Jakkefiksing

En liten oppdatering: Nå har jeg faktisk fått somlet meg til å sy i knappene på nytt! Så nå har jeg nesten fått ny jakke. Tusen takk for alle koselige kommentarer! 

Det er rart at det skal ta så lang tid å få fikset litt på ting som er ferdigstrikket? Sånn er det hvertfall for meg. Når det er ferdigstrikket er jeg liksom...ferdig og har ikke lyst til å gjøre noe mer. Ta denne jakken for eksempel: Kragejakke for voksne i dobbelt totråds merinoull fra Nøstebarn.

Den var ferdig i mars i fjor, og til tross for et par åpenbare ting som burde fikses har det bare blitt utsatt og utsatt. For det første er jakken litt "løs i fisken" noe som synes spesielt godt i overgangen til kragen som har seget utover på et vis og ikke ligget pent. Men, i dag omsider har jeg fått somlet meg til å sy i bånd i halslinningen, noe som faktisk gjorde hele forskjellen. Nå ligger kragen faktisk pent , så bedre sent enn aldri!

Jeg hadde faktisk ikke tenkt på at det gikk an å stramme opp halsen med bånd, tipset om det fikk jeg på bloggen til Anne på landet, takk skal du ha det var et supert tips, selv om det ikke var så lett å få gjennomført. Jeg sydde også på en av merkelappene mine som hempe mens jeg var i farta.

Den andre åpenbare tingen som må fikses på denne jakka, er knappene. Manglende erfaring i å sy knapper i strikkeplagg, gjorde at disse er veldig skeivt sydd på i forhold til knappehullene. Det medfører at jakka er vanskelig å kneppe riktig og at den blir litt dradd når den er kneppet igjen. Å sy i knapper er noe av det kjedeligste jeg vet, så terskelen for å flytte på de har vært rimelig høy selv om jeg vet at jakka blir mye mer anvendelig. Planen er å gjøre det i kveld - kanskje...

Denne jakken ble strikket i glattstrikk på rundpinne, siden jeg synes det går så sakte å strikke fram og tilbake. På Hobbyboden fikk jeg et kjempefint tips som jeg gjerne deler videre. I stedet for å sy med maskin før det skal klippes foran, går det an å hekle! Man hekler opp og ned på hver side av der det skal klippes og låser maskene. Etter klipping blir det en pen heklet kant på hver side som legger seg pent innover.

På Brooklyntweed kan man se hvordan det er gjort, et godt stykke ned på siden (nesten nederst) er det vist på en nydelig brun aranjakke. Der er det også lenke til en bruksanvisning som viser hvordan det kan gjøres. Anbefales, mye mindre skummelt enn å sy på maskin!

Nå blir det stille her på blogen i nesten to uker siden jeg skal en tur til Spania og der har jeg hverken PC eller nettilgang. Når jeg kommer tilbake antar jeg det er blitt rundt tall på besøkstelleren, så da blir det giveaway her! Så stikk gjerne innom igjen!

 Ønsker alle en fin  helg og en god start på februar!

Shetsoie-sjal - # 2 av 10

Sjal nr 2 av 10 er ferdig: et Shetsoie-sjal. Strikkingen gikk raskere enn jeg hadde trodd på forhånd, men det var nok mest fordi jeg fant ut at jeg måtte bli ferdig før jeg begynte å tvile for mye på om det ble bra. Det var noen feil i mønsteret som jeg ikke fant helt ut av og jeg visste ikke hvor stor betydning det ville ha for sluttresultatet.

Jeg var også spent på fargen, om sjalet bare ville se grått ut, eller om alle fargene i silkegarnet ville komme til sin rett. Det synes jeg i grunnen de gjorde og feilene synes ikke heller ikke, så alt i alt er jeg godt fornøyd med sluttresultatet. Garnet jeg har brukt har gjort sjalet mykt og lett.

Mønster: Shetsoie (Ravelry-lenke)
Garn: Hedgehog fibres Silk Lace og Impulse of delight (en tråd av hver)
Pinner: 4,5
Flere bilder på prosjektsiden på Ravelry

Vennskapssokker

Jeg har hatt noen dagers bloggpause. Ikke har jeg fått laget noe ferdig å blogge om og ikke har skrivelysten vært til stede. Men, jeg tror det har vært lurt å ta en liten pause for nå kjenner jeg bloggelysten kommer tilbake så smått.

Men, til saken: Det er søndag og resten av familien skulle ut å stå på ski. Femtenåringen manglet en del nødvendig tilbehør til turen, noe som førte til hurtig endevending i skuffer og skap. Disse skapene har jeg skrevet om før, der har det dukket opp gamle hjemmestrikkete gensere. Skihanskene dukket typisk nok ikke opp, men jeg fant et par digre vindvotter hun kunne trekke over kattevottene.

Det som imidlertid dukket opp, var disse sokkene. De fikk jeg i julegave av en god venninne for så lenge siden at det ikke fantes så stor variasjon i hverken sokkegarn eller farger. Det er også så lenge siden at hønsestrikk var vanlig. Jeg synes de er kjempefine, i tillegg til at hver sokk har forskjellig mønster, er også navnet mitt strikket inn. Det kaller jeg en personlig gave!

Jeg har vært forsiktig med å bruke disse sokkene, siden jeg satte så stor pris på de. Nå ser jeg at jeg har brukt de mer enn jeg har trodd, den ene sokken er stoppet under hælen og på den andre siden er det tynnslitt.

Nå bor min gode venninne dessverre på en annen kant av landet og vi sees ikke så ofte. I midten av februar kommer hun imidlertid på besøk, og det gleder jeg meg veldig til. Kanskje jeg skal ta de på meg sokkene når  hun kommer og se om hun kjenner de igjen?

En ting til helt på tampen her. Mannen og jeg har en liten "uenighet" på gang. Det gjelder denne (wanna be) Amaryllisen som ble innkjøpt før jul.

Han er av natur optimist og mener at Amaryllisen kommer til å blomstre bare den får nok tid på seg, siden den er frisk og fin.

Jeg derimot er mer pessimist og mener at den har fått sin sjanse etter nesten seks uker i vinduskarmen og at den ikke kommer til å blomstre. Når jeg kjenner på knoppen er den ganske slapp og det virker ikke som det er noen blomst inni der.

Er det noen som har litt Amaryllis-erfaring og som vet om det er noe håp om at denne blomstrer i nærmeste fremtid?

Hvis jeg ikke får mange positive tilbakemeldinger tror jeg nok jeg ganske snart kommer til å smugle den i all stillhet ut i søppelkassen. Sjansen for at han oppdager det liten, med mindre han leser her selvfølgelig...




Ha en fortsatt fin søndag!

To nye prosjekter på pinnene.

Det vil si det ene er ikke helt nytt. Sjalet på bildet under har jeg holdt med i snart to uker, men det går såpass sakte at det fortsatt føles som nytt.

Dette er sjal nummer to av de ti jeg håper på å strikke i år og det skal helst fullføres i løpet av februar. Mønsteret heter Shetsoie (Ravelry-lenke) og det skal være mange rader med havskummønster (feather and fan) ytterst, som jeg akkurat har begynt på.

Det som er fint med strikking er at jeg hele tiden lærer noe nytt. Jeg har alltid likt havskummønsteret, så det er morsomt å lære seg det. Eller morsomt og morsomt, mønsteret har en del feil og det var ikke jeg klar over på forhånd, så det er litt frustrerende. Feilene er på overgangen til havskummønsteret og selv om selv jeg har prøvd å følge anvisninger til hjelpsomme folk på Ravelry, tror jeg det blir litt skeivt. Siden jeg ikke vet hva jeg skal gjøre for å rette det opp uansett, tror jeg tar sjansen på at det ikke blir så galt likevel.

Garnet jeg bruker til dette prosjektet er skikkelig luksusgarn. En tråd Hedgehog fibres Silk Lace (100% silke) og en tråd fineste merinoull fra Impulse of delight. Sjalet blir utrolig mykt og behagelig, jeg gleder meg til å bruke det. Hvis jeg altså ikke blir så misfornøyd med feilene at jeg rekker det opp igjen.

Det andre prosjektet jeg har begynt på har en helt annen type garn. For det første er det gjenbruksgarn fra Setedalsgenseren. Jeg regner det derfor som gratis siden det er over femten år siden jeg kjøpte det. I tillegg synes jeg 3-tråds strikkegarn fra Rauma er ganske stivt og hardt og strikke med i motsetning til sjalgarnet.

Dette skal bli en jakke strikket fra toppen og ned, så her lærer jeg også noe nytt siden jeg aldri har prøvd det før. Denne strikkemetoden gjør at det ikke er nødvendig med montering og i tillegg så skal den kunne tilpasses underveis og begge deler høres jo forlokkende ut. Foreløpig bruker jeg anvisningene jeg fant til Cirkagardigan på den fine bloggen Slagt en hellig ko. Det er mulig jeg transformerer den til en February lady sweater (Ravelry-lenke) etterhvert, hvis jeg får maskeantallet til å gå opp. Over syvtusen har strikket denne på Ravelry, så det skulle vel være sjanse for at jeg klarer det også.

Dette er et langtidsprosjekt som jeg håper jeg får ferdig i løpet av året. Jeg tror at hvis jeg klarer å fullføre, vil det litt stive Rauma-garnet gjøre at den både holder fasongen og varer til "evig tid". Også er det så deilig å få gjenbrukt garn fra garnlageret!


 Ha en fin kveld!

På ullspinneri i Estland

For ca syv år siden var mannen min og jeg på ferie i Estland. Vi leide bil og kjørte rundt på fastlandet og vi tok også en tur ut til den største øya Hiiumaa. På veien kom forbi et lite sted som het Vaemla der det var et lite ullspinneri.

Maskinene var fra slutten av 1800-tallet og ulla kom fra sauene på øya. Det var som å ta en tur tilbake til fortiden, veldig spesielt.

For syv år siden hadde ikke Estland vært selvstendig så lenge og spesielt ute på øyene var det veldig lite turisme. Under Sovjettiden var det lite besøk på disse øyene og da vi var der, var det nesten som å komme til en annen tid fortsatt.

Det var en liten butikk i forbindelse med spinneriet, der de solgte ullplagg. Jeg kjøpte en nydelig håndstrikket arangenser i naturfarget ull og et par vanter til nesten ingen penger.

Genseren er litt vid, så den er dessverre ikke blitt så mye brukt.En langtidsplan har vært å sy den litt inn. Bolen er strikket i ett bredt stykke og sydd sammen i den ene siden. På alle plaggene var det brodert en liten sau, en morsom detalj.

De moderne tider har imidlertid også kommet til Hiiumaa, og ullspinneriet har nå egen hjemmeside. Der står det litt om historien og maskinene og de har de også en oversikt over produktene de selger. Utvalget er blitt vesentlig større, men det ser ut som det de selger nå er maskinstrikket. Jeg synes det er bra at de klarer seg og at fabrikken ser ut til å leve i beste velgående og nærmest har blitt en liten turistattraksjon. Kafé har de fått også.

Denne turen rundt i Estland er nok en av de mest spesielle feriene jeg har vært på. Det var store kontraster mellom hovedstaden Tallin og landsbygda. Vi så blant annet mange overraskende fine trebygninger, vakker natur og den lengste togstasjonen i det russiske imperiet, som tsaren brukte når han skulle på kurbad i Haapsalu.

Da vi var på øya Hiiumaa fikk vi være med på en ridetur i regi av en liten gård som tydeligvis drev en slags rideleir. På forhånd hadde vi forsikret oss om at det var en rolig tur, men de hadde tydeligvis en helt annen oppfatning enn oss av hva det var. Øya er ganske flat og mesteparten av turen foregikk i gallopp, også i sjøen og jeg ble absolutt klissvåt.

Etter at vi hadde overlevd rideturen ble vi invitert hjem på gården til middag. Det var veldig enkle forhold, men gjestfriheten var stor. Vi fikk servert selvfisket stekt småflyndre som smakte veldig godt. Når man blir invitert hjem, er man på en måte ikke turist lenger og får et helt annet innblikk i folks hverdagsliv.

Alt i alt en utrolig fascinerende tur og det jeg var overrasket over hvor anderledes det var. Man trenger ikke dra så langt for at det skal være eksotisk heldigvis!


Ha en fortsatt god søndag!

Litt mer om bilder, en award og litt arkeologi

Takk for alle positive tilbakemeldinger på sjalet i forrige innlegg og takk for for fototips. Fra Sylke fikk jeg et helt konkret Photoshop-råd, så der lærte vi noe nytt. Jeg er veldig amatør i Photoshops intrikate og litt utilgjengelige verden så at jeg lærte noe nytt var ingen overraskelse akkurat, men mannen min er Photoshopnerdinteressert så han ble veldig fornøyd, så takk for det!

Men, selv med masse mer fiksing og triksing i Photoshop ved hjelp av mannen, ble ikke bildene noe bedre. Til slutt fant jeg ut at jeg kanskje bare skulle bruke Photoshop til å jukse skikkelig å legge sjalet på "kunstgress" i steden.

Sukk! Jeg er i grunnen glad det går mot lysere tider...

Jeg har også fått en award fra Krøllemikkel som har en fin hobbyblogg, vel verdt en titt! Tusen takk for det!

Med denne awarden følger noen regler og de er sånn:


Kopier awarden til bloggen din
Link til den personen som ga den awarden
Fortell 7 fakta om deg selv
Velg 7 andre du vil sende awarden til
Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden
 
Jeg velger å ikke plukke ut noen til denne awarden siden det er så mange kreative bloggere som gir meg masse inspirasjon. Jeg vil heller utfordre de som er innom (og som ikke har fått den) til å ta den med seg og fortelle syv ting om seg selv.
 
Selv blir jeg alltid litt tom i hodet når jeg skal komme på ting om meg selv, men jeg har vridd hjernen og klart å finne syv ting:

1. Jeg kalte bloggen min Vibekes lille grønne fordi jeg er over gjennomsnittet opptatt av miljøvern og økologisk mat (uten at det har kommet til uttrykk på bloggen i det hele tatt foreløpig...) 
2. Jeg er også over gjennomsnittet opptatt av kosthold og prøver å lage mest mulig mat fra bunnen av.
3. Jeg må alltid ha en bok jeg leser i (og da mener jeg alltid!)
4. Jeg har tidligere ridd i mange år, og har en forkjærlighet for islandshester.
5. Jeg er gift for andre gang og vi har fem barn til sammen, men bare to bor hjemme.
6. Jeg liker å legge meg tidlig og stå opp tidlig (uten at jeg alltid får det til).
7. I 2006 var jeg med på å grave ut flere tusen lærgjenstander fra middelalderen og en båt fra 1600-tallet, under senketunnelen i Bjørvika.

Da benytter jeg anledningen til å komme med noen bilder i forbindelse med punkt 7:

1600-talls lasteskip under utgravning. Båten var senket med vilje, antagelig pga høy alder. Jeg er nr to fra venstre

Å ja, det var en skikkelig gjørmete jobb!

Lærgjenstander fra venstre: del av sko med hulldekor, stor skinnvott, liten (sammenklemt) ball, myntpung (øverst), del av sko med hulldekor, knivslire og sverdslire (også de med nydelig dekor som dessverre ikke synes på bildet).

Disse bildene er fra en utstilling på Historisk museum i Oslo. Det vi fant var for det meste utslitte lærgjenstander, og som folk i middelalderbyen hadde kastet i Alnaelva som søppel. Det var en stor overvekt av utslitte skodeler. Etterhvert førte strømmen avfallet ut i sjøen. Senere hevet landjorda seg og gjenstandene ble liggende nærmest hermetisk bevart i leira fram til vi gravde de ut.


Ha en fin kveld!

Sjal nr 1 av 10 ferdig!

Jeg har som jeg har skrevet om tidligere meldt meg på en along på Ravelry, der man skal strikke ti sjal på ett år. Jeg begynte friskt 1. januar og ble etter ti dager ferdig med det første. Raskt til å være meg, men på Ravelry er jeg nr 149 til å bli ferdig med nummer 1, så alt er relativt.

Mønsteret er et gratismønster, det heter Saroyan og det kan du finne her. Jeg brukte Wollmeise twin til sjalet, et garn som er ganske mye tynnere enn det de anbefaler i oppskriften. Det ble derfor nødvendig med dobbelt så mange "bladøkninger" og fellinger i forhold til det som var oppgitt. Maskeantallet ble derfor en god del høyere og når lengden er nesten 1,80 ble det litt langdrøyt å strikke. Skal jeg strikke flere, blir det med tykkere garn!

Fargen på garnet heter Rhabarber og det synes jeg er veldig passende. Det minner om grønne rabarbrastilker med røde striper på.

Wollmeise-garn er jo som en del vet ikke så lett å skaffe. Det blir solgt via nett med oppdateringer en til to ganger i uken til litt uviss tid og med begrenset antall og farger. Jeg var derfor litt engstelig for at mitt ene nøste ikke skulle rekke til å gjøre sjalet ferdig. Jeg prøvde å beregne så jeg skulle bruke litt mindre enn halvparten på hver side av sjalet, men jeg satt med hjertet i halsen på slutten (ja strikking er spennende...). Det holdt, men så vidt:

Kjøkkenvekta viste 2 gram ved veing.

Jeg vil gjerne ha fine bilder til bloggen, og i dag hadde jeg sjansen til å ta bilder ute i dagslys. Men, jeg sliter litt med å ta gode vinterbilder. Jeg synes refleksjonen fra snøen gir et kaldt lys på motivet. Aksjonsradiusen er også redusert for min del, da det er begrenset hvor mye jeg orker å vasse i meterhøy snø for å finne et passende sted å fotografere. Vi bor også i skyggenes dal her, sola kommer ikke før om en måneds tid så at det er klarvær hjelper ikke så mye.

Jeg må nok innrømme at jeg ikke er så tålmodig når kulda river i fingrene heller, så noe av svaret på at bildene ikke blir så gode kan ligge der. Jeg har et fint speilreflekskamera, så det kan jeg dessvere ikke skylde på.

 På disse bildene har jeg prøvd å gjøre fargene på sjalet litt varmere i Photoshop uten at jeg synes det hjelper så mye.

 

En gjenstridig tornebusk som insisterte på å vikle seg inn i sjalet gjorde ikke jobben lettere. Men, her er lyset litt bedre hvertfall.

 Jeg synes egentlig bildene som ble tatt inne på spisestuebordet ble best i dag.

Er det ikke bryet verdt å gå ut for å ta bilder av strikkeplagg i vinterkulda? Hva gjør dere andre, er det noen som har noen tips og triks å dele?

Gamle gensere blir som nye - del 2

Da femtenåringen kom hjem fra skolen uten et eneste lag med ull i den bitende vinterkulda, skjønte jeg at noe måtte gjøres. En ny leteaksjon i klesskapets innerste ble foretatt, og resultatet var en genser med enda flere år på baken enn den jeg fant fram til sønnen.

Denne Fana-genseren er den første genseren jeg strikket. Den ble laget mens jeg gikk på videregående, og så vidt jeg husker ble det også strikket i timene. Rutene som skulle vært nederst på bolen og ermene, likte jeg ikke dengang så de ble droppet. Garnet var også på denne genseren Peer Gynt, tror jeg brukte dette garnet hvertfall på de fem første genserene jeg strikket, så jeg antar det var en vanlig garntype dengang.

Monteringen tok Farmor seg av, det var hun som var strikkeeksperten i familien.

Gamle og nye strikkeplagg i skjønn forening!

Denne genseren ble mye brukt, men noen særlige tegn på slitasje har den ikke. Hvitfargen har imidlertid gulnet litt kan det virke som.

Femtenåringen har hatt på seg genseren konstant siden jeg fant den fram på fredag, så jeg har gode forhåpninger om at nok en gammel strikkegenser har kommet til heder og verdighet igjen i vinterkulda.

Ha en fortsatt fin søndag!

Året som gikk

Et nytt år har begynt, på tide å oppsummere litt av året som gikk. 

Her er det meste av det jeg strikket i 2009

Mest fornøyd med: Sjalene, vanter og kattevotter

Brukt mest: Kiri-sjalet

Strikket flest av: luer (7)

Viktige hendelser for meg i 2009 var ikke konkrete episoder eller opplevelser. Jeg har brukt en del tid i 2009 på å ta inn over meg at jeg sannsynligvis har ME (kronisk utmattelsessydrom) og begynne å lytte til kroppen min i stedet for å overstyre den. Det har ført til at jeg har gjort en del forandringer i livet mitt. Dette har langt fra bare vært negativt, jeg lærer stadig noe nytt om meg selv og om hvor viktig det er å sette grenser og å ta hensyn til seg selv.

Nå er det også gjerne sånn at når noen dører lukkes, så åpnes andre. Jeg synes nesten en ny verden åpnet seg da jeg tok opp strikkingen igjen og i tillegg begynte å blogge. Det er himmelvid forskjell på å strikke nå og for 15-20 år siden. Nå er det massevis av inspirasjon å hente på nett og Hobbyboden og spesielt Ravelry er nærmest utømmelige kilder å øse ideer fra.

Jeg synes jeg har fått strikket masse i 2009, og jeg er ganske fornøyd med at jeg har fullført alt jeg har begynt på. Ingen uferdige prosjekter ligger igjen i strikkekurven, noe som er litt overraskende siden jeg produserte så mange halvferdige ting tidligere.

Syprosjekter i 2009

Blogging ble en ny erfaring i året som gikk. En fin aktivitet fra sofakroken tenkte jeg da jeg startet, men der tok jeg feil. Hverken bilder eller tema kommer av seg selv, så det har i grunnen vært en fin måte å holde meg passe aktiv på både fysisk og mentalt. Det har vært både lærerikt og morsomt.

 En overraskende og motiverende "bieffekt" ved bloggingen er alle de andre bloggerne jeg har fått kontakt med og inspirasjon fra på nett. Positive tilbakemeldinger som jeg har mottatt har vært utrolig inspirerende og har lyst opp hverdagen. Det virker som håndarbeidsbloggmiljøet er spesielt hyggelig, jeg har bare fått positive kommentarer og heller ikke sett negative tilbakemeldinger hos andre. Det er utrolig flott, og jeg er så glad for å være en del av dette. Takk til alle dere! :)

Kort oppsummert så har overraskende nok ikke sykdom først og fremst ført til dårligere livskvalitet, men heller til nye og fine erfaringer. Selv om det selvfølgelig har vært en del utfordringer, er det det positive som først og fremst peker seg ut fra året som gikk.

Ha en fin fredagskveld!

Gamle gensere blir som nye!

Denne genseren strikket jeg for ca 25 år siden. Det er den første og foreløpig eneste genseren der jeg selv har designet mønsteret på.

Jeg ble aldri helt fortrolig med rødfargen på vikingskipene, dessuten var genseren i største laget. Den har derfor ligget så og si ubrukt i skapet i alle år.

Da sønnen klaget sin nød over januarkulden og manglende varmt tøy, kom jeg på at jeg hadde denne gamle genseren liggende. Og se her, den passer jo akkurat og genseren ser i tillegg mye bedre ut på han enn den noengang har gjort på meg! Jeg synes det er kjempebra at den kan komme til nytte igjen selvom den er litt eldre enn brukeren. Strikkeplagg gjør ikke mye nytte for seg i kleshylla i år etter år!

Garnet jeg brukte er såvidt jeg husker Peer Gynt, pinnestørrelse og maskeantall ukjent.

Ha en fin torsdag!

Landskap

Nå har jeg vært litt rundt på forskjellige blogger og sett mange flotte bilder av vinterlandskap. Bilder som formidler de myke formene og lyset som snøen har laget. Kulden er med på å lage det magiske lyset som mange av disse bildene har.

Landskapet på Lanzarote var naturlig nok helt anderledes. Øya har hatt flere store vulkanutbrudd, det siste på 1800-tallet. Landskapet der er derfor preget av lavaen og de former som varmen fra jorda skapte ved utbruddene.

Omgivelsen kan ved første øyekast virke fargeløse og grå, men de varierte formasjonene i møte med det brusende havet gjør omgivelsene varierte og dramatiske.

Ved nærmere øyesyn var det også stor fargevariasjon i lavalandskapet.

Tor poserer for fotografen. Jeg fikk nesten litt "Ringenes herre"-assosiasjoner til omgivelsene her.

Vi var på skikkelig turistbusstur og det inkluderte en tur med dromedarer

Det er fortsatt mye varme i bakken enkelte steder, og tørre kvister selvantenner etter kort tid.

Bussturen inkluderte også besøk på en gård med landbruksmuseum. Det var godt å se litt mere grønne vekster igjen, selv om kaktusen var dominerende.

Rundt over alt spankulerte haner og høner i fine farger fornøyd rundt.

Vakre blomster var det en god del av på Lanzarote, sprakende fargeklatter i  kontrast til landskapet rundt.

Soloppgangen var vakker i kontrast til de hvite husene. På Lanzarote er det ikke lov med høyhus. Takket være den regelen er ikke utsikten til havet stengt ute og man kan se havet nesten uansett hvor man bor. Kanskje de som planla Barcode i Oslo burde tatt seg en tur hit før byggingen startet?