Skjerf til svigermor

Da svigermor så adventskalenderskjerfet mitt, fikk jeg straks en bestilling på et ønske om et lysegrått skjerf med lace-mønster til bursdagen hennes i oktober.

Sånne ønsker er det bare å ta til seg, og siden lageret inneholder minimalt med grått garn, var det bare å begi seg ut på garnjakt. Jeg lurte først på å bruke Fin fra DSA, siden det finnes i lysegrått og jeg har brukt det før med hell i dette Damask-sjalet. Det vil si, jeg synes det ble et pent resultat, men jeg likte ikke å strikke med alpakka/silke-blandingen. Jeg opplevde garnet som lite elastisk, og litt "dødt".

For en måneds tid siden var det strikketreff i Oslo og jeg var der noen timer på lørdagen, og da var det også garnsalg. Da fant jeg nydelig grått Silkboom extra fino, som består av 55 % merionull og resten silke. Det er en mye bedre blanding å strikke med etter min mening.

Deretter var det ut på mønsterjakt på Ravelry. Der fant jeg ganske raskt mønsteret Tuomi, som både var laget for Silbloom extra fino, og i tillegg gratis. Det kan vi like.

Ulempen var at jeg overhodet ikke var i stand til å lære meg mønsteret utenat, noe som er en fordel når mønster skal repeteres mange ganger. Skjerfstrikk er ikke min favoritt, så her gikk jeg for å bli ferdig så fort som mulig og helst før jeg ble lei. Jeg tror det ble ca 25-26 repetisjoner av mønsteret og omtrent ti gram garn til overs. I mønsteret stod det 30 repetisjoner, men det tror jeg ville gitt et litt vel langt skjerf.

Konklusjonen blir derfor at garnet er godt å strikke med og gir et pent resultat på dette skjerfet, men at det var litt kjedelig strikk. Men, hva gjør man ikke når man har en søt svigermor, som fortjener et fint skjerf å pynte seg med. Jeg tenker hun godt kan få det litt på forskudd også, det er jo så lenge til oktober.

Prosjektside på Ravelry

Ny genser i Wollmeise

Jeg prøver å redusere garnlageret litt, sånn at jeg får mer kurant garn som er morsomt å bruke og mindre av det som ikke er så morsomt. Det ser likevel ut som det er det motsatte som skjer, det fine garnet er det lettere å finne prosjekter til, og mer inspirerende å strikke med.

Denne gangen var det to hesper med Wollmeise 100% i fargen Igor som hadde ligget og godgjort seg i garnskuffen et par år, som inspirerte til genseren Lavender Honey

.
To hesper Wollmeise er sånn ca akkurat nok til en passe stor genser til meg, men jeg var usikker på hvor langt det egentlig rakk. Jeg strikket derfor først 3/4-lange ermer før jeg strikket bolen. Da genseren var passe lang, var det likevel litt garn igjen til å strikke lange ermer, og da vet jeg av erfaring at genseren blir mer brukt

.
Lace-mønsteret er enkelt og lett å huske. Det var mange gjentagelser av lace-rapporten i mønsteret, alt ettersom man skulle øke eller felle på bolen eller ermene, og maskeantallet endret seg. Det valgte jeg å ikke forholde meg til, men tilpasset bare mønsteret sånn noenlunde i sidene på bolen og på ermene. Da slapp jeg å forholde meg så mye til mønstret underveis og strikkingen gikk raskere unna.

Genseren strikkes ovenfra og ned med raglan, noe jeg foretrekker så sant det går. Jeg strikket noen runder med forkorta rader i nakken for å få litt rundere halsåpning.Videre strikket jeg bolen lenger enn i oppskriften, og ermene smalere nederst siden jeg hadde lite garn.

Dette var en enkel genser å strikke, med pent resultat synes jeg. Wollmeise er ikke et veldig varmt garn, og er passer godt i sommerhalvåret på litt kjøligere dager. En fin genser å bruke på jobb, og den har allerede vært en god del i bruk. I oppskriften er det foreslått flere varianter av  Drops garn i både alpakka, viskose og bomull.

Fakta:
Oppskrift: Lavender Honey
Garn: Wollmeise 100% pure i fargen Igor.
Forbruk: To hesper eller ca 300 gram.
Pinner: 3.5
Prosjektside på Ravelry

Votter på tampen

Jeg krysser fingrene for at vottesesongen straks er over for i år. Det gjør overhodet ingenting at de nystrikkede vottene må vente over sommeren før de kommer i bruk. Her er våren og varmen etterlengtet.

Dette vakre mønsteret heter Vottar for kjærleik og fred eller Selbu peace&love mittens og er laget av Torirot.

Vottene var tenkt som bursdagspresang til en venninne, men da det viste seg at Holst supersoft-garn var i tynneste laget, ble ikke det noe av. Vottene ble litt for trange og små til en normal, voksen damehånd. Jeg må tydeligvis revurdere oppfatning av min løse strikkefasthet når det kommer til mønsterstrikk.

De passer forsåvidt akkurat til min ganske smale hånd, men spesielt tomlene har lite å gå på. Jeg får se om jeg finner noen med litt mindre hender å gi de til, ellers har jeg ikke så mye i mot å bruke disse vakre vottene selv heller.

Det var ti varmegrader da jeg tok dette bildet i går, og med dagens regn i tillegg er all snøen endelig så godt som borte.

Mønsteret er godt og velskrevet, med mønsterdiagrammer både for høyre og venstre hånd. Altså bør det ikke være noen unnskyldning for å strikke to høyrevotter. Noe jeg likevel klarte å begynne på, men heldigvis fant ut av ganske raskt. Innsiden på høyre og venstre vott er litt forskjellige, med et hjerte på den ene og et peace-merke på den andre, en morsom detalj!

Motivasjonen til å strikke ferdig vottene forsvant litt da jeg oppdaget at de ble så små, så de har blitt liggende en stund. Heldigvis for meg så liker jeg ikke å ha for mange påbegynte prosjekter liggende, så da fikk jeg tatt meg sammen og strikket de ferdig.

Jeg har som prosjekt å slanke garnlageret i år, og det betyr å bruke mer garn enn det jeg kjøper. Disse vottene gjorde ikke verdens største innhogg i garnlageret med sine 35 gram, men alle monner drar.

Prosjektside på Raverly

Ha en fin ukeslutt! :)

Aksjon mot høyhusbebyggelse i Kværnerkolonien

Jeg bor i Oslo, og det er med stor skepsis jeg har iakttatt boligbyggingen i byen her de siste årene. Mange steder er byggingen preget av at det skal bygges mest mulig på minst mulig areal. Hensynet til lys, grøntområder og estetikk er i mange tilfeller minimalt, og bokvaliteten blir deretter. Fortettingen minner meg mye om den voldsomme boligbyggingen som foregikk på slutten av 1800-tallet med byggingen av de såkalte "gråbeingårdene" med trange bakgårder og lite sollys inn i leilighetene.

Det har forundret meg veldig at dette faktisk blir tillatt, at alle erfaringene vi burde tatt med oss fra den gang rett og slett blir oversett med begrunnelse av det er så stort behov for boliger i Oslo. Skulle tro det heller var behov for gode, gjennomtenkte boliger med gode oppvekstvilkår, ikke det motsatte. Jeg savner en mer helhetlig byplanlegging, der det tas mer hensyn til gode bokvaliteter og bevaring av grøntområder enn fortjeneste for utbygger.

Kværnerkolonien slik den fremstod på begynnelsen av 1900-tallet

Vi er så heldig å bo i en liten perle i Oslo, nemlig Kværnerkolonien. I 1912 utparsellerte Kværner Brug boligtomtene i Kværnerkolonien til arbeiderne ved bruket. Det var arkitekt Harald Hals (1876-1959) som tegnet de 4 – 5 forskjellige hustypene som ble oppført på boligtomtene i nøktern Jugendstil med hagebypreg. Han sto for utbygging av flere hagebyer i Oslo, blant annet Ullevål Hageby. Utbyggingen fulgte engelsk forbilde, hvor lys, frisk luft og grønne uteområder ble vektlagt. Dette representerte en ideologisk retning som så hagebyer rundt fabrikkene som en modell for et lykkelig framtidssamfunn.

Nå står disse ideologiene for fall. Obos har planer om massiv utbygging som vil legge store deler av området i skygge, både for sollys og utsikt. Får de det som de vil blir det en 30 meters massiv vegg av boliger som vil reise seg foran Kværnerkolonien. Det vil også ramme den lille koselige Kværnerparken, som blant annet er mye brukt av barnehagene i området.

Illustrasjon av utsikten fra Kværnerparken slik den blir hvis høyhusene blir bygd. Sola vil forsvinne bak disse husene tidlig på ettermiddagen.

Vi skal ha en aksjon tirsdag 16. april kl 16 mot denne utbyggingen, og da håper vi at mange møter opp. Både byplanetaten og lokalaviser er invitert og vi skal heise opp ballonger som illustrerer høyden de nye Obos-byggene får, hvis utbyggerne får det som de vil. Noe vi selvfølgelig håper vi kan forhindre, for hvis disse massive husene først bygges, så er det en permanent forringelse av et unikt boligområde som ikke kan tilbakestilles.

Sikre vårtegn

Etter en marsmåned som har vært isende kald til tross for sol og stadig lysere dager, har vårtegnene endelig begynt å dukke opp.

 1. Siste dag i mars var det omsider varmt nok til å sitte ute på verandaen i 2. etg. med bare noen få tepper, jakker og luer på. Det ble tradisjonen tro feiret med sprudlevann. Etter ca tre måneder uten et solglimt bak åsen, er dette veldig etterlengtet!

2. Nesten enda bedre enn det sprudlende er at strikketøyet også kan nytes utendørs. Utestrikking er et av de beste vårtegnene etter min mening. Her er også ullteppe unødvendig. Våren kommer seg jammen fra dag til dag. Her strikkes det Lavender Honey i Wollmeise pure i fargen Igor.

3. Hestehov i grøftekanten er observert.

4. El-sykkelen er ute for sesongen. Den største utfordringen er den bratte, isete bakken utenfor huset. Her måtte broddene på for første gang i år. Tung sykkel og glatte sko er en litt dårlig match. Vel nede på den bare asfalten kunne jeg igjen erfare at el-sykkel er et genialt fremkomstmiddel  med minimalt forbruk av energi, og oppoverbakkene går som en lek.

Regner med at vårtegnene spretter opp rundt om kring over alt framover nå. Ha en fin vårhelg! :)

Barcelona-påske

I år slang jeg meg med på resten av familiens storbyferie. De to foregående årene har jeg blitt hjemme, siden ME og byferie er en ganske dårlig match. Det er likevel litt kjedelig å alltid vinke de andre farvel, så i år skulle jeg være med om jeg så skulle sitte mesteparten av tiden i leiligheten vi leide.

Miró-museet ble besøkt via turistbuss med åpen annen-etasje, en litt kald opplevelse

De er også en stund siden jeg ferierte med begge "ungene", så det fristet også. Seks stykker var vi alt i alt og utstrakt bruk av taxi til severdighetene gjorde det mulig å få sett en god del. Det vil si, de fire ungdommene ble utstyrt med metrobilletter sånn at de kunne farte mer rundt enn det vi gjorde.

Både Miró- og Picassomuseet ble besøkt, og særlig Picasso var en flott opplevelse. Det gjorde det ikke dårligere at det var en garnbutikk noen få skritt bortenfor: All you knit is love. En koselig liten butikk, som jeg glemte å ta bilder av. Det pussige var at de hadde så og si hele Drops-sortimentet i butikken! Det var det mildt sagt overraskende, men ikke så interessant å kjøpe akkurat. Så det ble et nøste Malabrigo sock, som jeg aldri har prøvd og et hespe lokalt Barcelona-garn: Greta and the Fibers lace i merino og silke.

Mens vi ruslet litt rundt i det gotiske kvarteret, kom vi over en smykkebutikk, med det utroligste utvalg av smykker. Hva med dorull- eller appelsinsekkøredobber? eller speilegg-kjede? Artig og anderledes.

Gaudi kommer man ikke utenom i Barcelona og et besøk til katedralen Sagrada de familia var obligatorisk. Vi dro tidlig på dagen for å unngå kø, men den var ganske så lang allerede da vi kom. Heldigvis gikk det forholdsvis radig likevel. Og for en fantastisk katedral! Både utvendig og innvendig var den veldig spesiell og imponerende.

Det var særlig alle de moderne elementene som var unike, de fleste katedraler jeg har sett ble bygd ferdig for mange hundre år siden. Selv om det var slitsomt og mye folk, er jeg veldig glad for at vi slet oss gjennom køen.

Jeg tok sjansen på en tur til Gaudis flotte hus Casa Batllo også på kvelden. En rundtur med audioguide på øret var veldig artig.

En fin tur med fine folk og mange gode opplevelser. Jeg ble mindre sliten enn fryktet, så byferie er mulig med utstrakt taxi-bruk og måltider inntatt i nærmiljø, blandet med mye hvile.

Strikking? Det ble det fint lite av, men det ble det tid til i resten av påsken. De siste dagene ble tilbragt i veldig avslappet hjemmemodus. 

Som hånd i hanske

Omsider har jeg fått gjort ferdig vantene jeg har holdt på med så lenge. Jeg synes jeg har strevd med de vridde rette og vrange maskene så lenge at jeg var sikker på at jeg begynte på disse i høst en gang. I virkeligheten var det visst i januar, så da synes jeg ikke tidsbruken var så verst likevel.

En periode var jeg så lei av vantestrikking at de stod i fare for å ikke bli ferdige i det hele tatt. Heldigvis fikk jeg tatt meg sammen og plundret ferdig alle fingrene med de mange vridde og vrange.

For når jeg først har blitt ferdig, må jeg si meg veldig fornøyd med disse vantene. De er veldig gode på, sitter som støpt, sikkert takket være de tidligere nevnte vridde og vrange. Mønsteret er veldig gjennomarbeidet og alle økningene og også fellingene passer inn i mønsteret, så resultatet er veldig helhetlig og fint.

Var det verdt strevet: Ja absolutt.Strikker jeg de på nytt: Tvilsomt, til det var det for mye jobb. Derfor håper jeg at de varer mange sesonger. Denne vintersesongen ser visst forresten aldri ut til å ende, og det ser ut som det kan bli bruk for vanter både vel og lenge fortsatt.

Fakta:
Mønster: Crème de Noyaux
Garn: Holst supersoft (atter en gang) i fargen Truffle
Garnforbruk: Litt under 50 gram
Pinner: 2.25 (Nye Karbonz-pinner der tuppen løsnet til slutt etter tre vrange sammen x-antall ganger, deretter tilbake til Addi lace-pinnene)
Tidsforbruk: ca 2 måneder
Prosjektside på Ravelry