torsdag 30. desember 2010

Strikkeåret 2010

Nå nærmer deg seg slutten på 2010 med raske skritt og da er det gjerne tid for å se tilbake på året som har gått. Siden dette er en strikkeblogg, er det naturlig å i første rekke oppsummere hva som er strikket i løpet av året.



At det faktisk har blitt strikket en del i 2010 er det ingen tvil om. På prosjektsiden min på Ravelry har jeg samlet alt jeg har laget dette året. For å gjenta meg selv, må jeg virkelig si at Ravelry er gull verdt både når det gjelder å holde orden på prosjekter og hente tonnevis av inspirasjon.

Alt i alt har jeg strikket: ti sjal, seks jakker, tre gensere, tre luer, tre par votter, to par pulsvanter, to par sokker og en hals.

Aldri har jeg strikket så mye før, det er godt det kan komme noe positivt ut av å ikke være frisk. Sjalene har jeg oppsummert tidligere, innlegg om det her og her. For at det ikke skal bli for mye, så oppsummerer jeg genserne i dag. Jakker kommer senere. Småplaggene tar jeg ikke med i denne omgangen.

Jeg starter med den nyeste, en tunika/genser som var ferdig i forigårs: Sweet Vanilla tunic av Veera Välimäki.

 Denne startet som en Still light, en tunika med store lommer på forsiden. Begge tunikaene skal strikkes ovenfra og ned. Da Still lighten viste seg å bli alt for stor, rekket jeg den opp til rett nedenfor deling til ermene  og strikket Sweet Vanilla derfra og ned. Dette er derfor en slags hybrid mellom begge.

Garnet er Shetland supersoft fra Holst garn fargen Willow. Jeg liker dette garnet bedre og bedre. Av en eller annen grunn strikket jeg løsere nederst på tunikaen enn oppe, noe som rett og slett ble usynlig etter vask. Maskene jevner seg veldig ut og plagget blir så mykt og lekkert etter en runde i vaskemaskinen med dette garnet.

Garnet er i tillegg superdrøyt og plaggene blir lette. Jeg kjøpte 500 gram i sommer og foreløpig har jeg fått to plagg av garnet: Folklorejakken 150 gram og denne tunikaen som veier 175 gram. Altså har jeg mer enn 150 gram igjen! At det i tillegg er ganske rimelig og har flotte melerte farger gjør at det seiler opp som en favoritt.

Selve tunikaen tror jeg blir en hit. Jeg har hatt den på meg siden den ble ferdig (med untak av natten selvfølgelig). Den er akkurat passe lett og varm, og at den er ekstra lang over baken er også godt. Dette tror jeg blir en hverdagsfavoritt. Det eneste jeg ikke liker så godt er halsåpningen, den er litt bred og åpen over skuldrene.

Flere detaljer om modifikasjonene på denne på prosjektsiden på Ravelry.

Neste genser ut er Grapevine av Heidi Kirrmaier:


Dette var et veldig godt skrevet mønster og jeg liker halsåningen med den lille blondekanten veldig godt. Denne er også strikket ovenfra og ned, det liker jeg best siden jeg kan prøve underveis.

Garnet jeg har brukt i denne er  Rheuma Thermal Wolle, et veldig mykt og behagelig garn. Da gjorde det ikke så mye at genseren ble litt trang og kun kan brukes med en trøye under. Denne har virkelig vært en hit i høst, veldig lun og god å ha på seg på litt kjølige dager. Myk og god er den som nevnt også.

Det frister å strikke en til av denne, men litt større så det er plass til en tynn genser under, gjerne i Shetland soft. Mere om Grapevinen på Ravelry.

Genser nummer tre er Olive av Helga Isager.

Dette er den største Ravelry-suksessen dette året, det er 105 som har satt hjerte på den og har den som favoritt. Det er jeg litt stolt av, men det viktigste er at jeg er fornøyd selv. Dette er blitt en pengenser for litt finere anledninger, den brukes ikke så mye til hverdags.

Garnet er Wollmeise 100% superwash i fargen Amethyst dark. Garnet gir pene plagg og fargene er vakre. Jeg vet ikke om det er superwash-behandlingen eller hva det er, men jeg synes ikke plaggene blir så lune og varme som med annet garn. Mer på Ravelry og i tidligere blogginnlegg.

Jeg ønsker alle som er innom et riktig godt nytt år!

mandag 27. desember 2010

Avsløring av hemmeligheter

Alle strikkegavene som var superhemmelige før jul, er selvfølgelig ikke det lenger, nå som gavene er overlevert og pakket opp. Dermed røpes egentlig ingen hemmeligheter når jeg tar en liten oppsummering av hva som ble strikket og gitt bort til jul i år.

Den største gaven var det sønnen som fikk. Han hadde ønsket seg strikkejakke, så da ble det jakka Smokin' av Jared Flood.


Jeg var litt spent på den, for jeg hadde ikke fulgt oppskriften helt. Jakka ble strikket med Eco-wool og på rundpinne opp til raglanfellingen begynte. Etterpå klipte jeg opp og dermed ble knappestolper og krager nødt til å lages på en annen måte enn i oppskriften.

Sluttresultatet ble bra, selv om jeg må si at jeg misliker short rows sterkt siden jeg ikke får det pent. Her var ble det brukt short rows for å forme kraven. Jeg måtte lappe med nål og tråd etterpå for å skjule hull og få et noenlunde ok utseende på den. Sønnen ble fornøyd, og det var det aller viktigste!

 Prøvelappen til den store jakka, ble også gitt bort. Nesten synd det ikke var til far og sønn. Denne jakka har jeg skrevet mer om her.

Min mor fikk sjal og mønsteret heter Traveling woman (Ravelry-lenke).

Sjalet er strikket med Pickles Merino silk og i mønsteret nederst er det også med en tråd Silk lace fra Hedgehog fibres. Resultatet ble veldig mykt og behagelig, og mottaker var begeistret.

Dattera fikk lange flettesokker, som hun ønsket seg. Denne julepresangen er jeg nesten mest stolt av, siden det er første sokkeparet jeg har fått ferdig på over tyve år! Fine ble de også synes jeg.



De ble straks prøvd på, både av datter og tante. Mønsteret heter Tyrolean stockings og garnet er Perfect fra Sandnes.

Jeg strikket faktisk utrolig nok et par sokker til, til mannen. Mønsteret heter Thuja og jeg må innrømme at disse er foreløpig ikke avfotografert.

Tenåringene fikk i tillegg votter. Datteren fikk Bella's mittens og datteren til mannen fikk Maplewood.

Bellavottene ble strikket i Alfa fra Sandnes. Rask og grei strikk med tykt garn på tykke pinner.



Til Maplewood-vottene fikk jeg brukt Rauma 3-tråds fra lageret. Det hadde ligget og godgjort seg en femten års tid - minst! Vottene fikk seg en liten mykgjøring med grønnsåpe og vottene ble forsiktig gnidd mot hverandre. De ble ikke tovet, men atskillig mykere.

Sist men ikke minst (eller kanskje akkurat det) så fikk min søster en lue strikket av det utrolig myke Abuelita-garnet til Pickles.


I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt til å strikke julepresanger i år, siden det er mye jobb. Da det dukket opp konkrete gaveønsker, synes jeg det ble morsommere å strikke for da visste jeg at gavene ville bli godt mottatt. Når jeg først var i gang ble det strikket et par som ikke var på ønskelista også.

Til sammen ble det mange strikketing og det jeg gledet meg mest til på julaften, var at de hjemmelagde gavene skulle pakkes opp. Det gikk over all forventning, så kanskje det blir noen strikkegaver til neste jul også. Selv om jeg akkurat nå er glad for at det er en god stund til jeg skal begynne å tenke på det...

Ha en fortsatt god romjul! :)

Her lever marispanen et kort og farlig liv for tiden...

torsdag 23. desember 2010

God jul!

 I år er juletreet pyntet til trengsel her hjemme


Tenåringene gikk berserk i julekassen og har overlesset treet med pynt, flagg og glitter.


Det er en salig blanding av nytt og gammelt og designkonseptet lever virkelig opp til stilen mannen påstår at juletrærne her i huset får, nemlig takras-stilen.


Selv synes jeg det er ganske sjarmerende og litt befriende at all pynt man har lyst til å henge på juletreet er lov. Det er lite pynt og nips her hjemme til vanlig, men vi tar det ut på juletreet en gang årlig. 

Med disse julete bildene av treet her i huset, benytter jeg anledningen til å ønske alle som er innom en riktig strålende og  GOD JUL!

tirsdag 21. desember 2010

Årgangsgarn til den siste julegaven

Da er den siste strikkete julegaven i boks. Forbausende nok flere dager før jul, så da skal jeg prøve å ikke komme på noen "siste liten gaver" heller.


Jeg tar sjansen på å vise den siste julegaven, da jeg tror mottaker ikke snoker rundt på bloggen. Mønsteret til  disse pulsvantene heter Susie's reading mitts og det er et gratismønster. Veldig kjapp og enkel strikk som nesten gikk unna på en dag.


Garnet jeg brukte til disse pulsvantene er både jubileumsgarn og årgangsgarn på en gang. Når jeg i tillegg har vært så heldig å arve det, nærmer det seg veldig kinderegg her.


Jubiletta er et garn som Dale fikk laget til hundreårsjubileet i 1979. Det har dermed over tredve år på baken, og jeg synes det er skikkelig morsomt å få brukt så gammelt garn. Heldigvis er det 100% ull som er ganske lodden og myk og fargen er fin melert rosa.

Resten av garnet jeg arvet var mer av typen mohair og annet effektgarn som var så populært for noen tiår siden. Tror nok jeg skal få presset kreativiteten til det ytterste for å få brukt opp en del av det.

Her i huset har det blitt dårlig med "å vaske gulv og bære ved" før jul. Heller ikke har vi satt opp "fuggelband", men pynte tre har vi faktisk gjort. Vi har et ganske lite tre og tenåringene gikk berserk med julepynten, så vi har tidenes mest overpyntete tre. Det tror jeg at jeg skal komme tilbake til i neste blogginnlegg med bilder av herligheten.

Ha en fortsatt god førjulstid og husk at det blir jul uten at alle skap er vasket før jul! :)

lørdag 18. desember 2010

Knapp(e) lykke!

For en stund siden skrev jeg om babyjakken jeg har strikket til mannens første barnebarn. Jeg var litt frustrert fordi jeg hadde funnet tre fine knapperi syskrinet, men trengte selvfølgelig fire.


Da jeg endelig kom meg ut døra på ekspedisjon til Knappehuset, hadde jeg ingen forventninger om å finne en knapp som var lik nok til å kunne brukes. Jeg tok bare med meg knappen for å vite hvilken størrelse jeg skulle kjøpe fire nye knapper i.

Vel framme på min langferd med både buss og trikk, spurte jeg bare etter skinnknapper og konstanterte at de som forventet ikke hadde imiterte slangeskinnsknapper. Tilfeldigvis viste jeg fram knappen og ekspeditøren tok straks til å lete i en boks fra lageret.

Undere over alle undere så kom hun fram med en prikk lik knapp! Det kaller jeg hverdagslykke, jeg ble hvertfall superglad.


Her er jakka med knappene sydd på. Det er noen små fargeforskjeller, men de er helt ubetydelige.

Skulle jeg gjettet, ville jeg satset på at det var den nederste knappen som var ny siden den er litt lysere. Det er ikke den, det er den nest nederste.

Hurra for Knappehuset, der har de et kjempeutvalg i knapper og også litt av hvert i bokser og esker i tillegg.

Ha en fortsatt fin førjulshelg! :)

tirsdag 14. desember 2010

Førjulstid på sparebluss...

Noen ganger, eller heller ofte, går ikke ting helt som planlagt. Planen var å oppdatere flere ganger her inne i løpet av uka som gikk. Blant annet skulle jeg ha et innlegg om at Flakslodd i adventskalenderen til tenåringene faktisk vekte litt begeistring til tross for at de ikke vant en gang.

Dessverre var det noen som trakk ut ledningen til laderen min, den som skal gi meg ørlitte grann ny energi. Dermed har batteriet vært flatt her og lite og ingenting blitt gjort. Mulig jeg har bidratt til det selv, med å ha for mye program i førjulstida. Selv om jeg prøver å være føre var, blir det alltid litt ekstra før jul, og det straffer seg tydeligvis.

Dermed har ført til lite oppdatering på bloggen og lite kommentarer på alle bloggene jeg pleier å ta en tur innom også. Jeg kommer sterkere tilbake jeg lover.


At det lønner seg å følge med på blogger rundt om fikk jeg bevis for her for en liten stund siden. Jeg har lenge hatt lyst på en original settekasse til å ha på veggen, men siden jeg ikke kommer meg rundt på loppemarkeder og brutkbutikker har det blitt med ønsket.

Helt til Linda på bloggen Hennes drøm generøst proklamerte at hun hadde tilgang til opptil flere originale settekasser for salg. Da kjente jeg min besøkeslsestid og bestilte en med lynets hastighet (nesten da). På lørdag kunne herligheten hentes på postkontoret helt uten noe stress. Tror jeg hvertfall, det var mannen som hentet den...

Så nå er jeg eier av en kjempefin settekasse, til og med trykksverten er inntakt. I går fikk jeg vasket en kvart settekasse, så her går det unna med lynets hastighet om dagen det er sikkert.

Heldigvis er julegavstrikkingen i rute, og det har stort sett gått raka vegen, ingen opprekkinger eller mislykketheter så langt.


Noen vil sikker gjette hva dette er. Veldig mange har strikket disse, jeg er omtrent den siste i verden tenker jeg. Sånn er det når man er rask til å hvie seg på trender... De som ikke klarer å gjette, men har tilgang til Ravelry kan få en større titt her.

Det som ikke er like vellykket er Still light tunikaen jeg strikker på til meg selv. Det skal økes mye til lommer på denne, så derfor reagerte jeg ikke så veldig på at den så stor ut. Det er den! Den er stor som et telt eller en liten campingvogn og kan ikke brukes sånn den blir nå.


Beklager dårlig bilde, men selv blitsen synes det er for mørkt nå om dagen. Jeg var skeptisk til tunika med lommer i utgangspunktet, jeg er mer genser- og jakkejente. Veldig mange har i midlertid strikket denne med flott resultat, så da tenkte jeg at jeg også kunne prøve.

Jeg tror jeg rekker opp denne til under ermene og strikker en mer ettersittende genser. Skomaker bli ved din lest osv. Jeg har forresten strikket med garn av typen Holst super soft og det er vanvittig drøyt. Jeg har bare klart å bruke 150 gram på det jeg har strikket hittil. Ikke lett å bruke opp fra lageret når garnet er så superdrøyt. Når jeg attpå til strikker to ganger, får jeg jo veldig mye ut av garnnøstene og mye "moro" for penga!


Ønsker alle en stressfri og energirik førjulsuke! :)

tirsdag 7. desember 2010

Rimelig teite...

Vi blir nok som foreldre oppfattet som rimelig teite, når det er dette som skjuler seg i dagens adventskonvolutt:


Praktiske regnestykker til de håpefulle! Det er Tor, far i huset, som har hatt dette som adventstradisjon - til lett oppgitthet hos de unge (og munterhet hos oss). På den annen side har vi satt terskelen skikkelig lavt, så kanskje det går an å oppnå litt begeistring når de oppdager at det faktisk ikke er regnestykker i alle konvoluttene?

Og nei, jeg tror ikke de kommer inn hit og leser dette, for strikkeblogg er ikke prioritert lesestoff av en eller annen pussig grunn.


Den andre tenåringen har kjøpekalender, men den er ganske koselig den også.

Ha en fortsatt fin 2. uke i advent! :)

mandag 6. desember 2010

Adventstid og julegavestrikk

Foreløpig er det en rolig adventstid her. Vi hadde til og med en ekstra uke på å gjøre ferdig adventskalenderne til tenåringene.


Vi pleier å gjøre det enkelt, vanligvis har det bare blitt sjokolade. I år er det litt mer spennende, med noen konvolutter som henger hist og her på kalenderen. Mannen har printet ut bilder og det ble ganske fargerikt og fint synes jeg. Innholdet er hemmelig foreløpig, og noe vil nok vekke begeistring (i den grad det går an å begeistre tenåringer...), mens noe kanskje vil vekke litt oppgitthet over håpløse foreldre.


Selve kalenderen, sydde jeg for ca femten år siden. Det var før jeg hadde lært noe som helst om quilting og lappeteknikk. Stoffene ble hentet fra den slunkne stoffsamlingen jeg hadde den gangen. Resultatet er litt krøllete, men ganske sjarmerende. Siden datteren er over gjennomsnittet (!!) opptatt av katter, er det sydd på to katter nederst. Nå er de skjult, men ta mitt ord for at de er faktisk er  temmelig søte. :)

Ellers er det stort sett julegavestrikking som gjelder for tiden, og siden det er mulighet for snoking er det ikke så lett å vise fram. Hver gang jeg tror jeg nærmer meg slutten på gavestrikkingen, dukker det nye prosjekter opp. Senest i dag morges hevdet datteren at hun hadde ønsket seg Bellas votter for en evighet siden. Noe som har gått meg hus forbi, så da er det bare å skrive opp det på gjørelista også.


Her er to små sniktitt på julegavestrikkingen. For de som har Ravelry, kan mer beskues her og her.
Som sagt så går det i et ganske rolig tempo her for tiden. Forhåpentligvis klarer jeg å unngå den store julepanikken i år. Den pleier å inntreffe ganske nærme jul og jeg får det for meg at det er mitt ansvar å gjøre alle lykkelige på julaften og ha perfekte gaver til alle.

Det medfører selvfølgelig en del stress og resultatet står som regel ikke i forhold til innsatsen.
Målet i år er å ikke bli grepet av panikk og sørge for å spare på energien sånn at jeg har litt overskudd igjen til julefeiringa. Det er nok stor sjanse for at det ikke slår negativt ut på lykkebarometeret til de nærmeste at jeg tar det roligere. Snarere slår det positivt ut humørmessig tenker jeg Smilefjes

Innimellom tar jeg meg tid til å strikke litt til meg selv også. Nå har jeg startet opp med en tunika, den første faktisk. Still Light tunic er det mange som har strikket før meg.

Den strikkes ovenfra og ned og det liker jeg veldig godt, siden jeg kan prøve underveis. Jeg strikker med garn fra lageret: Shetland soft i fargen Willow.
Ha en fin og stressfri adventsuke! Smilefjes

onsdag 1. desember 2010

Våt sau lukter ille eller fotograferingens vanskelige kunst...

Aller først må jeg bare rope et lite hurra for 1. desember! November er ikke akkurat min yndlingsmåned i løpet av året, og derfor er jeg glad for at kalenderen nå viser desember.

Så til saken: Lenge har jeg hatt planer om å strikke en lue til meg selv i Abuelita tykk merino fra Pickles. Tidligere har jeg strikket både blå, hvite og lilla luer av dette garnet og de har blitt så myke og gode. Alle har blitt gitt bort, så nå var turen kommet til å strikke en til meg selv. Litt førjulsegoisme innimellom alle julegavene jeg strikker for tiden.

Fargevalget ble Bjørnen sover som tydeligvis hadde naturlig brunfarge. I motsetning til de andre fargene jeg har strikket med av garnet, luktet det svakt av sau  av dette mens jeg holdt på. Det har jeg i grunnen ingenting i mot, jeg liker at garnet er lite bearbeidet og at dette er også "eco-friendly" synes jeg er bra.


Mønsteret jeg strikket denne lua i heter Brambles Beret og det er et gratismønster. Jeg syntes mønsteret så litt komplisert ut, men lua var overraskende grei å strikke. Raskt gikk det også, jeg fikk den unna på to dager. Garnet er litt tykt i forhold til oppskriften, så selv om jeg strikket minste størrelse på "bremmen" ble den ørlite stor. Selve lua har tre forskjellige størrelser og her tok jeg den største for å få den litt baggy.

Så var turen kommet til vasking og blokking og da luktet ikke lua svakt av sau lenger. I våt tilstand luktet den som en hel saueflokk, fjøset og en diger stall til sammen. Dette må ha vært ulla til den desidert skitneste sauen i flokken, familiens sorte får for å si det sånn.

Jeg var veldig i tvil om jeg skulle kaste lua en runde i maskinen, men bestemte meg for å se hvordan det ble etter den var tørr. Blokking av luer har jeg aldri gjort før, men denne skulle altså tres over en tallerken for å få fin fasong. Alle tallerknene i huset var imidlertid for små, så jeg måtte opp i størrelse kakefat for å få littegrann strekk på den.

Lua luktet sterkt under hele tørkeprosessen, men faktisk så forsvant nesten alt da den var tørr. Lat som jeg er, lot jeg det dermed stå til og har startet å bruke den svakt saueluktende.


Så var det fotograferingen da. En ting er det kalde blå vinterlyset, en annen ting er å fotografere et luebilde av seg selv. Speilreflekskameraet er ganske tungt, så det er ikke bare, bare å holde det stødig på strak arm og i tillegg fange inn motivet. Resultatet ble så som så, og jeg fikk raskt blåfrosne fingre i alle kuldegradene.


Dette blidet viser nok lua best. Siden den er tykkere enn den jeg pleier å bruke, tror jeg vi skal bli gode venner i vinter. Som man kan se på bildet har jeg også begynt å bruke det tykke Amalia-sjalet mitt. Det er deilig å surre det tre ganger rundt halsen, så det skal nok også blir godt brukt i løpet av vinteren.