tirsdag 28. september 2010

Tilbake til froskedammen…

Ikke alle strikkeprosjekter blir ferdigstilt. Etterhvert som jeg har fått stadig flere ting på pinnene om gangen, skjer det stadig oftere at noe blir rekt opp igjen. Det kan være at det var mer kronglete og mindre morsomt å strikke enn antatt, at noe annet ble prioritert eller at fargene ikke ble som forventet.

IMG_3338_edited-1
Det siste var tilfellet med dette forsøket på å strikke et nytt Ulmus-sjal. Ulmus er både enkelt å strikke også blir det veldig fint ferdig synes jeg. Jeg er veldig fornøyd med det forrige. Fargevalgetsom er valgt her,  med Wollmeise Spice market og Frosch har andre brukt før meg, og det har blitt kjempefint ferdig.

Jeg visste i utgangspunktet at dette ikke var helt mine farger, men noen ganger er det morsomt å prøve noen nye kombinasjoner. Det gikk likevel raskt opp for meg  at jeg antagelig ikke kom til å bruke det likevel og ikke har jeg noen toppaktuelle gavekandidater til disse fargene heller. Så da gikk dette prosjektet tilbake til froskedammen.

Uttrykket er fritt oversatt fra det amerikanske uttrykket “putting a project in the frog pond”. Jeg synes dette uttrykket og at de kaller å rekke opp for “to frog” er så artige. På Ravelry får du også en tegning av en liten frosk ved prosjekter som er rekt opp.

I boka: “Stich’n bitch a knitters handbook” av Debbie Stoler, står det forklaring på disse begrepene. Frog har opphav i at lyden frosken lager: ribbit – ribbit ligner på det engelske uttrykket for å rekke opp: rip it – rip it. Frog brukes for å rekke opp hele eller deler av plagg, mens når du putter et uferdig (eller ferdig) plagg i froskedammen så rekkes alt opp og garnet kan brukes til et nytt prosjekt.

IMG_3470_edited-1
Etter at Ulmus var rekt opp, dukket det opp et nytt prosjekt jeg hadde lyst til å prøve, så stakkars Ulmus har havnet langt bak i strikkekøen eller har muligens falt helt ut. Sånt skjer ofte når ting ikke blir som tenkt, da lager jeg ofte noe helt annet i steden.

Dette var et forsøk på det nye sjalmønsteret Clockwork av Stephen West. Veldig enkelt og fint, men etter noen runder fant jeg ut at fargene jeg hadde valgt, ga altfor liten kontrast i sjalet. Tilbake til froskedammen med det, og videre til neste prosjekt. Akkurat nå var det nesten en lettelse at det ikke ble vellykket , for jeg har så mye annet å strikke.

Det er både bursdager som krever litt strikking også nærmer jula seg etterhvert. Ikke minst nærmer kulda seg og da hjelper det ikke at jeg snart har strikket ti sjal. Eller det hjelper jo en del, men det er andre kroppsdeler som trenger litt beskyttelse også.

IMG_3463_edited-1
Derfor har jeg begynt på votter: Fiddlehead Mittens. Jeg strikker med alpakkarester fra lageret, så da passer det godt at det kan brukes seks forskjellige farger. Disse vottene skal være doble, det vil si at det i prinsippet må strikkes fire votter for å få to. Helt ideelt for meg, som alltid fryser på hendene om vinteren.  Ulempene med doble votter er jo at jeg ikke er helt overbevist om at jeg har tålmodighet til å strikke fire stykker, jeg strever vanligvis med to like.

Det er nok best å strikke yttervottene først, så kan jeg jo bruke de uten fór hvis det kniper med tålmodigheten. Tilbake til froskedammen skal de helst ikke, for jeg trenger sårt votter til vinteren! 

lørdag 25. september 2010

Helt ferdig jakke! :)

I går kveld ble trådene festet og knappene sydd i etter beste evne. Så da erklærer jeg jakken Hallet’s ledge for ferdig og klar til bruk!

IMG_3353_edited-1
Jeg var litt misfornøyd etter at armene var sydd i, passformen var litt rar og skuldrene var litt bulkete. Så jeg fulgte jeg rådet til Ruth og presset alle sømmer med strykejern og vått håndkle, og da ble det mye bedre.

IMG_3354_edited-1
Etter at knappene var sydd i fikk jeg endelig prøvd den ordentlig og jammen passer den ikke riktig så bra! Jeg må nesten si meg kjempefornøyd, tror dette er den jakken som har passet best hittil.

Halsen ligger ikke 100% pent, jeg har heklet en kant med fastmasker/kjedemasker på innsiden, for den var litt vid og fikk skuldrene til å skli ut litt. Likevel tror jeg at jeg skal klare å leve godt med at den ikke ligger helt flatt.

Det ser ut som det ene ermet er litt lenger enn det andre på bildene, men det er faktisk ikke det. Lange er de, for frossen som jeg er, er jeg jo  i overkant engstelig for at de skal bli for korte.

IMG_3356_edited-1
Forskjellige knapper ble fint synes jeg. Nå har jeg fått vite av Mimouna at de hule blomsterknappene er av aliminium, mens de flate er av tinn. Knapper er, som flere har påpekt mulig å bytte ut hvis jeg skulle bli lei av forskjelligheten. Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg aldri til å ta meg det bryet, der er jeg nok litt lat.

Erfaringer ellers så langt:

  • Ermer er ikke lett å sy i, selv ikke med videohjelp fra Youtube. Jeg knota ganske mye, og syntes heller ikke ermene passet helt så jeg måtte strekke litt her og der. Forrige gang jeg sydde i ermer, brukte jeg attersting på vrangen og det fungerte kanskje like greit?
  • Blandingen av alpakka og ull gjør Nepal til et ganske kompakt garn. Når det er så mye vrangborder og fletter, så blir jakken faktisk litt tung etter min mening. Jeg har strikket en lignende jakke tidligere i Cascade 220, som bare er ull og den er mye lettere.
  • Det er likevel ingen tvil om at Nepal er et varmt garn. Sitter med jakken på, og det er i overkant hett. Tviler ikke på at denne kommer til nytte på kalde vinterdager.
  • Ellers var dette ganske rask og grei strikk på tykke pinner, og flettene gjør jakken litt ekstra fin visuelt sett.

IMG_3348_edited-2

Fakta :

Mønster: Hallet’s ledge
Garn: Nepal, rett i underkant av 12 nøster dvs 600 gram
Pinner: 5,5 på vrangborden, 5 på flettene og 4,5 på hals og knappestolper
Tidsforbruk: ca tre uker
Lenke til prosjektside på Ravelry: Cardi for the cold days

fredag 24. september 2010

Å telle på knappene…

Tusen takk for postiv respons på de usydde jakkedelene jeg skrev om i forrige innlegg! Takket være alle oppmuntringene gjøv jeg løs på ermsyingen i går kveld. Hadde det ikke vært for dere hadde nok jakken ligget å skulet på meg fra sengen enda en god stund til, i alle sine bestanddeler.

En liten sniktitt:

IMG_3341

Mere kommer når tråder er festet, halslinningen er strammet opp og knapper sydd i. Apropos knapper så teller jeg på knappene over hvilke knapper jeg skal bruke. Jeg tok et dypdykk i Mormors syskrin og plukket fram gamle tinnknapper. Men samme hvor mye jeg telte dem, så ble det ikke åtte like.

IMG_3342 
Derimot ble det tre forskjellige typer. Mamma hadde en grå og hvit kofte med tilsvarende knapper som de nederste, så de knappene har jeg gode minner om fra barndommen. Det hadde vært veldig koselig å ha en jakke med like knapper.

Jeg vurderer derfor å sy disse ulike knapper i jakken, jeg tror faktisk det kan bli fint. Jeg viste knappene fram til mannen og spurte hva han trodde, men han konstanterte bare “takras-stil” igjen – hmpf!

Ute regner det vanrett, så knappekjøp er lite fristende. Gjenbruk er jo i vinden for tiden og helt i min ånd, så jeg tror jeg gjør et forsøk, takras eller ikke.

Ha en fin helg! :)

onsdag 22. september 2010

Jakken er ferdig strikket….

De viktigste delene av Hallet’s ledge er ferdig strikket hvertfall: bol og ermer.

IMG_3340_edited-1
Den store bøygen for meg er å sy på ermene, så i farten glemte jeg at det skal strikkes både halskant og knappestolper. Sy deler av strikketøy sammen er skummelt, for jeg liten erfaring med det. Og tenk om delene ikke skulle passe sammen?

Jeg fant en lenke som heter “Putting it all together” der det står forklart hvordan man kan sy sammen. Der er det bare vist hvordan man syr sammen når maskene går samme vei. Det gjør det jo ikke i dette tilfellet. Det som imidlertid stod med uthevet skrift og gjentatt to ganger, var at plagget måtte blokkes først. Lydig som jeg er har jeg derfor gjort det, for å starte et sted (og utsette selve syingen…).

Ermene prøver jeg å blokke litt i bredden, siden de som sedvanlig er litt trange. Ellers har jeg bare dandert selve jakken pent og flatet ut kantene med knappenåler. Det foresvever meg at det blir enklere å sy da.

I går kom jeg tilfeldigvis og heldigvis over en video på youtube. Den heter “Seaming a set in sleeve” og den ser ut til å være midt i blinken. Den viser hvordan man syr i ermer når maskene går både den ene og andre veien. Etter denne oppdagelsen ser jeg mye lysere på oppgaven, kanskje er det mulig å få det pent også?

Fortsettelse følger…

fredag 17. september 2010

Mormors syskrin

Siden jeg er den i familien som bedriver mest håndarbeidsaktige sysler, er jeg også så heldig å få overta gjenstander som kommer inn under denne kategorien. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om Farmors syskrin som er i min eie og nå kommer sannelig et innlegg om Mormor sitt også!

IMG_3328
Etter ominnredning på hytta i sommer, der syskrinet har stått i en årrekke, har jeg  fått overta klenodiet. Det var på grunn av denne ominnredingen servantskapet jeg skrev om i forrige innlegg kom i hus også.

Dette er er relativt stort syskrin som står helt på egne ben. Dette er solide saker og skikkelig godt håndverk av en type som dessverre er vanskelig å få tak i nå for tiden. Syskrinet har mange rom og har også innhold av ymse slag.

IMG_3329
Fine gamle trådsneller og stoppetråd fra den gang stopping av strømper og sokker var en selvfølge og en dyd av nødvendighet.

IMG_3331
Gamle strikkepinner i odde antall er kanskje ikke like sjarmerende.  Siden jeg sverger til mottoet: “godt redskap er halve arbeidet”, holder jeg nok fast ved de gode Knitpicks-pinnene mine og lar disse vandre til de evige jaktmarker.

IMG_3330
Skuffene med knapper vekker nostalgisk minner. Mange av knappene kjenner jeg igjen fra jeg var liten og jeg husker jeg satt og sorterte ut de knappene jeg syntes var finest, mens Mamma sydde.

IMG_3335_edited-1
Omtrent sånn som dette. Disse knappene har aldri vært på noen plagg som jeg kan huske, de var alltid tilgjengelige for sortering. Kanskje det er på tide å strikke noe i blått så noen av knappene omsider kan komme ut å få luftet seg litt?

Er det andre som har arvet eller fått tak i eldre håndarbeidsgjenstander av noe slag? Det kunne vært morsomt å se hva som finnes rundt om kring! :)

Ha en fin helg! :)

onsdag 15. september 2010

Noe blir ferdig…

Noe blir faktisk ferdig selv om det ikke er laget av ull. I starten av sommeren begynte jeg på prosjekt: nedpussing og maling av servantskap. Jeg så for meg at dette var en kjekk liten jobb, som var unnagjort på en ukes tid eller så. Pussig at jeg aldri lærer at alle oppussingsprosjekter tar mye lenger tid enn forventet? Jeg har jo tross alt levd i noen år.

Vel, sånn så det hvertfall ut:

4714303392_b88858dc21_b

Etter noen dager med pussing av diverse lag med maling, gikk det omsider opp for meg at dette ikke var et så lettvint prosjekt som forventet. Da det i tillegg skulle vises seg at jeg var et petimeter når det gjaldt å få bort alle malingsrester kriker og kroker, var sommerens hovedaktivitet i boks.

Et sted måtte jeg vel kanskje ha perfeksjonistgenet mitt jeg også. Jeg har det ikke når det gjelder strikking (heldigvis) der blir små feil greit tolerert.

Hyppig regnvær gjennom sommeren gjorde heller ikke prosjektet raskere. Uten at jeg skal skylde på det som hovedgrunn. Til slutt måtte jeg bare si at nok var nok når det galdt pussing. Lav energi og perfeksjonisme er ikke så gode følgesvenner, så fornuften fikk seire. Malingen gikk raskt og greit i forhold, et strøk grunning og to strøk vannbasert maling var det som skulle til.

IMG_3088_edited-1
Nå står den fin og hvitmalt på fjortenåringens rom. Hvitt er ikke verdens mest spennende farge, men praktisk siden det passer inn overalt. Dessuten er det ikke et nytt strøk maling som er hovedjobben har jeg lært nå. Nå er det bare knott til skuffen som mangler. Den gamle jeg hadde var rusten i gjengene og knakk rett av da vi skulle skru den på.

Når vi først er inne på interiør og gjenbruk, så har jeg malt en gammel hylle også. Lett som en plett, for det var heldigvis ingen pussing involvert.

IMG_3311_edited-1

Hylla har jeg arvet og den har ligget på loftet noen år i påvente av et egnet sted å henge. Nå har den fått plass under “glasshylla” som jeg kaller den.

IMG_3312_edited-1 
Det vises at det er en grunn til at jeg ikke har interiørblogg. I følge mannen har jeg en “takras-stil”; en sammenblanding av det meste med andre ord. Jeg fortsetter dermed å for det meste holde meg temaet strikking.

For at jeg ikke skal spore helt av fra det, så kommer fremgangen på Hallet’s ledge, jakken jeg holder på med:

IMG_3315_edited-1
Begge armene er ferdig, så nå er det “bare” bolen igjen.

Ha en fin dag! :)

lørdag 11. september 2010

Moro med macro

I dag er det bryllupsdag i heimen, og jammen kom ikke min bedre halvdel hjem med et macro-objetikv etter dagens handletur.

IMG_3103  
Fantastisk moro, man fikk nesten en helt ny innfallsvinkel til motivene når det var mulig å fotografere så nærme.

Typisk nok var kameraet nesten tomt for batteri, og i tillegg begynte regnet å bøtte ned nesten med en gang. Så det ble bare noen “snapshots” i første omgang.

IMG_3111

IMG_3108

Som sagt veldig artig å komme så nær innpå motivene og likevel få klare bilder. Et  interessant spørsmål i den forbindelse var selvfølgelig hvor tett innpå  man kan fotografere garn.

IMG_3112
Ganske nærmer viste det seg, selv om dybdeskarpheten er liten. Kanskje ikke så lett å se hva det er?

IMG_3113
Trass i gode forsetter, greide jeg ikke å la være å legge opp til et nytt strikketyøy; et lite sjal/skjerf med det nye garnet jeg kjøpte. Dette garnet må nesten være av den tykkelsen som blir kalt “cob-web” altså spindelvevtynt. Tynneste garnet  jeg har vært borte i hvertfall. Men, hvem trenger vel ikke et tynt skjerf i vårfarger når vinteren nærmer seg…

Snart blir det enda mer feiring her, med en besøk på en god restaurant, for  mannen og meg.

Ha en fortsatt god helg! :)

torsdag 9. september 2010

Ooops! Jeg gjorde det igjen…

Da jeg fant en ny norsk garnbutikk på nett, ble fristelsen for stor. Fiber and art startet opp forrige uke og selger attpåtil garn på tilbud til Facebookvenner. 

IMG_3094_edited-1
Den garntypen jeg kjøpte heter Sildre og er garn i 100% merinoull og hele 715 m per 100 gram. Regner derfor med at dette vil egne seg godt til sjal. Det er mykt og godt, og det blir spennende å se hvordan det blir strikket opp. 

Der må jeg imidlertid bare smøre meg med tålmodighet, for først må jeg få litt mere progresjon på jakken jeg holder på med. Det første ermet er rekket opp og et nytt påbegynt, forhåpentligvis i passe størrelse denne gang.

IMG_3095_edited-1 
Jeg må innrømme at jeg slett ikke er helt sikker på at den er vid nok nå heller. Tror det er en slags forbannelse som hviler over meg når det gjelder ermer. Den må bare passe nå har jeg bestemt, en størrelse større og et halvt pinnnenummer større (på vrangborden) må da være nok? (håper, håper…)

Maskemarkørene som jeg har brukt her er fra Clover og kan åpnes og lukkes. Veldig praktisk å bruke når det skal økes med jevne mellomrom. Når jeg setter et stk der jeg øker, er det lett å telle hvor neste økning skal være. Det blir stadig flere duppedingser i huset, som jeg ikke skjønner hvordan jeg klarte meg uten.

IMG_3092_edited-1

Ellers har mye av tiden i det siste gått med til å få i stand hobbyrommet. Nå er det så godt som klart, bortsett fra at det må kjøpes inn litt lamper så det blir mulig å se hva man gjør på mørke høstkvelder.

Utenom lamper er det eneste nye innkjøpet skrivebordsplate. Hylla som står på pulten, er en Billyhylle fra Ikea (35 år gammel!) som vi har kuttet av og malt. Gardinene ble brukt i stua i den forrige leiligheten jeg bodde i. Det kan se ut som det første prosjektet blir å sy de opp så de ikke er for lange i forhold til skrivebordet. Sy opp gardiner er forresten fnoe av det kjedeligste som finnes! 

Siden jeg er glad i gjenbruk, så liker jeg det prosjektet her! Fint blir det også synes jeg og det blir utrolig luksus med et eget hobbyrom!

Ha en fin kveld! :)

mandag 6. september 2010

Vrange vrangborder…

Vrangborder har vist seg å være litt vanskelig i min strikkeverden. De oppfører seg sjeldent som forventet. I det siste har jeg hatt tre forskjellige prosjekter med vrangbord og alle har vært vrange og krevd flere forsøk. Først var det den enkle og praktiske Jaques Costeau lua.

Lua er strikket i Wollmeise, som er et tynnere garn enn det som står i oppskriften. Det var derfor logisk for meg at jeg måtte velge den største størrelsen av de to som var oppgitt for å få den stor nok. Jeg ble derfor en smule overrasket da jeg hadde strikket et godt stykke, og oppdaget at den faktisk ble altfor stor!

IMG_3073_edited-2

Neste forsøk ble derfor i den minste størrelsen og med pinner 3,25 istedenfor 3,5. Da ble resultatet bedre. Jeg må jo prøve å finne ut hvorfor det blir sånn, så jeg kan bruke erfaringene til senere strikkeprosjekter. Her har jeg noen teorier om hva årsaken kan være:

- Jeg strikker løst
- Wollmeisegarnet er ikke så “spenstig” og trekker seg ikke så mye sammen ved vrangbordstrikk
- Wollmeisegarnet er beregnet for tynnere pinner enn jeg brukte og det gjør også vrangborden løsere.

Det at jeg strikker løst kan jo forklare mye, men da er det ikke logisk at neste vrangbordprosjekt jeg kastet meg over ble for stramt? Prosjektet er den fine jakka Hallet’s ledge fra høstkolleksjonen til Twist Collective. Garnet jeg bruker her er Nepal fra Drops, kjøpt på salget i mai.

Strikkefastheten til Nepal er 17 på 10 cm mot oppskriftens 18. Siden jeg i tillegg strikker løst var jeg litt engstelig for at ermet, som var prøvelappen min, skulle bli for stort. Den gang ei, alt for stramt ble det. Nepal-garnet virker ganske spenstig og nå lurer jeg på om det er det som er hele hemmeligheten? Har spensten på garnet veldig mye å si for hvor vid vrangborden blir? Sammen med pinnetykkelse selvfølgelig.

Er det noen kloke hoder der ute som har mer erfaring på området enn meg som vet mer om dette?

Nå gjør jeg et nytt forsøk med pinner 5.5 (tykke saker!) i stedenfor 5 og legger opp en størrelse større. Det rare var at strikkefastheten stemte veldig bra i flettemønsteret, men for trangt ble det likevel.

Det siste forsøket var de ribbestrikkete vottene som Annepålandet har vært så grei å legge ut oppskrift på. Hittil har alle forsøk blitt for store. Siste forsøk var i Drops alpaca og pinne nr 3. Jeg gir ikke opp og neste forsøk blir på pinne 2.5 og muligens litt færre masker. Det skal ikke være lett tydeligvis. Det er en grunn til at jeg liker så godt å strikke sjal, de passer stort sett uansett pinnetykkelse og strikkefasthet!

Ha en fin uke! :-)