Hvordan jeg lærte å strikke eller farmors syskrin

Tilflukt har laget et fint innlegg på bloggen sin om hvordan hun lærte å strikke og oppfordrer andre til å fortelle om det samme.

Jeg tenkte først at det kan ikke jeg skrive om for jeg har bare noen vage minner om et gult evigvarende strikketøy fra håndarbeidstimene på barneskolen, men morsomt at andre husker så godt. Etter noen timer slo det meg plutselig at dette håpløse strikketøyet, det ble jo faktisk ferdig og dette "mesterverket" eksisterer faktisk enda. Jeg har det til og med i huset kom jeg på, det ligger jo i farmors syskrin!



Jeg var så heldig å arve farmors slitte og velbrukte syskrin med alt innholdet i. Håndtaket mangler og det kunne trenge en oppussing, men det er likevel mange gode minner knyttet til dette syskrinet. Siden alt innholdet var i, så lå også mitt første strikketøy der, som altså til slutt ble et nåleetui.




På utsiden har nåleetuiet blått stoff som er brodert med forskjellige sting, og nå husker jeg at det nettopp var meningen at vi skulle lære å beherske forskjellige stingtyper. Inni er den gule strikkelappen, der skulle nålene settes.



Garnet som ble brukt må ha vært veldig stivt og hardt for det er hvertfall det ferdige resultatet kan jeg kjenne! Så vidt jeg kan huske var det ikke så vanskelig å lære seg selve teknikken, det var nok verre med utholdenheten!  Jeg klarte så vidt jeg erindrer ikke på langt nær å strikke ferdig hele. Den nederste skjeve delen til høyre strikket jeg, også tror jeg nok Mamma forbarmet seg over meg og strikket den ferdig. Så ble den nok julegave til Farmor.

Det er rørende å tenke på at hun siden trofast har brukt den og tatt vare på den i alle år! Det var Farmor som var den store strikkeren i familien vår. Når jeg tenker tilbake så var vel så godt som alle strikkeplagg vi hadde strikket av henne. Alt fra Fanakofter og Mariusgensere til mere motebaserte plagg, Farmor strikket det vi ønsket oss. Hun fortsatte å strikke til hun var langt opp i årene. Det siste plagget jeg kan huske var en stripete genser i babyull som hun strikket til sønnen min rett før han ble to. Det var det året hun ble 89!


Her er sønnen min i den nystrikkete genseren på Farmors (Oldemor for han) fang. Fargevalget på genseren er nok litt preget av at året er 1990 og fargene skulle være gilde. Men, fin var den og fornøyd var sønnen min både med å sitte på Oldemors fang og ny genser.

 Jeg setter pris på at jeg har hyggelige minner etter familiemedlemmer som ikke lever lenger!


Han en fin kveld!

Kommentarer

amylin sa…
Så koselig med minner! Det syskrinet var flott!
Benedikte sa…
Må bare si at det syskrinet det misunner jeg deg:) Det er så koselig å ha sånne gamle ting i hus, og spesielt når en har minner fra dem.

Ha ei fin adventstid:)
Mette sa…
Så flott Vibeke. Artig å høyra om andres historier.
Sylke sa…
Fint å høre din strikkehistorie :) Oldemor lærte meg å hekle, strikke husker jeg faktisk ikke når jeg lærte - skoleoppgavene fikk jeg hjelp til av både mor og oldemor (og kanskje også mormor?)... ;) Men å strikke sokker og genser med mønster lærte jeg først som voksen - nemlig da jeg kom til Norge!
Turid sa…
For noen fine minner å ta vare på. Nå kom jeg på at jeg også har sydd et nåletui med forskjellige sting, men den har jeg nok ikke lenger.

Ønsker deg en riktig god kveld videre. Masse hilsen Turid
Hennes sa…
Hei.
Tusen takk for awarden.
Jeg skal ta meg sammen å sende den videre til andre også. :o)
Jeg huske ikke når jeg lærte å strikke, og kan vel egentlig ikke påstå at jeg kan det så veldig godt no heller. Legge opp, strikke bortetter, felle av. Det er det hele. Hi hi...
Ha en fin dag.
Linda.