Hils på Ulla!




Ulla laget jeg til datteren min da hun var liten. Siden tiden som kjent flyr og datteren allerede er blitt femten er nok Ulla rukket å bli ca 12 år allerede.

Foranledningen for å sette i gang med dette prosjektet var nok først og fremst min aversjon mot "harde" dukker. Jeg har aldri likt dukker laget i plast, jeg synes de er litt ekle. De sitter liksom og stirrer med det tomme blikket sitt, og er harde og umedgjørlige å håndtere. Dette er altså mitt barndomstraume. Jeg lekte så og si aldri med den ene "harde" dukken min. For jeg hadde bare en, min mors ene forsøk på å få meg til å leke med dukker som alle andre gjorde den gangen.

Jeg kledde istedet på bamsen min og kjørte han rundt i dukkevognen. Ja, det var en guttebamse, han het Petterbamsen etter en tidlig kamerat og var med overalt. Han var alltid påkledt og er det fortsatt,  for han eksisterer selvfølgelig. Han bærer preg av å ha blitt elsket i mange år.







Tilbake til Ulla. Hun ble sydd etter et lite hefte jeg lånte på biblioteket. Hun ble litt skjev og litt for tynn og håret er rart. Det var forresten en stor jobb å feste på det tynne garnet jeg brukte til hår husker jeg. Men, jeg er jo ganske fornøyd med at jeg faktisk lagde en dukke, og hun er jo søt på sin måte.

Kroppen ble fyllt med oppklipte ulltrøyer og kardet ull. Det er litt av filosofien med disse (antroposofiske) dukkene, at de skal være "varme". Dessuten skal de ikke ha for mye ansiktsuttrykk, for da blir det lettere for barnet å selv bestemme hvilken "sinnsstemning" dukken skal være i. Navnet Ulla kom liksom av seg selv, fyllt med ull som hun er.

En stund etter jeg lagde Ulla, kom jeg over en nydelig dansk bok om hvordan man lager denne typen dukker og tøy til dem:



Jeg lagde en lillebror til Ulla etter denne boka, men han er på ukjent sted for øyeblikket (antagelig på loftet).

Her er det mye lekkert dukketøy. Jeg fant noen nøster finullgarn da jeg ryddet, som var kjøpt inn til dette formålet, men aldri brukt. Ulla fikk nok aldri så mye klær til tross for at jeg hadde denne fine boka.

Ulla ble nok lekt en del med, hun har hvertfall blitt skitten så noe må hun jo ha blitt brukt. Men, hun ble aldri noe favorittleketøy. Det er det de to kosedyrene under her som ble: Tigern og Leopold.



De var ikke alene, datteren min fikk en hel flokk av disse Nici-kosedyrene etterhvert. Disse to var imidlertid storfavorittene, og for sikkerhets skyld hadde jeg to like i bakhånd for å avverge eventuelle katastrofer. De var små og kunne lett bli borte. Det skjedde med noen andre i samme kosedyrslekta, og sorgen var så stor at jeg ble klok av skade etterhvert. Jeg er enig med datteren min, det er veldig søte og sjarmerende disse her!


Kommentarer

Hanne sa…
Å, så skjønn Ulla er. Jeg sydde slike dukker til guttene mine også, da de var små. Mine ble gutte dukker. Hvor de er nå, vet jeg ikke, men de ble godt brukt i småbarnsalderen. Jeg laget også en julekrybbe, hvor ansiktene ble laget på sammen måte som på disse dukkene. Barna i småbarnsavdelingen i barneagen passet de veldig godt til.
Jeg husker jeg koset meg mye når jeg laget de dukkene, også så moror det var å lage klær til dem...Mange gode minner
Anita K sa…
Jeg synes både Ulla og Petterbamsen var utrolig skjønne. Fantastisk at de holder seg så fin i formen etter mange kjærlige år... Ha en flott uke
Turid sa…
For en herlig historie om Ulla, Tigern og Leopold. Slike dukker er bare veldig herlige og forstår godt at du liker dem. Den er veldig fin!
Sylke sa…
Artig å høre dukkehistorien din! Og Ulla ble jo veldig søt. Har selv laget slike dukker, første gang lærte bestemor meg det da jeg var tenåring. Men den forsvant en eller annen gang. Har spart en av dukkene som bestemor laget, som minne om henne.
Kjenner du Isolde Garm sine bøker? De finnes på norsk. Har både dukkeboka og nissebøkene hennes. Men har ingen planer om å lage flere, i alle fall ikke nå... :)
Mammamiia sa…
Takk for historien om Ulla! Så mye morsommere det er med slike unike leketøy enn med disse dukkene det går 13 av på dusinet!
Det ligger en award og venter på deg i bloggen min!
Ha en flott mandagskveld.
Mammamiiaklem!
amylin sa…
Så flott dukke! Herlig med historie til Ulla også, det gir dukken ekstra liv og sjel, synes jeg. Hun er veldig søt.
Takk for koselige kommentarer og så morsomt at det er flere som har laget sånn dukke! Sylke: Isolde Garm høres veldig kjent ut! Skulle ikke forundre meg om det var hun som skrev det heftet jeg brukte den gangen.
GundaM sa…
Nydelig den Tulla var men jeg må si jeg falt for den nydelige bamsen og da;)

Takk for kos kommentar inne hos meg. Ønsker deg fin uke videre!
Anonym sa…
Jeg synes tigern og lepold var syykt søøøte. Ulla er fin hun og :))