mandag 30. november 2009

Det tar tid...





Det tar tid å felle av et sjal med ca 500 masker (det føles som 1000!), men i løpet av kvelden burde det være gjort. Fortsettelse følger forhåpentligvis, med ferdig blokket sjal i løpet av de nærmeste dagene!


Ha en fortsatt fin kveld!

søndag 29. november 2009

Når en pepperkakebaker lager peppebakekaker...

I går var det tid for pepperkakebaking hos oss. Vi er veldig tidlig ute i år synes jeg, men når jentene bor hos oss annenhver uke, blir det faktisk 3. helg i advent neste gang vi har anledning og da blir det nesten litt seint.





Det er veldig hyggelig at både 13- og 15åringen fortsatt er så entusiastiske til å lage pepperkaker, jeg håper de fortsetter med det for det er en veldig koselig førjulstradisjon.

Vi har ikke noen tradisjon på hvordan selve deigen skal være, det viktigste har vært å lage selve kakene. I noen år har vi også kjøpt ferdig pepperkakedeig. Jeg har imidlertid i løpet av de siste årene blitt mer og mer skeptisk til å kjøpe halv- og helfabrikata, særlig etter jeg har begynt å lese innholdsfortegnelsen hva disse varene faktisk inneholder.

I høst leste jeg også boka "Den hemmelige kokken" av Mats-Eric Nilsson og den boka var en skikkelig tankevekker i forhold til hva mange av varene i butikken egentlig inneholder og hva vi får i oss. Da jeg først hadde lest boka, synes jeg ikke jeg har noen unnskyldning lenger for å handle varer med mye tilsteningsstoffer og diverse andre ting. Nå har vi i løpet av de senere årene lagt om til å lage mer og mer mat fra bunnen av uansett, Boka bekreftet at det har vært et smart valg for da har vi litt mer kontroll på hva vi får i oss, noe jeg tror er viktig for helsa.

Men nok misjonering, det var jo pepperkaker dette egentlig handlet om. Poenget var at vi selvfølgelig måtte lage deigen selv i år og det gjorde vi etter denne oppskriften fra "Kokke-Lise". Jeg må innrømme at jeg ikke vet hvem Kokke-Lise er, men siden oppskriften er fra Nrk og Nitimen er hun kanskje en radiokokk?




Det var mye krydder i deigen, til og med pepper! men neste år skal jeg ta enda litt mer i, siden jeg liker at det er mye smak. At deigen er god kan 15-åringen bekrefte som til slutt fikk vondt i magen og ble kvalm av inntaket. Noe vokser man tydeligvis ikke fra.

Det var litt tilløp til "panikk" en liten periode, da kakene hevet så voldsomt i ovnen at vi lurte på om det ble pepperboller i steden. De gikk heldigvis ned til normal størrelse igjen når de var ferdige. Nå gjenstår å se om tenåringene er entusiastiske nok til å pynte pepperkakene litt også, eller om det ble stor nok dose med julestemning i går.


Ha en fin dag!

lørdag 28. november 2009

Nytt liv til gamle poser

15-åringen har hatt et prosjekt i kunst-og håndverksfaget på skolen, der de skal lage noe nytt av brukt materiale. De stod ganske fritt til å velge både materialer og hva de skulle lage. Valget falt på å hekle kurv av brukte Rimi-poser. På toppen er det i tillegg brukt en Ica-pose og litt av en helt hvit øverst.




Det er det første hekleprosjektet hennes noen sinne, og det er ikke spesielt enkelt å hekle med dette "garnet" det glir ikke av seg selv for å si det sånn. Jeg synes hun har vært flink (selvfølgelig, er jo mor) og at kurven ble original og morsom. Varierte anvendelsesområder har den jo også, som bildene viser ;-)

Oppskriften fant vi i boka "Brukt på nytt", det er det mange andre gode ideer til gjenbruk også.




Jammen kom det ikke mer garn dumpende ned i postkassa i dag - eller pakkelappen kom i postkassa, garnet lå på postkontoret. Det er mere garn fra Wollmeise, og denne fargen heter Rhabarber veldig passende navn i grunnen.

Nå venter jeg en forsendelse til på to lilla hesper også, men så har jeg satt en stopp for impulskjøp av garn for en stund. Nå har jeg veldig mye garn jeg ikke helt vet hva jeg skal bruke til og jeg får litt dårlig samvittighet av å bruke så mye penger uten mål og mening. Så nå skal jeg prøve kun å kjøpe inn til bestemte prosjekter og ellers bruke av det jeg har.





Roser er kjøpt inn for å lyse opp litt i stua og senere i dag skal vi bake pepperkaker.


Ha en fin dag!

fredag 27. november 2009

Award

Jeg har vært så heldig og få en award. Fordi jeg har vært så somlete hatt så mye å gjøre, har jeg faktisk rukket å få den to ganger (så noen ganger lønner det seg faktisk å være seint ute). Tusen takk til Mormors verden og til Lysstreif!



Det er litt forskjellige oppfatninger om hvor mange awarden skal sendes videre til, men Mormors verden foreslår fem stykker, og det synes jeg er passelig. Jeg sender den videre til blogger som jeg nylig har oppdaget og som jeg synes er fine. Noen har jeg kanskje ikke rukket å kommentere så mye hos enda, men jeg har fulgt med litt hvertfall :).

Hobbyugla - som både strikker fine ting og skriver morsomt
Trudes hobbitter - som bl.a strikker de nydeligste sjal i Wollmeise
Hennes drøm - som syr masse, har fine bilder og en skjønn katt
Magiske pinnar - som strikker mye fint og har nydelige bilder
Tilflukt - som er kreativ og bl.a strikker nydelige små plagg til datteren sin




torsdag 26. november 2009

Slumreteppe

Dette teppet er det nyeste av de store teppene jeg har laget. Det har rukket å bli nesten ti år, så da har det ikke vært tepper det har blitt sydd mest av de siste årene med andre ord.



Det er sydd etter et teppe i boka: Lappetepper for skumringstimen av Annie Eikenes. Dette teppet har et ganske fascinerende geometrisk mønster. Til daglig ligger det brettet sammen på sofaen, så jeg hadde nesten glemt hvordan det så ut i utstrekt tilstand.
Teppet er i daglig bruk og er brukt så mye at quiltetråden er slitt bort her og der. Det er fyllt med ullvatt så det er lunt og godt. Ullvatt er virkelig et genialt fyllmateriale, teppet blir lett samtidig som det er varmt. Bomullsstoffet gjør at det er like behagelig å bruke sommer som vinter, siden det ikke stikker i bruk over bare knær eller skuldre.




Jeg er litt fristet til å sy et nytt teppe til sofaen i litt andre farger, som hadde passet bedre. Jeg har imidlertid en stor eske full av påbegynte prosjekter som vitner om at jeg ikke har vært så flink til å fullføre ting jeg har begynt på de siste årene. Så foreløpig tror jeg vi fortsetter å kose oss under dette teppe i vintermørket.




Ha en fin kveld!

mandag 23. november 2009

Hils på Ulla!




Ulla laget jeg til datteren min da hun var liten. Siden tiden som kjent flyr og datteren allerede er blitt femten er nok Ulla rukket å bli ca 12 år allerede.

Foranledningen for å sette i gang med dette prosjektet var nok først og fremst min aversjon mot "harde" dukker. Jeg har aldri likt dukker laget i plast, jeg synes de er litt ekle. De sitter liksom og stirrer med det tomme blikket sitt, og er harde og umedgjørlige å håndtere. Dette er altså mitt barndomstraume. Jeg lekte så og si aldri med den ene "harde" dukken min. For jeg hadde bare en, min mors ene forsøk på å få meg til å leke med dukker som alle andre gjorde den gangen.

Jeg kledde istedet på bamsen min og kjørte han rundt i dukkevognen. Ja, det var en guttebamse, han het Petterbamsen etter en tidlig kamerat og var med overalt. Han var alltid påkledt og er det fortsatt,  for han eksisterer selvfølgelig. Han bærer preg av å ha blitt elsket i mange år.







Tilbake til Ulla. Hun ble sydd etter et lite hefte jeg lånte på biblioteket. Hun ble litt skjev og litt for tynn og håret er rart. Det var forresten en stor jobb å feste på det tynne garnet jeg brukte til hår husker jeg. Men, jeg er jo ganske fornøyd med at jeg faktisk lagde en dukke, og hun er jo søt på sin måte.

Kroppen ble fyllt med oppklipte ulltrøyer og kardet ull. Det er litt av filosofien med disse (antroposofiske) dukkene, at de skal være "varme". Dessuten skal de ikke ha for mye ansiktsuttrykk, for da blir det lettere for barnet å selv bestemme hvilken "sinnsstemning" dukken skal være i. Navnet Ulla kom liksom av seg selv, fyllt med ull som hun er.

En stund etter jeg lagde Ulla, kom jeg over en nydelig dansk bok om hvordan man lager denne typen dukker og tøy til dem:



Jeg lagde en lillebror til Ulla etter denne boka, men han er på ukjent sted for øyeblikket (antagelig på loftet).

Her er det mye lekkert dukketøy. Jeg fant noen nøster finullgarn da jeg ryddet, som var kjøpt inn til dette formålet, men aldri brukt. Ulla fikk nok aldri så mye klær til tross for at jeg hadde denne fine boka.

Ulla ble nok lekt en del med, hun har hvertfall blitt skitten så noe må hun jo ha blitt brukt. Men, hun ble aldri noe favorittleketøy. Det er det de to kosedyrene under her som ble: Tigern og Leopold.



De var ikke alene, datteren min fikk en hel flokk av disse Nici-kosedyrene etterhvert. Disse to var imidlertid storfavorittene, og for sikkerhets skyld hadde jeg to like i bakhånd for å avverge eventuelle katastrofer. De var små og kunne lett bli borte. Det skjedde med noen andre i samme kosedyrslekta, og sorgen var så stor at jeg ble klok av skade etterhvert. Jeg er enig med datteren min, det er veldig søte og sjarmerende disse her!


lørdag 21. november 2009

Fotosafari i novembersol

I dag fikk vi se et gløtt av en sol som har vært meget sjenert og tilbakeholden denne måneden. I dag valgte den imidlertid å glede oss med sitt nærvær en liten stund. Det var en begivenhet som måtte foreviges. Siden formen min ikke er helt topp i dag, så valgte jeg å sende ut en stedfortreder. Tor, mannen min, stilte sporty opp og tok på seg oppgaven.

Resultatet var så vellykket at jeg skal vurdere om han får slippe til ved en annen anledning også, eventuelt at jeg utnevner han til fast hoffbloggfotograf. Nyt disse fine naturbildene!
















Ha en fin lørdagskveld!

fredag 20. november 2009

Nytt prosjekt på pinnene

I forrige innlegg klagde jeg over at jeg ikke hadde noe som var fristende å strikke for tiden. Nå har jeg likevel kommet i gang med et prosjekt som virker lovende. Her er den spede start:





Dette skal bli et Ulmus-sjal, planen er at det skal bli den største størrelsen sånn at jeg kan krype inn i det når det blir kaldt. Da har jeg et prosjekt et langt stykke framover i tid. Sjalet er foreløpig morsomt å strikke og jeg prøver slip-masker for første gang, det er det som gir den litt ribbestrikkete effekten. Best av alt er at det er bare rett-masker utenom de maskene som bare skal flyttes fra den ene pinnen til den andre. Lett som bare det.





Dette er første ordentlige prosjekt jeg strikker med Wollmeise-garnet. Den turkise fargen heter Aqarius og den blå heter Taube. Garnet er godt å strikke med og det glir lett av pinnene. Det som er litt rart er at jeg får liten "ullfølelse" av dette garnet, det kjennes nesten mer ut som bomull. Skal bli spennende å se hvordan det blir i bruk. Får ikke inntrykk av at dette garnet vil klø noe særlig hvertfall, ikke at jeg er spesielt ømfindtlig for det uansett. Nå må jeg bare passe på å få strikket litt julepresanger innimellom...


Ha en fin kveld!

onsdag 18. november 2009

November ute og inne

Kanskje best å advare om at dette innlegget nok til tider kan gi inntrykk av å være litt sutrete.

Her på Østlandet har det vært en usedvanlig grå og regntung november. Da det kuliminerte i gårsdagens øspøs regnvær, kjente jeg at begeret begynte å bli fullt av alt dette som kommer ned fra himmelen og gjør at dagslyset knapt viser seg. Humøret sank mangfoldige grader og tanken på at november så vidt er halvgått virket heller ikke didrekte oppmuntrende.

Det er akkurat som om gråværet gjør meg ekstra sløv og tiltaksløs. Jeg kommer liksom ikke i gang med noe, hverken strikkeprosjekter eller annet.





Jeg har strikket en og en halv julepresang men så var det stopp. Det står flere på gjørelisten, men det frister liksom ikke og det er jo så lenge igjen til jul, er det ikke? Jeg begynte på et sjal, men synes ikke det ble jevnt nok eller at garnet kom til sin rett så det har jeg rekket opp. En liten prøvelapp har jeg imidlertid fått lagd, til noe som kanskje hvis og når jeg får guts til å starte, kan bli en Tempest-jakke. Ikke stort å vise til med andre ord.

I tiden jeg ikke bruker til å strikke eller gjøre andre fornuftige ting, surfer jeg rundt i andres blogger. Det er så utrolig mange dyktige folk, som både er kreative, produktive og som skriver om interessante ting på en fing og artig måte. Masse inspirasjon og hente med andre ord, og en fin måte å utsette ting på for meg.

I dag var det imidlertid oppholdsvær i perioder, og sola kom til og med innom på en blek og kort snarvisitt og eg klarte å få litt sol i ansiktet! Jeg så mitt snitt til å få fotografert litt ute for jeg visste ikke at fotografering på senhøsten skulle bli en sånn utfordring i forhold til å få bra bilder til bloggen. Blitsbilder inne i mørket er ikke så inspirerende, men det kommer nok uunngåelig til å bli mer av det i vinter.



Det var bare å gå nærme nok, så ble motivene straks mindre novembergrå!




Persille hjalp meg hele veien, med å stryke seg bortil busker og grener og klatre i det jeg skulle ta bilde av, så hun fikk satt det i bevegelse. Hun syntes nok jeg trengre litt mer utfordring enn det jeg hadde.



Støvlene er i daglig bruk!



Da skal jeg gi meg for i dag, ha en fin kveld i novembermørket, tenn et lys!

mandag 16. november 2009

Ny forsyning Wollmeisegarn

I dag har jeg vært på postkontoret og hentet mer Wollmeisegarn, som jeg var så heldig å få tak i ved oppdateringen 06.11.09. Selv om det er vanskelig å få tatt gode bilder i novembermørket tror jeg det kommer fram hvilke utrolige farger dette garnet har.


Fra venstre mot høyre: Versuchskaninchen, Red hot chili, Blue Curacao, Pfaffengauge og Maus

Ved denne oppdateringen fikk jeg tak i en Grabbag med såkalt Kunterbunt. Det vil si en samlepakke med garn i forskjellige farger, en forundringspakke med andre ord. Jeg var derfor ganske spent på om fargene ville falle i smak. Det var ingen grunn til bekymring, jeg tror det skal mye til å bli misfornøyd uansett.


For de garngale kommer hver enkelt farge også, så får jeg håpe at det er flere enn meg der ute som gjerne vil ha de fine fargene inn med teskje.


Denne fargen heter Maus og ser litt gråbrun ut i lampelys.



Blue Curacao, denne er mer fargesterk og dypere i virkeligheten. Fantastisk farge!


Pfaffengauge, denne er nok min favoritt.


Red hot chili, denne fargen sparker skikkelig!


Versuchskaninchen, denne er nesten litt anonym sammen med de andre, men rødfargen er varm og passer godt sammen med Red hot chili




Ha en fin mandagskveld!

søndag 15. november 2009

Fargerikt teppe




Dette teppet lagde jeg til datteren min for 10-11 år siden. Fargene ble nok i stor grad bestemt av at det var disse fargene jeg hadde i mitt dengang begrensede stofflager, og at de passet inn på barnerommet. Fargesterkt er det hvertfall. Fargegjengivelsen på bildet over ble ikke helt riktig, bildet under stemmer bedre med virkeligheten.

Siden jeg lagde det forrige teppet hadde jeg fått en kollega som drev med lappeteknikk og quilting. Hun lærte meg masse, så denne gangen brukte jeg både skjæreutstyr til stoffene og quiltet teppet til slutt. Teppet er foret med ullvatt, så det er varmt og godt å tulle seg inn i en kald vinterdag.



Stoffet på baksiden er tynn, fin sateng som jeg kom over på salg. Opprinnelig var det rosa, men jeg farget det blått så det skulle passe til forsiden. Dette teppet er heller ikke i daglig bruk. Datteren vil heller ha farger på rommet som går i lilla, og en av veggene er malt i denne fargen. Det sier seg selv at dette teppet ikke passer så godt inn. Jeg synes ikke det gjør så mye egentlig, teppet holder seg jo i mange år og jeg er sikker på at det vil bli tatt i bruk igjen før eller senere. Det er jo ganske fint om enn litt spesielt!




Sannelig var det noen standhaftige roser og høstasters som fremdeles blomstret da jeg var ute for å ta bilder av teppet denne hustrige novemberdagen!

Ha en fin søndag!

fredag 13. november 2009

Mitt første lappeteppe

Siden symaskinen min er til reparasjon og jeg akkurat har begynt på et nytt strikkeprosjekt, benytter jeg anledningen til å vise fram tidligere produksjon:




Dette teppet lagde jeg til min mors 60-års dag, det er faktisk blitt 13 år siden. Dette er det første jeg lagde i det hele tatt i lappeteknikk, så det var et ganske stort prosjekt å begynne på. Jeg tror jeg fant oppskrift på log-cabinblokken, som jeg har brukt her i en eldre håndarbeidsbok.





Jeg var den gang helt uvitende om skjærebrett og linjal, så stoffet ble revet i remser. Remsene ble sydd på en stoffstykke som var like stort som logcabinblokken skulle bli. Det vil si at det ble dobbelt tykkelse på hver blokk.

Min intensjon da jeg skulle gå i gang med teppet den gang var at det skulle lages av stoffer jeg allerede hadde i hus, slik tradisjonen var i tidligere og knappere tider. Så dette er et skikkelig gjenbruksteppe, miljøvern i praksis for å si det sånn.




Det var mange skjevheter som måtte jevnes ut ved montering da det viste seg at alle blokkene langt fra var like store. Nye remser måtte sys på hist og her og noen nye blokker måtte produseres. Teppet har ikke fórvatt og er ikke quiltet, da jeg ikke ante noe om hva det var eller at det var vanlig.

Teppet er digert, det er beregnet til en seng på 1,80 m der teppet skulle henge ned på sidene. Når hver blokk er dobbel og stoffet på baksiden er i ganske tykk bomull er teppet blitt ganske så tungt!

Det viste det seg jo også raskt at det å ta det tunge teppet av og på sengen hver dag ble for tungvint for mine foreldre. Det ble etter en tid veggteppe i steden, hengt dobbelt på grunn av størrelsen.





Nå har jeg faktisk fått det tilbake igjen, siden det bare hang og samlet støv, men siden det er så uhåndterlig er det ikke i daglig bruk. Faktisk ligger det pakket inn i loftsboden til vanlig. Det er jo litt synd, så jeg vurderer svakt å gjøre det mindre og mer brukervennlig, men det blir nok ikke med det helt første.

Jeg har flere "gamle tepper" så fortsettelse følger...

Ha en fin fredagskveld!