lørdag 26. februar 2011

Monostrikking og ubesluttsomhet

Jeg skal aldri mer monostrikke, eller bare ha ett strikketøy på pinnene om gangen! Effektiv er det nok, jeg fikk jo Peasy-jakka ferdig ganske raskt på den måten, men etterpå ble jeg i mangel av strikketøy kastet ut i ubesluttsomhetens verden.

Strikkeprosjektene står egentlig i kø, men likevel var det vanskelig å bestemme seg for hvilket. I ren desperasjon startet jeg opp med en ovenfra og ned-genser i Bomuld/uld garnet fra Geilsk. Selvfølgelig uten å strikke prøvelapp først. Er man strikkeavhengig, så er man strikkeavhengig.

Mislykket forsøk på å strikke Buttercup

Det så slett ikke verst ut og jeg strikket glad og fornøyd videre. Eller glad og fornøyd er kanskje ikke helt det rette ordet. Blandingen av bomull og ull gjorde garnet rimelig trått å strikke med og armene ble faktisk litt vonde. Etter en riktig lang stund, kom jeg på at det kanskje ville gå bedre med metallpinner enn Harmony wood-pinnene som jeg vanligvis bruker. Lurt tenkt, om enn litt sent, det gled atskillig bedre avgårde på metallpinner.

 Dessverre viste det seg at genseren ble altfor stor, til tross for at strikkefastheten stemte. Min konklusjon er at det litt dvaske bomull/ull-garnet må strekkes litt i før strikkefastheten måles. Hvertfall hvis man strikker såpass løst som det jeg gjør. 

Rask sevice fra Geilsk. Tynd uld (farge 28) bestilt på tirsdag, lå i postkassen på lørdag morgen.

Siden logistikk ikke er min sterke side for tiden, ga jeg opp å regne om strikkefastheten så jeg kunne startet med prosjektet på nytt. Istedet opphevet jeg min selvpålagte garnstopp og bestilte tilsvarende farge i Geilsk tynd uld. Jeg kjenner jo dette garnet nå, så da blir det nytt og forhåpentligvis vellykket forsøk med dette garnet etterhvert.

Neste prosjekt som ble påstartet var et sjal, Gossamer av Kitman Figueroa i ufarget Wollmeise. Det er også et sjal som skal strikkes nedenfra og opp. Det fenget ikke i det hele tatt. Hvitt var ikke noe morsom farge å strikke med, og mønsteret krevde mer konsentrasjon enn det som var tilgjengelig. Dermed var det bare å rekke opp den starten også.

Løsningen ble å rokkere på rekkefølgen i strikkekøen og starte på et sjal som jeg har bestemt garn til for lenge siden.

Fin farge, som fungerer bra til påfuglfjær-mønsteret på sjalet

Det er fortsatt igjen en god del Wollmeise Lace i fargen Aquarius igjen etter Featherweight-jakka jeg strikket før jul, og jeg tror det vil egne seg godt i fargene til et Peacock-shawlette.

Her strikkes mønster på rettsiden og vrangmasker på baksiden. Det krever derfor ikke konstant konsentrasjon. Det egner seg likevel ikke så godt som VM-strikk. For å unngå den tidligere nevnte monostrikkingen og i tillegg ha et tankeløst strikketøy til VM, har jeg begynt på Atelier (Ravelry-lenke), av Heidi Kirrmaier. En jakke med endeløse mengder glattstrikk.

Vanskelig å se foreløpig, men forhåpentligvis blir det en jakke etterhvert
Ikke bare er det endeløse mengder glattstrikk, det er også store mengder vrangstrikking, siden det strikkes frem og tilbake. Som tankeløs TV-strikk egner den seg likevel veldig bra, dessuten skal ermene strikkes på et tidlig tidspunkt, så da slipper jeg de til slutt. Det skjer litt ting nedover på bolen også, innsving i livet bak, og lommer nederst. Det gjør den forhåpentligvis litt begivenhetsrik å strikke til tross for alle vrangmaskene. Garnet er Wollmeise 100% superwash, i fargen Feldmaus.

Siden det er helt umulig å se hvordan jakka ser ut på mitt bilde, har jeg lånt bilde fra Ravelry:

Atelier cardi, bilde lånt fra Ravelry
Da har jeg klart å lage et langt og meningsløst blogginnlegg, som egentlig ikke handler om noen ting, ikke dårlig på en helt vanlig lørdag.

Egentlig skulle det vært skrevet i går, og kan hende ville det blitt mer interessant, men antagelig ikke. Jeg ble imidlertid forhindret av en brå og uventet allergisk reaksjon på B-12 sprøyte som jeg har tatt mange ganger før uten problemer. I går fikk jeg imidlertid masse røde vableaktige utslett over hele kroppen, som klødde helt infernalsk. Heldigvis ga det seg relativt raskt, men formen ble ganske laber etterpå og jeg måtte studere innsiden av øyelokkene på sofaen en ganske lang stund. Pussige greier!

For de som fortsatt henger med her: Ha en fornøyelig VM-helg! Heia Marit! :)

mandag 21. februar 2011

Ferdig jakke med en "zillion" knapper

Ok, så er det ikke en zillion knapper, det bare føltes sånn da jeg skulle sy de i Peasy-jakka.


Femten knapper endte jeg opp med, og jeg lurer jo litt på hva jeg tenkte på da jeg laget så mange knapphull? Svaret er vel litt manglende tenking og logistikkberegning. Fordelen er jo at det er liten sjanse for at knappestolpen spriker mellom knapphullene.


Perlemorsknappene er innkjøpt i dyre dommer hos Du Store Alpakka, takk til Huset i midten for tips. Fargen er lys lilla, noe som var vanskelig å fange opp på bildene. Knappene er litt større enn jeg hadde sett for meg i fantasien, men jeg synes likevel de fungerer fint. Fjærlette er de også, noe som er en forutsetning når jakka er så lett.


Denne jakka beholder jeg på. Den er fjærlett, men likevel varm og god. Når størrelsen i tillegg er tilnærmet perfekt og garnet er supermykt, tror jeg at jeg har en ny favoritt her. Jeg kan virkelig anbefale dette mønsteret.

Eneste aber er at det tar mye tid å kneppe femten litt store og firkantete knapper gjennom små knappehull. Løsningen er å trekke den over hodet, og da hadde jeg jo ikke trengt en eneste knapp egentlig...

Fakta:
Mønster: Peasy av Heidi Kirrmaier
Garn: Geilsk tynd uld, 170 gram.
Pinner: 3,5
Tidsforbruk: I underkant av to månder, med strikking av tre sjal innimellom.
Åpen prosjektside på Ravelry

torsdag 17. februar 2011

Pussing av strikkeglorien

Da har jeg satt meg ned for å pusse glorien en liten stund. Jeg har vært flittigheten selv og strikket ferdig Peasy-jakka (Ravelry-lenke), uten å begynne på noe som helst annet prosjekt. I tillegg har jeg strikket jakka av garn fra lageret og ikke kjøpt noe nytt.


Nå må det innrømmes at noe stort innhugg i lageret ble det ikke med garnforbruket til denne jakka. Kun 170 gram gikk med, og jakka er derfor fjærlett, men forhåpentligvis varm nok likevel. Garnet jeg har brukt er Geilsk tynd uld, bestilt fra Danmark. Garnet har samme løpelengde som Supersoft fra Holst, men er mye mykere til tross for navnet til sistnevnte.

Det kan komme av at Geilsk tynd uld er vasket og Supersoft fortsatt inneholder spinneolje, noe som gjør strikkingen litt tråere. Dette garnet frister det å bruke til flere prosjekter.


Jakken strikkes ovenfra og ned og mønsteret er godt forklart, jeg liker oppskriftene til designer Heidi Kirrmaier (Ravelry-lenke) veldig godt, og jeg har flere i strikkekøen.

Modereringer på mønsteret er blant annet:  jeg har strikket rundt og klippet opp, lagd lange ermer istedenfor 3/4. Lengden på jakka er også lenger og jeg har laget knappehull hele veien, ikke bare øvertst.

I tillegg har jeg strikket med tynnere garn, og prøvd å justere i forhold til det, ved å strikke L for å få en S/M. Det ble litt i største laget, så derfor tok jeg inn i siden underveis, istedenfor å øke som oppskriften sier. Ermene ble også for vide øverst, med påfølgende litt for hurtig minskning av masker nedover. Det er tross alt bedre med litt for vide enn for trange har jeg lært - av erfaring... Det kan jo hende det går an å strekke litt på den etter vask.

Knappestolpen er litt bulkete, og jeg håper også det retter seg i vask. Motivasjonen til å gjøre det på nytt er lav akkurat nå. Det ble hele femten knappehull, så nå må jeg ut på knappeekspedisjon og skaffe fjærlette knapper. Bedre bilder kommer forhåpentligvis når de er sydd i.

Åpen prosjektside på Ravelry

Garnet til denne jakka ble opprinnelig kjøpt sammen med mønster på den lekre innsvingte  jakken Livstykketrøye. Etter å ha strikket ca et kvart erme, måtte jeg bare konstantere at avansert ribbestrikk i vintermørket ikke var liv laga. Det tok alt for lang tid for min tålmodighet og jeg måtte bare innse at jakka var utenfor rekkevidde. Heldigvis kan mislykte prosjekter rekkes opp å få nytt liv.

Formen er på oppadstigende igjen heldigvis, og nye strikkeprosjekter står for tur. Noen ganger kunne jeg ønske at jeg hadde lyst til å starte på noen mindre prosjekter, som blir raskt ferdig. Gjør jeg det denne gangen? Nei, det ser ikke sånn ut. Først ut er nok sjalet Gossamer av Kitman Figueroa i Wollmeise natur, muligens raskt fulgt av oppstart på Buttercup (Ravelry-lenke), en genser eller topp av Heidi Kirrmaier i Geilsk bomuld/uld.

Etter den positive opplevelsen med Geilsk tynd uld, brenner jeg av lyst til å prøve ut Geilsk Bomuld/uld som jeg har liggende i lageret mitt. Også dette ble innkjøpt sammen med mønster (også ribbestrikk) som aldri vil bli strikket. Tror garnet passer perfekt til en Buttercup med halvlange ermer. 200 gram bør holde, når det såvidt gikk litt over 150 gram til jakka.

Ha en fortsatt fin uke! :)

tirsdag 15. februar 2011

Damask - sjal 3 i 2011

Damask-sjalet er ferdig! Det gikk på en uke, med mye intens strikking.


Sjalet var som jeg nevnte i forrige innlegg, både avhengighetsskapende og morsomt å strikke. Resultatet er jeg veldig fornøyd med. Jeg syntes Fin fra Du Store Alpakka  og Silke lacen fra Hedgehog fibres kler det vakre mønsteret godt.


Strikkingen av sjalet krever litt konsentrasjon, men det er ikke vanskelig. På baksiden er det både rett- og vrangmasker, men ikke egentlig mønsterstrikk, bortsett fra nuppene som strikkes vrangt sammen på baksiden. Så baksiden burde heller ikke skremme noen. Det som kan være smart er å bruke  maskemarkører for hver mønsterrepetisjon. Det gjør det lettere å strikke riktig i de lange startomgangene.


Dette sjalet strikkes nemlig nedenfra og opp, og man starter derfor med rimelig mange masker på pinnene. Starten på sjalet går derfor sakte, mens slutten går raskt. Mønsteret anbefales på det varmeste.

Dette sjalet skal være en gave, og jeg håper mottaker synes det er like fint som jeg gjør.

 Åpen prosjektside på Ravelry

Egentlig har jeg lyst til å starte på et nytt sjal av Kitman Figueroa. På Etsy og Ravelry selger hun mønster og jeg har lyst til å strikke alle.

Isteden strikker jeg nå standhaftig videre på ermene på Peasy-jakka. Det er en motsigelse at jeg som er glad i jakker og gensere i ull og avhengig av lange ermer for å holde varmen, skal synes det er så kjedelig å strikke dem. Spesielt nr 2 er langdryg, men nå skal intet nytt påbegynnes før dette er ferdig! Basta bom!

Det går framover og jeg prøver å overbevise meg selv om at det er kjempemoro å strikke ermer!
Tid har jeg igrunnen nok av. En optimistisk skitur lørdag på ca 20 min. i sakte fart på trått vinterføre var ikke helt forenlig med helsetilstanden. Et av de viktigste kjennetegnene på ME er at bruker man mer krefter enn det lille man har, blir man dårlig i dagesvis etterpå. Det blir lenge å betale for en liten utskeeielse i form av skitur synes jeg. Denne uka er derfor viet hvile og litt strikking, i påvente av formstigning. Sukk...

Ha en fortsatt fin uke! :)

fredag 11. februar 2011

strikkedilla!

Jeg er blitt helt opphengt i strikkingen av Damsk-sjalet jeg såvidt hadde startet opp i forrige innlegg.


Hver ledige stund går med til å strikke, for jeg lurer på hvordan sjalet blir når jeg har strikket en rad til, og en rad til... og sånn går timene. Siden mønsteret til dette sjalet er sånn at man starter nederst med å legge opp totalt antall masker på sjalet, i mitt tilfelle ca 330, skal jeg love at de første radene tar en uendelighet av tid å fullføre.

Til tross for de lange omgangene i starten  har jeg altså blitt helt opphengt, jeg skjønner det ikke selv engang.


Det kan ha noe med at mønsteret er variert, det er stadig nye diagrammer og ingen uendelige repetisjoner. At det er mønsterstrikk både på for- og baksiden av sjalet skaper også variasjon, og det blir ikke så mange uendelige vrangomganger.

Jeg var også spent på hvordan garnet jeg har valgt ble oppstrikket. Det strikkes med en tråd Fin fra Du Store Alpakka og en tråd Silk Lace fra Hedgehog Fibers. Siden Fin inneholder 50% silke og 50% alpakka og Silke Lacen er 100% silke blir silkeinnholdet ganske stort i sjalet. Resultatet ser ut til å bli et silkemykt sjal, men likevel varmt pga alpakkaen. Det blir relativt tungt i forhold til ren ull. Hedgehog-garnet synes litt mindre enn jeg trodde, men gir likevel fint spill i sjalet.

Veldig elastisk å strikke med er garnet definitivt ikke siden silkeinnholdet er så stort. Det gjør strikkingen av nupper, der syv masker skal strikkes sammen til en ganske uhåndterlig. Heldigvis fant jeg tips på Ravelry om å ta de første fire løst av, strikke de tre siste sammen, for så å tre de fire første over de tre som er strikket sammen. Det fungerer veldig fint.


iPaden viser seg å være utrolig praktisk til mønsterstrikk. Jeg har funnet en app som heter Pdf notes, og den gir mulighet både til å lese Pdf-filer og til å merke og tegne i dokumentet på forskjellige måter. Dermed kan jeg bruke gulfarge til å stryke ut de radene jeg har strikket, som en god gammeldags merkepenn. Nå er det slutt på å skrive ut mønstre, hvertfall helt til noen andre i familien stikker av med gadgeten.

Katten Persille er det derimot ikke mye hjelp i, hun fungerer mest som en dobbelt skinnfell i sofaen. Etter en natt ute blir hun gjerne liggende i ca 14 timer...


Da må jeg ile tilbake til sjalstrikkingen, må jo se hvordan neste rad blir...

Ha en finfin helg! :)

mandag 7. februar 2011

Kom skal vi klippe jakka i dag....

...Klippe den fint, ja klippe den bra *synger*


Som mange andre strikkere, så synes jeg ikke at det å sette saksa i strikkeprosjekter jeg har brukt timesvis på, er noen morsom beskjeftigelse. Dessverre for meg, så synes jeg det er enda mindre morsomt å strikke vrangmasker hvis jeg kan unngå det. Da tar jeg heller klippingen, selv om det er skummelt.

Jeg har strikket på det som skal bli en Peasy-jakke (Ravelry-lenke). Jakka skal etter oppskriften strikkes fram og tilbake, men jeg har strikket rundt. For sikkerhets skyld skal jeg klippe før ermene strikkes. Så har jeg ikke gjort det også forgjeves hvis alt skulle skjære seg.

Jeg bruker heklemetoden, det vil si at jeg sikrer midtmasken med fastmasker fra hver side. Første steg er å markere midt i midtmasken med en tråd.

Så skal det hekles. Forklaringen jeg bruker har jeg funnet på siden See Eunny Knit. På denne siden har jeg lånt dette bildet som illustrerer hvordan midtmasken sikres:
Bilde lånt fra See Eunny Knit
Når dette er gjort pent og nøye uten å hoppe over noen masker, er det enkelt å se hvor det skal klippes:


Alle de vannrette "trådene" eller maskene skal klippes over. Det er bare å sette i gang, gulp!

Jeg utsatte klippingen litt, ved å gi jakka en tur i vaskemaskinen på kald vask. Det var fordi jeg ville at heklekanten og jakka skulle "tove" seg litt sammen, for å gjøre det litt fastere, som en ekstra forsikring.


Det er "bare" å utstyre seg med en skarp saks og godt lys, så man klipper over de riktige trådene.


Så er det bare å trekke pusten dypt og klippe...

 
Der var det gjort! Da er det bare å krysse fingrene for at det holder.

Noe av det jeg liker best med heklemetoden, er at det blir en pen kant etter klipping og det er ikke nødvendig med belegningskant bak. At det er en fredelig metode, som ikke innvolverer symaskin er også en fordel.

Denne metoden anbefales visstnok ikke til superwash-ull. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, kanskje fordi det er litt glatt og ikke tover eller fester seg med heklekanten?

På sidene til Brooklyn Tweed er det nydelige bilder der heklemetoden er vist. Det er bare å scrolle seg nedover siden til en brun Aran-jakke.

Siden jakken var i vaskemaskinen i hele går kveld, var jeg selvfølgelig nødt til å begynne på et nytt strikketøy mens jeg ventet. Ulempen med det er at jeg er blitt litt oppslukt av det nye prosjektet, og dermed får ikke jakka ermer med det aller første ser det dessverre ut til.

Damask, det nye altoppslukende strikketøyet...
Ha en fin uke! :)

lørdag 5. februar 2011

Ishbel - sjal nr 8830

Jeg syntes det hørtes mer inponerende ut med sjal nr 8830 enn nr 2 av 11.

Ravelry er det faktisk over åtte tusen som har strikket Ishbel, og jeg er ca 8830 i rekken. Som vanlig er jeg ikke tidlig ute, men jeg er hvertfall sikker på at mønsteret er gjennomprøvd etter så mange strikkete sjal. Dessuten over åtte tusen kan vel ikke ta feil om at det er et fint heller?


Sjalet ble påbegynt på Thailand-ferien, men ble lagt til siden til fordel for vesken i forrige innlegg. Nå har jeg imidlertid fått gjort det ferdig, og dette er et ganske enkelt og lettstrikket sjal. Mønsteret lærte jeg meg aldri utenat, men det gikk ganske fort likevel.


Dette sjalet kan strikkes i flere størrelser, og jeg valgte å bruke den største oppskriften på den glattstrikkete delen og den minste på lace-delen. Jeg har planer om å strikke en ny Featherweight-jakke i resten av garnet, så da ville jeg gjerne ha igjen litt av hespet, så jeg har 2 hele pluss litt for sikkerhets skyld.

Skulle jeg plutselig få det for meg, kan jeg faktisk legge ut på skitur med matchende sjal og ski!
Sjalet er strikket i Wollmeise 100% i fargen Lila Ludmilla, og det må være en av mine absolutt yndlingsnyanser av lilla. Hvis det er mulig å velge i det hele tatt da....

Fakta:
Mønster: Ishbel
Størrelse: Stor glattstrikk, liten lace
Pinnestørrelse: 4
Garn: Wollmeise 100% Lila Ludmilla
Åpen prosjektside på Ravelry

tirsdag 1. februar 2011

Er det ingen grenser for hva som kan strikkes?

Sikkert ikke, men jeg må innrømme at jeg ikke i min villeste fantasi trodde at jeg skulle komme til å strikke en veske! Nå er ikke fantasien min så veldig vill, men likevel...


Sannheten er i hvertfall at det er akkurat det jeg har gjort, strikket en veske. Ikke nok med det, så ble jeg riktig så fornøyd til slutt og tror sannelig jeg kommer til å bruke den også.

Mønsteret er japansk for sikkerhets skyld, men bildene er enkle å forstå. Dette japanske mønsteret kan du finne her. Jeg var så heldig å dumpe over en dansk forklaring på bloggen til Frau Putz. Hun har lagt ut veldig fin bruksanvisning både på lappene og på kanten rundt og hankene.


Vesken består av 22 lapper, som jeg delvis har strikket sammen og delvis sydd sammen. Jeg brukte Kauni, som er en del tynnere enn garnet i oppskriften. Det regulerte jeg ved å legge opp flere masker, 23 stk. For å få den kvadratisk måtte jeg strikke 23 rader i hver lapp.

Da alle lappene var sydd sammen, men ikke sydd i veskeform, så det ut som et litt tvilsomt ullteppe. Jeg var ganske spent på om de langsomme fargeskiftene i Kauni ville skape for store fargeforskjeller å gi vesken et visuelt rotete preg.

Vesken skal toves og der har jeg liten erfaring, så det var et spennende prosjekt! Det ble to turer i vaskemaskinen på 40 grader. Først ble den bare tovet litt, men etter en rundtur til hadde den tovet overraskende mye mer. Resultatet ble en tett og veldig myk veske. Ingenting kommer til å fryse oppi den, det er helt sikkert.

Knappen er jeg veldig fornøyd med, den ble innkjøpt på salg i forrige uke på Du Store Alpakka. Fargene ble jeg veldig fornøyd med også, jeg liker at lappene er forskjellige og uttrykket veska fikk.

Til veska gikk det med 135 gram Kauni fra lageret, så noen tungvekter er den ikke akkurat.

Lenke til åpen prosjektside på Ravelry