestemme under strikkingen. Villsilke er tydeligvis av det matte, litt mer ru slaget, men det blir fantastisk myke og fine kluter av det!

Silke er vel ikke akkurat førstevalget til kjøkkenkluter i og med at det krever håndvask i 30 grader, som det står på banderolen. Nå er jeg i tilfelle av tvil! Hva bruker man kluter av silke til? Det blir hvertfall veldig eksklusive engangskluter av det. 

Jeg har selvfølgelig mistet motivasjonen til å lage mer fornuftige kluter i garantert helt sikkert bomullsgarn med banderolen på plass.


Ellers har jeg overraskende nok begynt på et nytt sjal. Eller det vil si jeg er snart ferdig med det. Bedre bilder og nyttige opplysninger kommer når det er ferdig og forhåpentligvis mer fotogent.

Ha en fortsatt fin uke! :)

onsdag 23. mars 2011

Olja lyn

Jeg fortsetter med små prosjekter og denne gangen er det et så lite at det veier mindre enn 15 gram. Overskriften kunne henspilt på at arbeidet gikk raskt unna, men det er faktisk navnet på mønsteret.


Da jeg så mønsteret til sokkene Olja Lyn på bloggen til Pinneguri falt jeg pladask. Siden jeg kan handle raskt bokstavelig talt når det gjelder strikketilbehør, ble mønsteret straks kjøpt inn.

Nå er jo dette et sokkemønster, men som forrige innleg viste har jeg ikke de beste erfaringer med å strikke noe i par.

Siden min nylig ankomne, sterkt forsinkete julepresang-iPhone sårt trengte et etui, var det en fin måte å få prøvd ut mønsterborden på. Det geniale er jo at det er nok med en!


Til dette lille prosjektet fant jeg fram to garnrester i Wollmeise, i fargene Der Letzte Versuch og Frosch.

Oppskriften til selve etuiet, har jeg også funnet hos Pinneguri. Jeg la opp 46 masker, siden jeg strikker løst og ville bruke pinne 2,25. Til opplegget brukte jeg Judith's magic cast on, som er vanlig å bruke til tå-opp-sokker. Da strikkes etuiet nedenfra og opp, og det blir ingen søm nede.

For å få en liten åpning, som iPhonen ikke detter ut av, brukte jeg pinne nr 2 og 2x2 rib i toppen. Det virket fint, mobilen ligger trygt og godt i etuiet sitt.

Hvor praktisk det er i bruk når displayet ikke synes, vet jeg strengt tatt ikke enda. Satser på at det går greit å lirke telefonen ut når det trengs.

Et raskt og morsomt prosjekt var det hvertfall. Nesten gratis også, siden det gikk med i underkant av 15 gram restegarn. Det "verste" er at jeg har det perfekte garnet liggende til å strikke selve sokkene også. Kanskje jeg har et nytt halvårsprosjekt her og kan få nye sokker til vinteren igjen? :)


Prosjektside på Ravelry

mandag 21. mars 2011

Kanskje vil det gå både vinter og vår...

Tja, om det ikke har gått vinter og vår, så har det hvertfall gått en høst, vinter og starten av en vår. Så lenge er det siden jeg hadde et blogginnlegg, der jeg mente jeg skulle få ferdig mitt første par sokker på 25 år, innen 2010 rant ut.

Det gikk ikke, men i forrige uke fikk jeg av en eller annen uforklarlig grunn inspirasjon til å strikke sokk nr 2. Det var gjort på 2-3 dager, så hvorfor det skulle ta så lang tid har jeg ingen forklaring på bortsett fra sokk 2-syndromet.


Sokkene heter Spring forward og det er et gratismønster. Kanskje motivasjonen har noe med det litt vårlige navnet på sokkene og den vårgrønne fargen på garnet? Dette er jo dermed helt klart vårsokker, og det hadde antagelig blitt helt feil å strikke disse vinterstid.

Siden det var et halvt år siden jeg strikket sist sokk, gikk det like greit å strikke andre sokk som første. Dette kunne jo vært en løsning på min sokkestrikkevegring, nemlig å ha halvtårsplaner for strikking av sokkepar.


Ulempen med denne strikkemetoden er som bildet viser at sokkene slett ikke blir like. Strikkefastheten var tydeligvis forskjellig, så det ble tydelig størrelsesforskjell. I tillegg har jeg enten gjort noe lurt i fellingen av tåen på den første, eller feil på den andre. Tuppen på den andre ble hvertfall lenger.

Men, pytt, pytt. Det er mye bedre med to litt forskjellige sokker enn en enslig sokk. Det er dessuten mye hyggeligere å kaste et blikk på to vårgrønne føtter, enn de svarte, nuppete kjøpesokkføttene jeg er vant til. Forbedringen er stor og jeg overser glatt noen strikkefeil når det er årevis siden sist jeg hadde hjemmestrikkete sokker.

Garn brukt til sokkene er nydelige Summit sock fra Impulse of Delight i fargen Arid Blooming.

På lørdag innviet vi verandaen for første gang i år. Litt kjølig, men absolutt brukbart med litt utesitting.


Anledningen ble på tradisjonelt vis behørig feiret med champagne. Der vi bor har vi ca like lang tid uten sol som Tromsø, så det føles veldig fortjent med en liten markering av solas ordentlige tilbakekomst.

Bugga-settet ble behørig testet ut, til tross for mismatch med parasollen som har stått ute siden i fjor høst...




Persille var med ut og vaglet seg oppå den tynne skilleveggen som hun skulle vært en liten fugl og ikke en velvoksen katt. Jeg tror hun likte å være i en posisjon der hun kunne se ned på oss.

I dag har varmegradene kommet - oh lykke! Så da kan de fortsatt store snømengdene her forhåpentligvis smelte i en fart. De vil ikke bli savnet.

Ha en fin uke! :)

torsdag 17. mars 2011

Molly: hals og lue

Takk for alle koselige kommentarer på jakken i forrige innlegg! Nå har jeg gått over til småstrikk, ingen nye plagg er påbegynt foreløpig.


Jeg har hatt et hespe med luksusgarnet Bugga fra Sanguine Gryphon liggende en stund. Det var vanskelig å finne et verdig prosjekt til dette garnet, så det har fått ligge å godgjøre seg noen måneder.

Da jeg tok det fram, var det egentlig for å strikke et par vanter, nemlig Ringwood gloves som er et gratis mønster. Vantene er lekre, men jeg klarte ikke å få størrelsen rett. Etter tre forsøk ga jeg opp og fant ut at det ikke var dette garnet var bestemt for likevel.

Ringwood gloves har vaffelmønster og det fungerte veldig fint med fargespillet i Bugga. Luemønsteret Molly (gratis) har også vaffelmønster og når det i tillegg er en fin flette også så var ikke overgangen til lue så vanskelig.


Det var kjapp og enkel strikk og garnet var nydelig å strikke med. Resultatet ble en supermyk og deilig lue, garantert kløfri. Dette er ikke en lue for de kaldeste dagene, men den er fin for litt mer vårlige forhold.

Det gikk bare med 45 gram garn til lua, så da strikket jeg likegodt en hals i samme stil.


Jeg la opp like mange masker som til lua og økte det samme antallet. Så strikket jeg bare oppover til jeg hadde ni fletter, lagde en liten vrangbord og felte av.

Så nå har jeg til en stor forandring et matchende sett. Fine lillafarger er det også, så da kan det vel knapt nok bli bedre.

Åpen side med mer info på Ravelry for lua og for halsen.

Når jeg først er i gang med småstrikk, så har jeg en skummel plan om å plukke opp en ufo som har ligget og sett stygt på meg et halvt års tid...

Ha en fin kveld! :)

torsdag 10. mars 2011

Atelier: nå også som ferdig jakke

Da har Atelier-jakka fått ligge å tørke på håndklet sitt siden tirsdag kveld, og kan nå erklæres fiks ferdig.


Den vokste littegrann i lengden etter vask, noe som bare var bra siden ermene var litt korte og nå er de passe. Hele jakka passer faktisk fint, noe jeg var litt usikker på siden Wollmeise er en god del tynnere enn garnet i oppskriften.


Mønsteret til Atelier (Ravelry) som er laget av Heidi Kirrmaier, er veldig godt forklart og enkelt å strikke etter. I tillegg er det en del detaljer som gjør jakka fin og også mer interessant å strikke. Lommene liker jeg veldig godt, og klok av erfaring etter Vanilla-tunikaen, dampet jeg denne gangen linningene i lommen før jeg sydde de fast. Ikke uventet var det mye enklere å sy de pent på når de var flate og ikke krøllet seg i alle retninger.


Fronten er også litt spesiell. Jakka strikkes ovenfra og ned, men uten forstykker. De plukkes opp etter at ermene er strikket. Det gir den skrå effekten på forstykkene. Veldig fordelaktig var det også at ermene skulle strikkes før resten, da slapp jeg det til slutt. Jakka var dermed så og si ferdig når man kom til enden nederst.

Jakka kan strikkes med eller uten I-cord-kanter. Jeg begynte uten, men angret meg og strikket derfor på I-cord i halsen etterpå. Det synes litt bedre enn jeg hadde tenkt, får se om jeg prøver å gjøre noe med det, men antagelig ikke kjenner jeg meg selv rett.


Bak på jakka er det et rettstrikket felt med inntagninger før og økninger etter. Det gir litt figurforming i tillegg til at det er en fin detalj.

Her synes det ganske godt at det tredje nøstet som jeg strikket med nederst er vesentlig mørkere enn de to jeg brukte lenger oppe. Jeg skulle nok vekslet mellom et lyst og et mørkt nøste på slutten, men jeg tenkte på det for sent. Jeg fikk gjort det noen runder, men så var det slutt på det lyse. Heldigvis synes det ikke like godt forfra.


Alt i alt er jeg veldig fornøyd, ikke minst med at det gikk så kjapt og at vrangmaskene ikke var så vrange denne gangen. Jeg skylder nok ski-VM en stor takk for begge deler, men håper jeg ikke trenger å vente til neste VM i Holmenkollen før jeg våger meg ut på en ny vrangstrikkjakke.

Fakta:
  • Mønster: Atelier (Ravelry) av Heidi Kirrmaier.
  • Garn: Wollmeise 100% superwash, farge Feldmaus (Kun garn i butikken på fredager kl 8 og 17)
  • Garforbruk: 2.4 nøster, 360 gram eller 1262 meter.
  • Tidsforbruk: ca to uker (litt misvisende, siden jeg ikke har nistrikket 24/7 i de to ukene...)
  • Pinner: 3,75 på selve jakken og 3,5 nederst på ermene og bolen.
Åpen prosjektside på Ravelry

tirsdag 8. mars 2011

På oppløpssiden

Som forventet ble jeg ikke ferdig med Atelier-jakken i løpet av VM-uken, men nå er jeg virkelig på oppløpssiden.


Tidligere i dag, så den sånn ut og gjenstående oppgaver var: Strikke lommer, sy fast lommer, strikke på I-cord langs halslinningen og festing av tråder. Etter iherdig innsats er alt gjort og jakken godgjør seg nå i vaskemaskinen før blokking.

Størrelsen virket fin, men Wollmeise utvider seg som regel noe i vask, så det blir spennende å se hvordan den passer til slutt.

Strikkingen har gått radig unna og vrangmaskene har gått overraskende greit. Kanskje jeg har kommet over vrangmaskefobien nå? I tillegg til et godt mønster er ingen tvil om at VM-titting har vært medvirkende til ferdigstillelsen. Vrangrundene har gått unna nesten like fort som skiløperne.

Etter VM var slutt måtte jeg ty til lydbøker igjen. Lydbøker og strikking passer sammen som hånd i hanske etter min mening. Jeg kan ha øynene på strikketøyet og ørene i lydboken. I det siste har jeg hørt på Kvinnen i buret av Jussi Adler Olsen. Den kan jeg anbefale på det varmeste for de som liker krim. Godt skrevet, godt lest og ulidelig spennende på slutten. Selv trådfestingen gikk som en lek mens jeg hørte på denne.

Forhåpentligvis blir det mindre av dette framover...
Ellers er jeg litt fornøyd med meg selv i dag fordi jeg har kommet i gang med å lage et litt sunnere alternativ til brød igjen. Etterat jeg gjentatte ganger i det siste har falt for fristelsen til å lage det genialt gode "No-knead-bread" eller grytebrødet som jeg kaller det har jeg nå tatt skjeen i en annen hånd. I stedet for brød har jeg laget rødbetkjeks av grønnsaker.

...og mer av dette
Jeg skal helst holde meg unna gluten og gjær og da er det dumt å bake masse deilig brød som inneholder nevnte ingredienser. Nå skal jeg prøve å holde meg litt mer til grønnsaker istedenfor hvetemel framover, så får vi se hvordan det går.

Rødbeter har en utrolig flott og litt unaturlig farge og jeg har virkelig fått sansen for denne grønnsaken i det siste. Vi baker den gjerne oppdelt i biter i ovnen og har på fetaost eller chevre, og spiser til kylling for eksempel.

Ha en fortsatt fin kveld, så er jeg snart tilbake med ferdig jakke! :)

fredag 4. mars 2011

VM: Langdistanse og sidespor

Det er travle tider her i Norge for tiden, daglig oppfølging av ski-VM krever sin kvinne. Når jeg i tillegg bor i vertsbyen for hele arrangementet hviler ansvaret ekstra tungt.

Jeg er selvfølgelig mitt ansvar bevisst, og gjør mitt beste for å heie alle deltakerene fram. Riktignok ikke fra Kollen, men ingen skal si at jeg ikke yter min innsats...fra sofakroken.

Som mange andre strikkeentusiaster har jeg selvfølgelig et VM-prosjekt på gang. Det finnes til og med en egen VM-strikkeblogg, der flere deltar og legger ut framgang på prosjekter. Der er ikke jeg med, her foregår det helt på privat basis. Prosjektet mitt er Atelier-jakka (Ravelry) som jeg nevnte i forrige innlegg, og som jeg påbegynte dagen VM startet.

Atelier-jakke på gang. Strikkes i Wollmeise 100% superwash i fargen Feldmaus.

Her er det flust med enkel glattstrikk, som egner seg utmerket til innsats foran TV-apparatet. Det kan likevel se ut som jeg har begitt meg ut på en langdistanse, der jeg kommer til å gå på en sprekk. Mange lange og tunge motbakker med vrangstrikk på denne etappen, kan føre til at jeg kommer til å bli diskvalifisert på tid.

Litt av vitsen med VM-strikk er nemlig å bli ferdig før VM er slutt. Det ser som sagt tvilsomt ut, men kanskje det går hvis jeg jukser litt og tar med VM i skiskyting også?

I tillegg var det nødvendig med en liten kortdistanse - et lite sidespor. Naboens nylig ankomne datter måtte utstyres med egnet utstyr for livet i vinter-Norge. En ulltrøye er et absolutt must etter min oppfatning.


Mine to bodde i ulltrøyer da de var små, og holdt seg gode og varme uansett utsondring av diverse kroppslige væsker.

Mønsteret er over 20 år gammelt og fra Nøstebarn, men det kan fortsatt kjøpes. Denne er strikket i to-tråds merinoull fra Nøstebarn. Jeg benyttet anledningen til å bruke litt rosa fra lageret. Velidg stort innhugg ble ikke, kun 18 gram garn ble forbrukt. Den er bitteliten, og jeg tror jeg må forte meg å få avlevert den før den blir for liten.

Bitteliten trøye. Håper virkelig den lille er så liten!

Mens jeg strikket denne lille trøya, kom jeg på at det antagelig er første gangen jeg strikker med rosa! Fargeskalaen jeg vanligvis strikker i omfatter ikke fargene rosa, rød, oransje og gul. Grunnen til at jeg i det hele tatt har rosa garn, er fordi jeg har fått det. Kanskje på tide å utvide fargerepertoaret litt?

Jeg skal tenke på det, men nå er det VM-strikk som gjelder!

Ha en strålende helg! :)