mandag 29. november 2010

Årets pepperkaker er i boks...

Bokstavelig talt, de ligger pent i boksen sin. Det vil si det som er igjen av dem, etter at de pepperkakehungrige har forsynt seg. Det var visst mange av oss...


I år som i fjor så lagde vi pepperkakedeigen selv. Før kjøpte jeg, men etter jeg har blitt mer bevisst alle tilsetningstoffer i halv- og helfabrikata så har vi sluttet med det. Det er ikke så veldig stor jobb å røre sammen en deig . Vi lager Kokke-Lises pepperkaker, som ble best i test i Frokost-tv. Disse blir kjempegode og oppskriften anbefales.

Kokke-Lises pepperkaker:

Ca 100 stk.

150 g smør
1 1/2 dl sirup
3 dl sukker
1 1/2 dl fløte
2 ts malt kanel
1 ts malt ingefær
1 1/2 ts malt nellik
1/2 ts malt sort pepper
1 ts kardemomme (tok vi oppi ekstra)
2 1/2 ts natron
ca 8 dl hvetemel
Slik gjør du:
Smelt smøret i en liten kasserolle. Tilsett sirup og rør sammen.
Avkjøl blandingen til lunken og ha den over i en stor bolle.
Tilsett sukker, fløte og krydder. Bland godt. Tilsett natron blandet med litt av melet.
Arbeid inn resten av melet. Deigen skal være litt løs. Pakk deigen godt inn i plast og la den ligge kjølig natten over.
Kna deigen på et melet bakebord. Kjevl den ut og stikk ut figurer. Stek pepperkakene ved 180 grader i 10-12 minutter til de har pen farge.
La de ferdigstekte kakene ligge litt på platen før du flytter dem.


Deigen hever voldsomt inne i ovnen, det er nesten så vi lurte på om det ble boller istedenfor pepperkaker. De ble flate igjen, men kanskje litt diffuse i formen. Hva gjør vel det når de smaker så godt som de gjør.

Tenåringene er fortsatt med på bakingen heldigvis, og jeg håper vi kan fortsette med den koselige tradisjonen i årene som kommer også.


Sønnen tente det første lyset i går og sørget for at det ble advent her i huset også.

Ha en fin uke! :)

tirsdag 23. november 2010

Lyskassen - min nye vinterfavoritt!

De fleste som blogger opplever nok vinterhalvåret som en lite fotovennlig tid. Tidlig mørke kvelder og sent lyse morgener, kombinert med det ofte kalde vinterlyset, gjør fotografering vanskelig.

Helt siden jeg så denne bruksanvisningen for hvordan man kan lage en lyskasse, har jeg hatt lyst på en selv. Det ble ikke noe av i fjor vinter og  i sommerhalvåret er jo ikke behovet for lyskasse veldig stort.


I løpet av høsten har fotofrustrasjonen steget i takt med mørketiden og da vi fikk en eske i hus fikk jeg mannen med meg til lysbokslaging. Det er ikke vanskelig og det er heller ikke veldig avanserte ting som trengs. En eske og en skarp (tapet)kniv er det viktigste. Dessuten skal det limes hvitt papir langs kantene inne i boksen.

Det eneste jeg ble nødt til å kjøpe inn var hvitt stoff, som skal være på utsiden av kassen for å sile lyset pent. Løsningen ble en pakke med store gaskluter fra Kid til kr 25 og de fungerer utmerket.

Vi har ikke helt fått belysning på plass, men i følge oppskriften skal en skrivebordslampe med fullspekterlys være bra. Her bruker vi foreløpig dagslyslampen liggende på toppen av boksen.

Her er første forsøk og jeg ble så fornøyd at jeg nå tenker på vinterfotografering, som før og etter lysboksens tid.



Vi er fortsatt litt på eksprimentstadiet og det er ikke de aller største gjenstandene som kan puttes inni boksen, men det gjør virkelig en forskjell en stor forskjell for de tingen som faktisk får plass. Garnfotografering blir definitivt ikke det samme etter dette!


Eller knappefotografering for den saks skyld:


Anbefales for alle som sliter med dårlig lys ute og inne vinterstid!

Ha en fortsatt fin uke! :)

fredag 19. november 2010

Liten babyjakke eller "verdens største" prøvelapp

For en stund siden skrev jeg et litt frustrert innlegg om prøvelapper. Av kommentarene jeg fikk har jeg forstått at prøvelappene mine har vært for små til å gjøre noen ordentlig nytte for seg. Som en konsekvens av dette har jeg laget en skikkelig diger prøvelapp, nemlig en hel liten babyjakke.


 Det var ikke strikkefastheten som var cluet her. Derimot var det kragen med short rows og wrap & turns  (dette vet jeg faktisk ikke hva heter på norsk) jeg trengte å finne ut hvordan fungerte.Teknikken skal jeg overføre til jakka Smokin' som jeg strikker til sønnen min. 

Morsomt nok er de to jakken nesten tro kopier av hverandre, hvertfall utseendemessig. Kragen strikkes forskjellig, men siden jeg har strikket den store jakka i et stykke rundt og skal klippe opp, måtte jeg finne en annen løsning på kragen enn i boka, da den er basert på at man strikker fram og tilbake.

Jeg er ikke så erfaren til short rows og den slags, men nå er jeg faktisk blitt litt klokere av den "lille" prøvelappen og tror kanskje jeg skal få det til.


Babyjakken heter Baby Sophisticate og er et gratismønster på Ravelry. Det er en kopi av en gammeldags røykejakke og i knappesamlingen fant jeg de kuleste skinnknappene med slangeskinnsmønster. Irriterende nok var det bare tre, ikke fire som jeg trenger. Sånt kan være irriterende med gamle knappesamlinger. De kan være riktig så mangelfulle. Jeg fant flere skinnknapper, men alle var forskjellige og ingen passet sammen. Så nå må jeg ut på knappejakt likevel.


Først venter den nervepirrende oppgaven det er å klippe i strikketøyet. Jeg har heklet kant på begge sider av midtmasken etter denne oppskriften og krysser fingrene for at det går bra! Fortsettelse følger...

Ha en fin helg! :)

tirsdag 16. november 2010

Ny strikkemappe!

Tusen takk for mange og hyggelige kommentarer om sjalene jeg har laget. Det er veldig hyggelig og blir satt stor pris på!


Til en avveksling fra strikkingen har jeg sydd litt. Riktignok en mappe til å ha strikketøy i, men søm er det likevel. Som nevnt tidligere er det ikke så ofte jeg syr, fordi det gjerne krever mer energi enn det jeg har.

Tidligere sydde jeg avanserte ting hvor både lappeteknikk og quilting var innvolvert. Nå har jeg funnet ut at hvis jeg skal ha gleden av å sy, så må jeg forenkle hel prosessen slik at det blir overkommerlig.

Følgende ble gjort for å få et overkommerlig prosjekt:

1. En god og enkel trinn for trinn bruksanvisning fant jeg på bloggen til Quiltefia. Da slapp jeg å tenke selv og det er bra, for jeg er elendig på planlegging og logistikk for tiden. Oppskriften ble fulgt så og si slavisk.


2. Ett stoffstykke ble brukt til utsiden. Ingen skjæring og måling og sammensying av flere stoffbiter.

3.Fóret er et stykke plastbelagt voksduk. Det er såpass stivt at man kan unngå å bruke vatt og dermed er det heller ikke nødvendig å quilte.


4. Mønsteret er enkelt. Det er i bunn og grunn bare en tube som er sydd sammen i endene. Det eneste jeg plundret litt med var å få satt håndtaket inn i hjørnene før jeg sydde. Første forsøk ble med innsiden ut og opp ned, det var dette med logistikk igjen. Andre forsøk ble bra og jeg kom i mål uten å ha forbrukt alt av energi og frustrasjon. Et vellykket prosjekt med andre ord.

Ha en fortsatt fin uke! :)

lørdag 13. november 2010

Ti sjal i 2010 - del 2

Her kommer de fem siste sjalene jeg har strikket i alongen 10 shawls in 2010. De første fem er beskrevet i forrige innlegg.

De fem jeg har strikket sist, har jeg naturligvis ikke så mye brukserfaring med enda. Det siste ble jo ferdig først i forrige uke. Uansett, her kommer de:

Sjal #6 Clothilde


Clothilde ble et sjal som synes for å si det sånn. Det er strikket i Wollmeise 100% i fargen Frühling. Garnet hadde jeg brukt i Olive-genseren min og resten av det ble til Clothilde. Sjalet strikkes ovenfra og ned, sånn at det blir fler og fler masker på sjalet etter hvert. Det er et greit og enkelt sjal å strikke. Den første borden, som det er mest av er grei å huske og det er også enkelt å gjøre sjalet større eller mindre etter ønske.

Bruk: Dette er et typisk sommersjal både i farge og garnkvalitet. Det er egentlig en litt for skarp farge for meg, men jeg håpet på at jeg skulle bli solbrun sånn at jeg kunne bruke det. Det ble jeg jo ikke, så sjalet har ikke vært av de mest brukte. Heldigvis kommer det nye somre og jeg tror det skal bli brukt etterhvert, jeg tror jeg har godt av å komme meg litt ut av den vanlige komfortsonen når det gjelder farger!

Sjal #7 Amalia


Amalia var sjalet som skulle passe til alt, siden fargen er såpass nøytral. Det er strikket i
  Abuelita Yarns Baby Merino Lace fra Pickles, og det ser ikke ut som de selger det lenger. Garnet var veldig tykt til å skulle være lace og fargen var mer kamel enn jeg trodde på forhånd. 

 På dette sjalet strikkes også borden nede først og så plukker man opp masker langs kanten, som på Andrea's shawl. Klok av skade, strikket jeg nå størstse størrelse for å få det stort nok. Etter at alle maskene er plukket opp strikkes det short rows fram og tilbake. Short rows har jeg ikke strikket så mye av før, så det var fint å lære. Ellers var det litt langtekkelig å strikke den lange borden og plukke opp masker etterpå. 


Strikkemetoden gjør at sjalet blir ganske smalt, nesten mer et skjerf. Langt nok ble det hvertfall, nesten to meter hvis jeg ikke husker feil.

Bruk: Dette sjalet/skjerfet er blitt langt og veldig tykt og er nok til bruk utendørs på kalde vinterdager. Da ser jeg fram til å tulle det rundt meg flere ganger for å holde varmen. Innendørs blir nok dette for varmt rett og slett.

Sjal #8 Pamuya


Pamuya-sjalet er strikket i Wollmeise 100% i fargene Lavendel og Veilchen. Dette sjalet strikkes ovenfra og ned. Det er et enkelt sjal å strikke, men det er stort og mønstrene er litt ensformige, så det ble ganske kjedelig på slutten når rundene ble lange.

I dette sjalet synes jeg garn og mønster er en veldig god match og jeg ble veldig fornøyd med det ferdige resultatet. Fargene er i garnet er nydelige, men så er jo jeg over gjennomsnittet glad i lilla også.

Bruk: Dette sjalet ble helt av seg selv et pensjal med en gang. Det ligger derfor pent i skapet og venter på festlige anledninger der det skal tas i bruk.

Sjal #9 Julepresang


Denne blir ikke ytterligere beskrevet, siden det fortsatt er en stund til jul. For de spesielt interesserte kan Ravelry gi mer informasjon.

Sjal #10 Hypernova

Hypernova er det siste av årets ti og er rett og slett ikke et sjal, men et skjerf. Det er strikket i Wollmeise 100% i fargen Pfauenaue, og er så nylig ferdig at det ikke er blokket enda engang. Det ligger og venter på blokkepinner/waiere som jeg har bestilt etter mye tvil, siden dette er det siste av ti og litt i seineste laget. Beslutningen ble tatt fordi jeg ikke har nok knappenåler til å få blokket skjerfet, siden det ble såpass langt.

Skjerfet er ikke vanskelig å strikke, men jeg måtte være litt oppmerksom der det var doble kast, så det ikke ble feil i "trådfeltene" i mellom strikkefeltene. Vanligvis synes jeg skjerf er uendelig kjedelig å strikke, men dette gikk ganske greit på grunn av fargevariasjonene. Da hadde jeg noe å se på underveis.

Det har vært morsomt å være med på en sånn utfordring og se om det var mulig å få til. Det var i grunnen ikke så vanskelig å få tid til å strikke ti sjal, jeg har til og med fått strikket en god del andre ting innimellom. På Ravelry er det mange som har vært med på utfordringen, og det har vært utrolig mange flotte sjal å beundre og bli inspirert av.

Er jeg lei av å strikke sjal? Det er jeg i grunnen ikke. Selv om det nå står andre ting i strikkekøen  en stund framover, kommer jeg nok til å strikke flere. Hvem vet, kanskje jeg er gal nok til å melde meg på nest års along også, nemlig 11 sjal i 2011?

torsdag 11. november 2010

Ti sjal i 2010!

Jippi! Jeg har greid å bli ferdig med ti sjal i 2010! Det var jeg neimen ikke sikker på da jeg meldte meg på alongen 10 shawls in 2010 på Ravelry rett før nyttår i fjor.


I den anledning har jeg lyst til å ha en liten billedkavalkade med gjennomgang av alle sjalene med erfaringer både i forhold til strikking og bruk. Jeg begynner med de første fem, så kommer de siste i neste innlegg. Jeg lenker til blogginnleggene der jeg la ut sjalene etter strikking, der er det fullstendige opplysninger om oppskrifter og garn med mere.

Sjal #1 Saroyan


Saroyan var det første og det ble påbegynt 1. januar på Lanzarote. Det er strikket i Wollmeise 100% i fargen Rhabarber. Saroyan er gratismønster og det er et et enkelt og greit sjal å strikke. Mesteparten er glattstrikk og bladborden er en morsom avveksling. I tillegg er det mer et skjerf enn et sjal, så dermed blir det heller aldri uoverkommerlig mange masker på pinnene.

Bruk: Selv om jeg synes dette er et vakkert sjal, må jeg medgi at det ikke har blitt så mye brukt. Det skyldes nok først og fremst fargene, som ikke passer til så mye i min garderobe. Litt dårlig planlagt, men kanskje det kan rettes opp til neste år?

Sjal #2 Shetsoie


Shetsoie er også et gratismønster, riktignok med feil i oppskriften ved overgangen til bølgeborden. Bortsett fra de frustrasjonene dette skapte, er også dette et lettstrikket sjal. Det er mye rettstrikking og bølgekanten er lett å memorere. Dette sjalet er strikket med en tråd Silk Lace fra Hedgehog fibres og en tråd Merino Lace fra Impulse of Delight. De to fargene gir sjalet et fint fargespill og den tynne kvaliteten på garnet gjør sjalet luftig og lett. Samtidig er det ganske stort.

Bruk: Her var jeg i tvil på forhånd, siden jeg bruker veldig lite grått. Likevel er det ingen tvil: Dette er yndlingssjalet. Det passer til alt og er stort nok til at det er godt å ha rundt skuldrene, samtidig som det også er mulig å surre det rundt halsen. Det kan brukes både til pent og hverdags og det er veldig mykt og lett. Måtte jeg valgt ett sjal av de ti, hadde det blitt dette.

Sjal #3 Brandywine


Brandywine ble valgt både fordi det har et stort parti med rettstrikking og fordi det har en litt spesiell bord rundt. Sjalet strikkes nedenfra og opp, noe som gjør at det blir mye mønster og lite rettstrikk i starten. Selv om lace-mønsteret ser enkelt ut, klarte jeg ikke å huske det utenat og fikk noen feil her og der. Garnet er Bianca fra Saffron Dyeworks og jeg liker fargespillet veldig godt.

Bruk: Fargene i dette sjalet går veldig godt til resten av garderoben så det har blitt brukt en god del. Det er utrolig mykt og behagelig å ha på, så dette er absolutt også en av favorittsjalene.

Sjal #4 Andrea's shawl


Andrea's shawl er strikket av Drops alpakka som jeg hadde på lager. Dette sjalet er litt spesielt å strikke siden borden nede lages først som en lang remse, før man plukker opp masker på den ene langsiden og strikker oppover. Jeg ble litt lurt av lengden på remsen som så veldig lang ut før jeg plukket opp masker, men ble mindre etterhvert som sjalet vokste.

Resultatet ble et veldig lite sjal. Jeg likte ikke så godt denne måten å strikke sjal på, det ble for knotete med denne remsen og opplukkingen synes jeg.

Bruk: Dette sjalet brukes ikke. Det er altfor lite og det ikke holder seg på skuldrene med mindre det festes med en nål. Det er synd, siden jeg egentlig liker både fargene og selve sjalet. Dessuten synes jeg alpakka klør litt, og jeg er ellers lite følsom for vanlig saueull.

Sjal #5 Calais shawl

Calais shawl er også et gratismønster. Dette er strikket i Wollmeise 100% i fargen Amethyst dark. Her strikkes sjalet på den måten jeg liker best: ovenfra og ned. Lacemønsteret var enkelt å memorere og dermed var sjalet lett å strikke. Fort gikk det også siden det ikke er så stort.

Bruk: Dette sjalet er blitt brukt ganske mye. Det er fint til bruk på litt kjølige sommerkvelder og ellers når det ikke er for kaldt. Wollmeise er godt og mykt, men det er ikke av de varmeste garnsortene etter min mening. Alt i alt et veldig anvendelig sommersjal.

Det var de første fem, fortsettelse følger...

søndag 7. november 2010

Prøvelappforvirring og strikkekø

Takk for mange innlegg i forrige post! Det var sannelig godt å få bekreftet at det er flere strikkeavhengige der ute. Mange mener det er en god ting å være avhengig av og det er jeg selvfølgelig helt enig i. Når en avhengighet kan resultere i varme, gode og unike plagg i naturfibre som til og med kommer andre til gode (hvertfall innimellom), så må det jo være bra.


Dette med prøvelapper forvirrer meg litt. Det er jo i prinsippet kjempelurt å lage en prøvelapp før et større prosjekt, siden det kan forhindre frustrasjoner med feil størrelse på plagg og opprekking.

For meg har imidlertid det å lage prøvelapp skapt nesten mer frustrasjon i det siste. Tidligere var prøvelapp et fremmedord, noe for de tålmodige og forsiktige. Etterhvert som jeg strikker mer og større prosjekter på med tynt garn på tynne pinner, har også jeg sett det fornuftige i en prøvelapp.

Det hadde hvertfall vært fornuftig hvis det hadde vært samsvar mellom prøvelapp og strikketøyet. Det er det imidlertid ikke! Av en eller annen grunn strikker jeg alltid forskjellig på prøvelappen og selve prosjektet. Prøvelappen blir heller ikke entydig større eller mindre i strikkefasthet, det varierer også.


Den siste prøvelappen jeg lagde, var til Smokin' som jeg strikker til sønnen til jul. Den så veldig bra ut og hadde som den skulle ha 13 masker per 10 cm. Lykkelig satte jeg i gang med det ene ermet og var kommet godt over halvveis før det slo meg at den så jo litt trang ut? Ny måling av strikkefasthet viste 16 masker per 10 cm og dermed måtte jeg rekke opp til tross for prøvelapp.

Nå er jeg veldig i tvil i forhold til kommende prosjekter som står i en uendelig og milelang kø: Prøvelapp eller ikke?

Hva gjør dere andre? Og hvis dere lager prøvelapp, stemmer kart og terreng for å si det sånn?


Apropos prosjekter, så øker strikkekøen min i samme tempo som bilkøene i morgenrushet her i Oslo har jeg følelsen av. Tilgangen til Ravelry har åpnet en ny strikkeverden med en uendelighet av fristelser for en stakkars strikkeavhengig. Ikke før jeg har kjøpt garn og mønster til en ting, så dukker det opp noe nytt jeg bare må strikke.

Samtidig gjør jo all tiden jeg tilbringer på nett med å finne nye strikkeprosjekter, at jeg har mindre tid til å fullføre de allerede påbegynte.Dermed har vi ett uløselig problem her ser det ut til...


Denne danske jakken Livstykketrøje fra Geilsk, er den første som står for tur når jeg har fullført det jeg holder på med pluss andre julepresanger. Jeg skal i hvertfall prøve å fullføre før jeg begynner.

Bak denne i køen står minst to jakker til, to gensere og til og med muligens et skjørt. I tillegg til en del andre nødvendigheter.

Det ser dermed ikke ut til at det skal bli nødvendig å sitte og tvinne tommeltotter hverken resten av dette året eller i hele neste! Bare jeg klarer å rive meg løs fra PC-en og komme igang med alt sammen...

Hypernovaskjerfet vokser sakte men sikkert.

Ha en fin strikkeuke alle sammen!

mandag 1. november 2010

Strikkeavhengig?

Her om dagen viste jeg datteren det sist påbegynte strikkeprosjektet mitt og etter å ha inspisert det, spurte hun forsiktig: Mamma, er du avhengig av å strikke?

Godt spørsmål, og jeg måtte tenke meg litt før jeg kunne svare. Jeg har tenkt på avhengighet som noe som ofte er forbundet med noe negativt, noe man helst bør slutte med snarest og omgående.

Strikking har jeg sett på som en positiv ting, jeg produserer jo faktisk nyttige og til dels fine plagg. Strikking er dessuten  noe jeg faktisk kan gjøre uten å bruke for mye energi og det er med å fylle dagene med positivt innhold.

Svaret til datteren ble likevel at jo jeg er nok avhengig av å strikke. Det går knapt nok en dag uten at det blir produsert en del masker, og i løpet av de to siste årene, har jeg strikket stadig mer og oftere. Jeg tror likevel ikke jeg trenger avvenningskur foreløpig, men vi får se hvor det ender etterhvert.

Dessuten tror jeg ikke jeg er alene om galskapen, når jeg tar en runde rundt i strikkebloggene på nett føler jeg meg i veldig godt selskap med mange - heldigvis.

Skjerfet Hypernova (Ravelry-lenke) er det siste nye jeg har på pinnene nå. Jeg strikker det i Wollmeise 100% merino i fargen Pfauenauge WD. Det er ment å være en fargeklatt å strikke på  i novembermørket og en avveksling til jakka Smokin’ som  jeg strikker i julepresang til sønnen:

Ønsker alle en god uke, både strikkeavhengige og andre! Smilefjes

(Hm, ser ut som Windows live writer har slått til med ordentlige smileys nå!) Smilefjes som blunkerTrist fjesSmilefjes med åpen munn